tirsdag 27. desember 2016

«Du skal jo ha overskudd til å skrive!»

En av de hyggelige tradisjonene med jula, er julekortene (eller aller helst juleBREVENE) man får fra venner og familie. Jeg har i "alle år" sendt en del brev og kort, før om årene alltid håndskrevet til alle, men de siste årene har jeg måttet jukse litt med tekstbehandlet brev som et supplement.

Jeg synes det er veldig hyggelig og egentlig litt nyttig også, å skrive julebrev. Slik får jeg i grove trekk oppsummert hva som har skjedd det siste året, noe som gir meg en nyttig påminnelse om at året faktisk har vært fullt av både erfaringer og opplevelser. Ofte tenker man at der har det gått enda ett år og ingenting spesielt har skjedd, men det har det jo.

En av de hyggeligste passusene fra årets julekort, var fra ei venninne som formante meg om å huske på meg selv, underforstått ikke bruke opp alle kreftene på jobb, for «Du skal jo ha overskudd til å skrive!»
Jeg ble så glad fordi hun må ha forstått hva skrivingen betyr for meg, og jeg kjente - da jeg leste ordene hennes - at hun har så innmari rett! Jeg trenger å skrive for å kunne føle meg som et helt menneske!

La gå at skrivingen "bare" er en hobby, noe jeg gjør på si', men det er viktig for meg å ha i alle fall litt tid og overskudd til det. Slutten av 2016 var det strevsomt på jobb, i tillegg til at det har vært mye som har skjedd i privatlivet i hele år. Derfor har jeg omtrent ikke skrevet noe på flere måneder. Og jeg har virkelig savnet det.
Jeg håper det blir bedre til neste år, slik at jeg ikke i like stor grad har jobben med meg hele tiden, men kan konsentrere meg om helt andre ting når jeg har fri.

Fortsatt god jul til alle som følger bloggen min, og måtte dere alle få et godt nytt skriveår!

onsdag 30. november 2016

Nervøs, men pytt

I dag var jeg innholdet i Litteratur til lunsj på biblioteket hvor jeg jobber. Det var ikke så mange som kom og hørte på, men de som kom var lydhøre og interesserte. Jeg ble uventet nervøs. Vanligvis pleier det å gå over bare jeg har sagt de første setningene og "gir meg over" til innholdet i det jeg skal si. Men i dag varte nervøsiteten til jeg var nesten helt ferdig. Det var uvant og ganske slitsomt.

Innlegget skulle bare vare ca 30 min. Da jeg øvde hjemme slet jeg med å holde meg innenfor halvtimen, mens på biblioteket i dag hadde jeg snakket meg gjennom det meste da det var gått 20 minutter! Enten snakket jeg ekstra fort, eller så fikk jeg skrelt vekk alle digresjoner og tilleggsopplysninger jeg hadde med da jeg øvde.
Men da fikk jeg tid til å lese litt, slik jeg hadde tenkt hvis jeg det ble rom for det. Jeg leste da et utdrag fra Døden på skrivekurs; meningen var å vise at jeg så å si alltid har et snev av humor med i bøkene mine.

Jeg følte selv at det var slitsomt i dag og ikke gikk spesielt bra. Men jeg fikk skryt etterpå, og flere sa det var interessant. Det virket som om flere fikk lyst til å kikke nærmere på bøkene, så da er jeg godt fornøyd. :-)

torsdag 24. november 2016

Litteratur til lunsj

Onsdag skal jeg snakke om bøkene mine på biblioteket "mitt" - Ringerike bibliotek som er arbeidsplassen min.
Det blir spennende!
Jeg har forberedt meg litt i dag, i tillegg til at jeg har jobbet med innlegget tidligere også.
Jeg skal jo snakke om noe jeg kan godt og brenner for, og da er det ikke vanskelig å finne ord. Men man må ha en viss struktur, tenker jeg, og helst ikke holde på mer enn den tilmålte tiden.
I dag ligger det ute informasjon på bibliotekets hjemmeside om arrangementet. Jeg håper noen har tid til å ta lunsjpausa si på biblioteket den dagen, velkommen skal du være! :-)

fredag 18. november 2016

Manus ut på tur

Omsider er jeg ferdig med nøye gjennomlesing av kriminalromanen jeg har tenkt å sende til et par forlag til før jeg gir opp og eventuelt utgir selv.
Egentlig hadde jeg tenkt å skrive ut manuset på papir og sende det til et av de mest ærverdige gamle forlagene her i landet, men så oppdaget jeg et forlag jeg ser på som 'upcoming' og som gjerne tar imot manus på e-post, så da sendte jeg det dit først.
Jeg forsøker å være spent og optimistisk, men kjenner jo at jeg sliter særlig med det siste...

I dag har det vært flott skrivevær her, med regn og sludd, grått og lavt skydekke og litt vind - helt perfekt inne/skrivevær!

fredag 4. november 2016

Døden på skrivekurs på lager

I går kveld kom en hyggelig postmann på døra og leverte en stor og tung eske. Den inneholdt 30 ex av Døden på skrivekurs.
Det er bare halvannen uke siden jeg bestilte bøkene, så trykkinga gikk veldig fort, og resultatet er jeg kjempefornøyd med.

Jeg selger boka for 300,- per stk. Eventuell porto kommer i tillegg.

onsdag 19. oktober 2016

REGNESTYKKER

Mens jeg leser og retter i romanen jeg tenker å sende til enda et forlag for vurdering, planlegger jeg også å trykke opp noen eksemplarer av Døden på skrivekurs. Denne mer rendyrkede kriminalromanen er mulig å kjøpe som ebok på ebok.no, eller som print-on-demand fra lulu.com. Jeg vet at mange foretrekker papirbok framfor å lese på skjerm, og det å bestille på nettet fra utlandet ser mange som uaktuelt.
Derfor har jeg tenkt å be trykkeriet som trykte Nydelig og en halv, om å trykke opp noen eksemplarer av Døden på skrivekurs også, så kan jeg selge videre. Siden Døden på skrivekurs opprinnelig ble gitt ut på Tekstloftet forlag, og ISBN som følger papirboka er til innbundet utgave, ønsker jeg å få den trykt opp som innbundet. Ellers må jeg få nytt ISBN og kanskje pliktavlevere en gang til.

Det viser seg at innbundet utgave koster en god del mer enn heftet utgave, og jeg sitter nå i tenkeboksen for om jeg skal bestille 20 eller 30 eksemplarer - jo flere man bestiller, jo billigere blir stykkprisen, men hvor mange tror jeg at det er reelt at jeg kan få solgt? Og selv om prisen per eksemplar er mindre, så blir utlegget mitt større, jo flere jeg bestiller.
Prisen videre til leseren bør jo også vurderes. Selv om mange anser innbundne bøker som mer verdt og noe de kan betale mer for, finnes det nok en grense for hvor mye man vil betale per stykk.

fredag 23. september 2016

Hva, hvordan og hvorfor jeg skriver

En dato i november  (som jeg uprofesjonelt nok ikke husker akkurat nå) er jeg bedt om å stå for innholdet i Litterær lunsj på biblioteket der jeg jobber, nærmere bestemt Ringerike bibliotek. Jeg fikk selv bestemme overskrift på foredraget, og jeg har valgt å kalle det sånn omtrent "Møt forfatteren Randi Landmark. Hun forteller hva, hvordan og hvorfor hun skriver". Det høres litt mindre stivt ut enn "presentere sitt forfatterskap".

Det er en stund til november, men samtidig vet man jo at tida går fort, så i dag har jeg planlagt innholdet i foredraget. Så har jeg mulighet til å la det modnes og jeg kan eventuelt revidere i flere runder før jeg skal i ilden.

Fremdeles blir det veldig lite kreativ skriving, og det er vel mest fordi jeg ikke har roen inni meg som jeg vet kreves. Og nå har jeg også noe annet som ligger foran i prioriteringene, siden jeg har lyst til å prøve kriminalromanen min hos nok et forlag. Før jeg skriver ut og sender manuset, har jeg tenkt å lese gjennom det igjen - nå er det jo noen måneder siden sist og jeg kan komme til å oppdage noe jeg vil endre.

tirsdag 20. september 2016

16-9-16


Fredag var det femti år siden jeg ble født. Alder er en rar ting,  for selv om den er målbar er den lite håndgripelig, og jeg synes det er veldig rart at jeg nå har levd hele femti år! Selvfølgelig kjenner jeg at jeg har levd en stund, har opplevd og vært med på mye, men samtidig føles det som veldig kort tid siden jeg var f.eks. 30.
På innsiden er jeg vel mye den samme, selv om jeg kan si jeg kjenner meg tryggere på meg selv, og jeg stiller meg mer avslappet til mange ting, tar ikke alt så tungt. Det er vel det som er livserfaring; man vet at mye kan ordne seg, uten at man behøver bekymre seg opp og i mente, ingen vits i å ta sorgene på forskudd.
Selv om jeg skriver at jeg kjenner meg tryggere og alt det, så kan jeg likevel føle meg liten og dum i enkelte sammenhenger, som i «ikke på høyde med situasjonen». Kanskje er det bare bra, for da vil jeg muligens fortsette å være forsøksvis ydmyk og for all del ikke brautende eller besser-wissersk. Ikke i alle sammenhenger, i alle fall.
Jeg skal forsøke å ikke bli sånn at jeg til stadighet gnåler om «Jeg som har levd så lenge vet jo at...», og «Så gammel som jeg har blitt», selv om jeg har hørt meg selv komme med enkelte utsagn  av denne typen i det siste; på jobben er jeg nå en av de eldste, tenk det.
Jeg synes jo ikke at alder er så viktig når det gjelder andre, så da får jeg prøve å tenke sånn om meg selv også.

Jeg er meg, og det er umulig å leve lenge uten å bli eldre. Sånn er det bare!

Overskriften på innlegget i dag: Jeg liker tall med mønster i. Som fødselsdatoen min: 16-9-1966. Det ble ganske fint mønster på datoen min for femtiårsdagen også (i alle fall når jeg korter ned årstallet til -16):
16-9-16.

mandag 5. september 2016

Nok et avslag

I dag fikk jeg omsider svar fra forlaget som har hatt krimromanen min til vurdering siden tidlig i mai (!) i år. Jeg hørte ingenting, purret dem i august, hørte ingenting, purret dem på nytt nå før helga, og i dag kom altså svaret. Og det er som vanlig nei. Denne gangen kan jeg ikke ha hatt noen særlige forventninger, for jeg kjenner ikke at jeg er spesielt skuffet engang. Jeg er egentlig mest irritert over at det kan gå an å bruke så lang tid på å avgi svar!

Siden sist jeg blogget har jeg hatt nok en skrivedag som også gikk bort til tull og vas. Jeg tror problemet nå er at jeg ikke får bestemt meg for hva jeg skal gjøre først, av alle de ulike prosjektene jeg har, og som er på ulike stadium. Det er veldig lenge siden jeg har vært i skaperfasen, jeg har bare lest, flikket og pusset på nesten-ferdige ting. Derfor har jeg tørstet etter å skrive noe nytt, gjerne videre på noe som bare er så vidt påbegynt. Men så har jeg altså ikke greid å bestemme meg for hvilket prosjekt det i så fall skal være. Før neste skrivedag bør jeg ha bestemt meg for det, ellers går vel enda en skrivedag bort til tøys.

Hva gjør jeg med det ferdige manuset jeg nå fikk refusert nok en gang? Hmmmm. Jeg er mildt sagt usikker. Mulig jeg sender det til et annet forlag; det er jo alltid litt spennende å ha et snøre ute, kanskje får man napp. Den som intet våger, intet vinner...

torsdag 25. august 2016

Et sjeldent anfall av skrivesperre

I dag har jeg hatt min første skrivedag på veldig lenge. Helt alene i huset, deilig stille! Gjorde unna dagens husarbeid i en fei og sørget dermed for å rydde plass til noen timer skriving. Været utenfor vinduene var til og med helt perfekt (det vil si overskyet)! Men... Da jeg satte meg til ved PCen hadde jeg ikke retning eller konsentrasjon til å få gjort noe skikkelig. Tabben var kanskje at jeg startet med å gjøre litt research på nettet i forbindelse med en ide jeg har, og da jeg ikke fant noe særlig, bare mistet jeg tråden og klikket meg lenger og lenger ut på viddene. Av dette ble jeg bare trøtt og lei. I et forsøk på å komme i gang med litt skriving, kikket jeg på flere av dokumentene jeg har lagret på PCen vedrørende de ulike prosjektene mine, men greide ikke å finne en tråd å nøste i noe sted. Så i dag har jeg ikke skrevet noen ting, nesten.

Det er egentlig veldig sjelden jeg får slike anfall av skrivesperre. Nesten alltid har jeg et eller annet jeg kan skrive på. Om ikke annet så kan jeg skrive ned noen stikkord, eller lese språkvask/korrektur på noe.

Forventningene til dagen ble ikke innfridd, men det gjør jo ikke så mye. Skrivinga er jo bare hobby; ingen skade skjedd om jeg ikke produserer noe på en stund.
Hvis jeg virkelig var nødt til å bli kvitt skrivesperra, ville jeg nok tatt meg en tur ut. Møtt andre mennesker, gjort noe helt annet. Kanskje tatt en tur i skogen, plukket bær eller noe. For meg dreier det seg nok litt om å kjenne sult etter å skrive, ha lyst til det, rett og slett. Og den kan komme hvis jeg fjerner meg fra tastaturet.

Hvordan er det med deg? Får du ofte skrivesperre, og har du noen gode råd for hvordan komme videre?

søndag 31. juli 2016

SOMMERFERIE


Da er jeg helt på tampen av mine tre ukers sommerferie. Det har vært ganske avslappende, rolige dager, mye lesing, men minimalt med skriving. Hvis man ikke regner med det som skjer i hodet på en, da, for på rolige dager kjenner jeg at tankene får tid og plass til å boltre seg. Det gjør godt å kjenne at hodet fortsatt ivrer etter å jobbe på det viset.
Når hodet jobber, er det gjerne med nye ideer, men det kan også være at tankene gyver løs på ting jeg har jobbet med før, og ikke gjort ferdig. Akkurat nå føles det siste mest nyttig. Jeg føler ikke at jeg trenger så veldig med nye ideer akkurat nå, jeg behøver heller å bli ferdig med noe av det som allerede er påbegynt.

Lesemessig har sommeren vært helt perfekt: Det har vært deilig å kunne fordype seg i andre forfatteres verk. Det inspirerer!

Hvordan er det med deg? Har du hatt en inspirerende sommer?

fredag 1. juli 2016

HOVEDVERK

Som forfatter er jeg så heldig åha en masse ideer. Skuffen (eller lagringsenheten ved siden av datamaskinen) er full av så vidt påbegynte, godt påbegynte og nesten ferdige verk. Mange av ideene er kun fragmenter, men jeg vet at de har potensiale i seg til å vokse, hvis jeg bare har tid til å sette meg ned med dem, kna og fundere og leve meg inn i ideene, og har ro og konsentrasjon til å få dette til.

Da jeg begynte å skrive på tilnærmet fulltid høsten 2006 for en periode på ett år (da startet jeg ett års permisjon fra jobben min) ville jeg først forske på om jeg overhodet KUNNE skrive. Hadde jeg det i meg som skulle til? Ville jeg klare å skape store tekster? Alt som hadde levd i hodet på meg i "alle år", kunne det skapes om til tekst, kunne det bli til bøker?

Ett år holdt for meg til å slå fast at jo, jeg har det som skal til for å kunne skape store tekster. Jeg har god evne til konsentrasjon og innlevelse, og jeg har stor stayerevne når det gjelder å kunne jobbe fram og ferdigstille tekster. Jeg får til å skrive.
Det jeg ikke får til, er å få kontrakt med noe forlag. Til høsten er det snart gått ti år siden jeg startet å sende manus hit og dit, og jeg har enda ikke greid å få noe seriøst forlag til å tenne på mine ideer.

Men kanskje...

I en god stund nå, kanskje fra like etter jeg begynte å skrive mer sammenhengende, eller kanskje enda før, har jeg lagt planer om en helt spesiell roman som jeg vil skrive. Jeg har bevisst valgt å vente med å utarbeide ideen i særlig grad, for jeg ville først øve meg masse, og får visshet om at jeg er blitt skikkelig god til å skrive.
Etter å ha gitt ut seks romaner tror jeg at jeg har øvd nok. Jeg tror jeg med hell kunne gått løs på denne ideen nå. Ei god venninne av meg, som også er forfatter, sa allerede for flere år siden da jeg fortalte om denne romanen jeg planla, at hvorfor vente? Hvorfor ikke bare gjøre det nå? Ifølge henne burde jeg ikke vente.
Nei, hvorfor venter jeg egentlig fortsatt? Kanskje fordi jeg frykter at jeg tar feil. Kanskje blir ikke romanen noe bra. Kanskje får jeg ikke stoffet til å leve. Kanskje blir det bare en fiasko. Sannhetens øyeblikk kan være skummelt...

Hva er så ideen jeg tror kan bli et hovedverk i mitt forfatterskap?
Det dreier seg inspirasjon fra livshistorien til en virkelig person, ei kvinne som har levd, et helt alminnelig menneske, men som jeg tenker levde et innholdsrikt liv, med flere meget dramatiske innslag. Livet hennes er en roman verdt.
Jeg har begynt å gjøre litt research om henne og tiden hun levde i, men jeg bør gjøre mye mer av den slags for å kunne skrive en troverdig historisk roman.

Det er vanskelig å få satt av veldig mye tid til skriving i det hele tatt akkurat nå, men med litt mer struktur i hverdagen burde det kunne gå? Ellers må jeg si jeg føler meg heldig som har slike gode ideer jeg kan jobbe med; det må vel ses på som et luksusproblem at jeg har litt for mange...

Hva med deg? Har du mange ideer, mange baller i luften? Kan noe av det ses på som et hovedverk?

søndag 19. juni 2016

Hva nå?

«Nydelig og en halv» er ikke noe nyfødt, lite barn lenger, så den kan overlates til å seile mer sin egen sjø. Naturligvis burde jeg jobbet mer for å selge boka til flere, men jeg er ikke avhengig av å selge så mye, så jeg orker ikke stresse med det; jeg liker ikke å selge og er heller ikke noe flink til det.
Fokuset mitt er å komme videre med skriveprosjektene mine, så hva skjer på skrivefronten framover?

Jeg har nevnt på bloggen en kriminalroman jeg laget en ny slutt på. Manuset på denne sendte jeg for en måneds tid siden til et forlag, og venter på svar. Fra forlaget har jeg ikke engang mottatt en foreløpig melding om at manus er mottatt, og jeg blir litt sånn: Skal jeg spørre om manus er kommet fram, eller er det å mase? Samtidig synes jeg det er litt uproft av forlaget å ikke svare, siden jeg skrev spesielt i e-posten min at jeg ønsket en tilbakemelding om at manus var kommet fram. Jeg antar at de har mottatt manuset, men ikke sendt meg noe foreløpig svar av en eller annen ubegripelig grunn. Jeg har nemlig sendt manus til dem før, heller ikke da ga de noe foreløpig svar selv om jeg ba om det.
Jeg lar det drøye et par uker til, så spør jeg hvordan det går. Hvis jeg får nei fra dem, som jeg selvfølgelig forventer etter alle de nei-ene jeg har fått, kommer jeg enten til å sende til et annet forlag, eller jeg gir ut boka selv på den måten jeg nå har funnet ut fungerer fint for meg; det vi kan kalle hjemmefødsel! ;-)

Mens jeg venter er jeg i gang med å lese og rette opp i en novellesamling jeg skrev for noen år siden. Disse novellene har ligget lenge uten at jeg har sett på dem, så nå finner jeg mye jeg kan rette opp i - ser jo på dem med friske øyne når manuset har hvilt så lenge.
Novellesamlingen er også prøvd mot en del forlag, men jeg begynner å skjønne at noveller vil jeg i alle fall ikke nå inn til noe velrenommert forlag med. Så novellesamlingen har jeg så å si bestemt meg for å gi ut som e-bok, kanskje i løpet av høsten/vinteren? Jeg har også fått en ide fra en annen forfatter som driver med egenpublisering; han har gitt ut noveller enkeltvis som e-bok. Da koster hver novelle bare litt, som en 20-kroning, for eksempel. Kanskje det kan være noe folk kan tenke seg å kjøpe? Det blir jo litt som et moderne skillingstrykk, det. :-)

torsdag 16. juni 2016

STILLHET


Skogens ro
Vi lever i en hektisk verden. Vi kan knapt dra en snartur på butikken uten å putte lommene fulle av mobiler og duppeditter, bare i tilfelle noen skulle behøve å få oss i tale mens vi er utenfor heimen noen minutter. Man vet jo aldri! Det kan være at noe ekstremt viktig skjer mens man er ute – som man ikke bør vente ti minutter på å få vite eller ta tak i.

I dag kom jeg løpende bak ei dame i skogen; hun jogget og snakket i telefonen samtidig. Sikkert praktisk, det å kunne gi beskjeder/ta viktige samtaler samtidig med at man får dagens trimdose. Men neppe bra for hjertet at hun overhodet ikke hørte at det kom noen bakfra; hun skrek hjerteskjærende og rett ut idet jeg passerte henne, for hun skvatt selvfølgelig himmelhøyt. Faktisk ble jeg litt fælen selv, slik hun skrek. Unnskyld damen, at jeg skremte deg, men jeg kunne ikke gjøre noe med det der; jeg hadde høyere fart enn deg og fulgte samme sti. Og du hadde neppe hørt meg om jeg hadde skreket «Løype!», heller. (Hadde nemlig ikke så mye pust, var sliten.)



Du verden så travle vi er, alle sammen. Så det er vel ikke merkelig at det blir stadig mer utbredt at man må gjøre minst et par ting om gangen, som: Prate i telefon mens man er ute og triller barnevogna, lufter bikkja eller sitter på bussen på vei hjem. Du har sikkert snudd deg noen ganger du også, lurt på om det var deg det ble snakket til. Eller du har undret: ER det virkelig en telefon han eller hun snakker i? Eller er de så skjøre i nøtta at de snakker med seg selv? Sikkert er det at de ikke sjenerer seg for å dele det utsøkt interessante de snakker om i telefonen, med hvem som helst de måtte ha i nærheten. Det er ikke bare korte beskjeder om poteter som skal settes på, skal jeg si deg. Det er lange haranger om håpløse ektemenn og vrange tenåringsbarn, sykdom i familien og sladder av alskens kategorier.



Men tilbake til dette med lyden vi må ha med oss hele tiden: Det er ganske vanlig å se folk som hører på musikk mens de er på joggetur i skogen. Jeg har hørt noen begrunne det med at de ikke orker å høre seg selv pese. Uff nei, et sånt tegn til liv er jo bare disgusting.
Men synd for dere, altså. Hvis du løper med ørepropper som guffer på med lyd av et eller annet slag, så kan du ikke høre fuglesang eller vindsus, og heller ikke den joggeren som kommer opp bak deg. Så da må du bare ta de sjokkene du får, hver gang det kommer noen bakfra med høyere fart. Og virkelig nærhet til naturen kan du jo bare fortsette å savne.


På løpetur i skogen har du endelig sjansen til å ha det relativt stille rundt deg, du kan sanse livet som omgir deg, høre trærnes løv som suser i vinden, kanskje en gjøk som galer langt borti lia, kanskje et dyr som braser i skjul gjennom buskaset ved siden av stien, kanskje suset fra elva et stykke unna, kanskje en fugl som plutselig skvetter opp med et høyt KRA. Eller du kan høre deg selv; pusten din, pulsen din, eller tankene som spretter lekent omkring i hodet ditt.

Jeg liker stillhet. Stillheten er innbydende; til å hvile i, eller tenke og fantasere i.

torsdag 26. mai 2016

Umulig å leve av å være fulltidsforfatter i framtida?

Ingvar Ambjørnsen uttaler i dagens Aftenposten at «Tiden for forfattere som meg er over».
Han mener utviklingen i bokbransjen har gjort det vanskeligere enn før for forfattere å kunne leve av å være fulltidsskribenter.
Det er interessant og overraskende at dette kommer fra en veletablert, kjent forfatter, til og med litt myteomspunnet(?), (som man har teori om kan være gunstig for boksalget), som har opplevd suksess og høye salgstall gjennom en lang karriere. Man skulle jo tro at han har tjent penger så det holder.
Han sier det ikke rett ut, men det ligger vel mellom linjene at forlagene stikker av med en for stor andel av inntektene på bekostning av forfatterne. Som de jo i prinsippet lever av.

Er det bare Ambjørnsen som har høyt forbruk, eller er det tilfelle at selv forfattere med gode salgstall sliter med å få endene til å møtes? Jeg undres. Sikkert er det at forlagsbransjen stadig mer framstår som en bransje jeg ikke kan forstå meg på.



mandag 16. mai 2016

Salg av Nydelig og en halv

Nå har jeg bestemt meg for å ta Nkr 100,- per eksemplar av Nydelig og en halv; et rundt og fint tall, lett å huske :-)

Hvis kjøper bor langt unna, så jeg må sende boka i posten, kommer porto i tillegg. (75 Nkr).

Jeg har ikke så mange eksemplarer liggende, men kan trykke opp flere hvis etterspørselen blir stor. Du kan sende meg en e-post eller melding på Facebook hvis du ønsker å kjøpe.

Nydelig og en halv er på 269 sider, og dette er min sjette roman, tro det eller ei.

Om handlingen:
Stine anser seg først og fremst som karrierekvinne.
Selvfølgelig skal hun ha mann og barn en gang, men det haster ikke.
Men så fyller hun 35 på samme tid som den siste av
hennes tre gode venninner gifter seg, og plutselig innser hun at det haster med å finne mann hvis det ikke skal bli for sent.
Venninnene hennes er heldigvis fulle av gode råd om hvordan hun skal finne drømmemannen, for Marte fant sin Tom da hun så over beholdningen (lette blant gamle flammer), Ragna møtte Alexander på fjelltur, og Cecilie sjekket opp Stein
 på nettet. Stine bestemmer seg for å forsøke metodene de andre har hatt suksess med…

torsdag 12. mai 2016

De første tilbakemeldingene


Huttemegtu, som tida flyr! Fire uker siden forrige innlegg; det føles da vitterlig ikke så lenge siden?
Det har vært en veldig travel periode på biblioteket i det siste, siden vi har lagt om til RFID-teknologi. 60.000 enheter skulle "brikkes"; nå nærmer vi oss 50.000. Alt som sto inne da vi stengte for 14 dager ble merket, men nå må alt materiale som var utlånt tas. Vi limer inn en liten radiobrikke, og så må denne programmeres med unik identifikasjon og alarm - det betyr at hver eneste bok, CD eller film må behandles, og etterpå skal den tilbake på riktig plass i samlingen. Som du forstår er det mye jobb!
På grunn av ekstra jobbing og styr, har jeg ikke hatt overskudd til å tenke skriving eller boksalg eller noe som helst den siste måneden. Men det skal bli mer av det i tida framover, håper jeg.

Siden sist har jeg fått de første tilbakemeldingene på boka mi. De er udelt positive, og det gjør veldig godt å få litt ros, det innrømmer jeg gjerne! :-) En kunde på biblioteket, som jeg kjenner litt, sa hun virkelig hadde kost seg med boka mi, og det varmet å høre. Det er akkurat det jeg ønsker; at folk skal hygge seg med boka.

Jeg har også fått faktura fra trykkeriet, og ble gledelig overrasket. Jeg skal tenke gjennom saken enda en stund rundt hvor mye jeg skal ta per eksemplar når jeg selger videre, men det kommer ikke til å bli avskrekkende dyrt. Jeg ønsker i alle fall at utleggene mine dekkes, og gjerne kan jeg tjene litt per solgte eksemplar også.

torsdag 14. april 2016

To esker fylt med Nydelig og en halv

For litt siden kom postbilen og leverte to tunge pappesker fra 07 media, eller www.07.no. Dagens reklame, men da vet dere hvor jeg har fått trykket boka mi ;-)

Jeg fikk en kommentar på det forrige innlegget, som gikk på at 50 ex, det var da virkelig et mikroskopisk opplag! Men da jeg bar de to TUNGE eskene inn på gjesterommet hvor jeg sitter og skriver, så er jeg litt glad for at jeg ikke bestilte flere i samme slengen. Bøker er tungt og bøker tar plass!
Jeg har enda ikke fått faktura, så jeg venter litt med å begynne å sende ut til de som har bestilt, samt markedsføre mer aktivt at jeg har noe å selge.
Jeg fikk jo et regnestykke da jeg ba om tilbud, men forventer nærmest at det kan komme på noen plusser her og der. Derfor venter jeg til jeg har sett helt sikkert hva jeg skal betale for gildet.
Ved tanken på at folk etter hvert skal gå i gang med å lese boka, kjenner jeg at det kiler litt nervøst i magen...

mandag 11. april 2016

Et mikroskopisk opplag

I dag fikk jeg svar fra trykkeriet, uten at jeg behøvde å purre. Hurra! :-)
Omslagets forside blir rettet, slik at navnet mitt blir satt med litt større skrift, og sentrert under tittelen. Det er jeg veldig godt fornøyd med.

Trykkeriet kommer til å sende to eksemplar til Nasjonalbiblioteket i pliktavlevering, så nå kan jeg nok være helt sikker på at jeg har å gjøre med et profesjonelt trykkeri. Ikke at jeg var i tvil fra før, heller.
Porto jeg fikk oppgitt for å sende 50 ex hjem til meg, var aldeles ikke avskrekkende, så da bestilte jeg like godt 50 stk. Et søtt, lite opplag, kan man si.

Og det aller mest fantastiske, er at leveransen sannsynligvis kommer til å være hos meg i løpet av uka! :-)

Så snart bøkene er i hus og jeg har fått faktura slik at jeg sikkert vet alle utgiftene, skal jeg regne litt på hvilken stykkpris jeg skal ta for å unngå underskudd. Og så kan jeg gå litt mer aktivt ut til venner og kjente og ta imot bestillinger.

onsdag 6. april 2016

Prøvetrykk av «Nydelig og en halv»


Her holder jeg prøvetrykket
i hånda mi. Forsiktig, så ikke alle
arkene skal ramle ut...
Mandag fikk jeg pakke levert på døra; det var prøvetrykk av boka mi. Jeg sto egentlig på farten ut, men tok meg tid til å rive opp pakka og ta vidunderet i øyesyn.

Arkene er ikke limt fast i omslaget; det hele var bare holdt sammen med strikk, så dette er med rette et "prøvetrykk", man har ikke laget et prøveeksemplar som ser ut som en ordentlig bok.

Jeg ble litt overrasket over størrelsen på teksten inni boka, men dette tar jeg som lærdom uten å gå for å gjøre noen endring nå i innspurten.
En annen gang skal jeg nok velge større fonter. Heldigvis er fonten jeg valgte en som er godt leselig, og trykken er skarp og tydelig, så folk skal nok klare å tyde skriften, selv om de har blitt alderslangsynte, slik jeg selv er blitt.

Jeg syntes også at forfatternavnet ble litt lite og plasseringen virker tilfeldig. Derfor har jeg spurt trykkeriet om dette kan endres uten altfor mye bry; da vil jeg gjerne ha navnet mitt flyttet til sentrert under tittelen, og i litt større fonter.
Et tilfeldig valgt oppslag
Jeg sendte tilbakemelding til trykkeriet dagen etter, men har ikke fått noe svar foreløpig. Jeg hadde også noen spørsmål om trykkeriets andel av pliktavleveringen til Nasjonalbiblioteket, og jeg lurer på om trykkeriet kan anslå hvor mye det vil koste i porto om jeg bestiller et visst antall eksemplar.

Jeg har det jo ikke travelt, så jeg avventer litt; det er helt greit for meg om trykkeriet tar seg av mer presserende oppgaver før de tar for seg mitt ubetydelige, lille oppdrag. Men hvis jeg ikke har hørt noe i starten av neste uke, kommer jeg til å purre.


onsdag 30. mars 2016

Siste nytt om trykt utgave av «Nydelig og en halv»

Omtrent slik ser baksiden på boka ut,
uten tekst.
Før påske sendte jeg for- og bakside til bokomslaget, sammen med teksten i PDF-format, til trykkeriet. I første omgang for å få tilbakemelding på om det kunne brukes slik det var.
Fikk tips om at sidetallene måtte midtstilles eller gjøres ulikt på par- og oddetallssider, ellers ville annethvert sidetall forsvinne i bretten. Det var enkelt å fikse.
Men så mente han på trykkeriet at oppløsningen på bildene var for dårlig, og jeg forsøkte å få opp tallet på dpi, men jeg antar utgangspunktet rett og slett var for dårlig; jeg fikk det i alle fall ikke til.

Forleden dag sendte jeg bildene på nytt, rensket for tekst, og da trykkeriet satte inn teksten, blir i alle fall den skarp. At bildet blir litt kornete tror jeg ikke gjør som mye, det vil si: Nå vil det bli laget et prøvetrykk av boka, og da får jeg se hvordan det arter seg i virkeligheten.

Mens jeg venter på å få se resultatet, må jeg tenke gjennom hvor stort opplag jeg etter hvert skal bestille. Når jeg vet eksakt hvor mye jeg skal betale i oms og moms, må jeg også regne litt på hva hvert eksemplar skal koste for de som ønsker å kjøpe av meg.
Jeg går ikke aktivt ut for å innhente bestillinger enda; venter nok med det til regnestykket over kostnadene er mer kjent.

lørdag 12. mars 2016

Snart påske

Snart påske. Det er da man pleier å komme i kriminelt
humør, ikke sant?

Når det gjelder arbeidet med å få til trykt utgave av Nydelig og en halv, har det ikke skjedd en tøddel siden sist. Jeg venter på svar fra trykkeriet; jeg sendte PDF av teksten, sammen med forside og bakside av omslaget til en bestemt person i trykkeriet.
Det er samme person jeg har hatt kontakt med helt fra jeg ba om prisoverslag på jobben og han har normalt vært kjapp med å svare meg hver gang jeg har sendt en e-post. Jeg antar han enten er syk eller har ferie, men hvis jeg ikke har hørt noe i løpet av starten av neste uke, er det mulig jeg sender en liten purring.
Det jeg ønsker nå er at han skal se på det jeg har sendt. Kanskje er det greit nok sånn, kanskje har han innspill på noe jeg bør gjøre annerledes. Jeg er spent på å høre.
Jeg har det jo ikke travelt med dette prosjektet, ting får bare ta den tiden de tar.

Mens jeg venter, har jeg tatt fram en kriminalroman jeg har nevnt på bloggen tidligere. Jeg fikk positive tilbakemeldinger fra et forlag om at dette var skikkelig spennende, bortsett fra slutten. Vanligvis lytter jeg ikke så altfor nøye når folk sier noe om verket mitt, når de likevel ikke vil gi meg avtale og samarbeide om utgivelse; da pleier jeg fremdeles å følge mitt eget hode. Men akkurat denne gangen syntes jeg det var noe fornuft i innspillet, så jeg har nå skrevet en ny slutt. Det har vært utfordrende: Å ta fram historien, rive slutten i fillebiter og prøve å sy den sammen på en ny måte, det har ikke vært lett. Men nå er jeg ganske fornøyd, faktisk.

Opprinnelig tenkte jeg selvpublisering av denne romanen også, men nå lurer jeg på om jeg skal forsøke ett stakkars lite forsøk til, på å få romanen antatt av et anerkjent forlag. Det kan ikke skade, tenker jeg. Jeg har vært så inderlig lei av den biten der; tenkt at jeg aldri vil prøve igjen å sende et manus til forlag, men man skal aldri si aldri, og det er alltid mulig å bygge opp nytt håp.

torsdag 10. mars 2016

PLIKTAVLEVERING

Da boka mi var klar for salg på ebok.no, gjorde jeg min plikt som egen utgiver og avleverte ett eksemplar av eboka mi til Nasjonalbiblioteket.

Det er nemlig slik at om du gir ut bok som ebok, holder det å avgi ett eksemplar. Hvis du gir ut trykt utgave, består pliktavleveringen av fem eksemplar fra utgiver, mens trykkeriet skal avgi to.

Pliktavleveringen er regulert i egen lov: Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument.


Hensikten med loven er - i følge Regjeringen.no: «... å tryggja avleveringa av dokument med allment tilgjengeleg informasjon til nasjonale samlingar, slik at desse vitnemåla om norsk kultur og samfunnsliv kan verta bevarte og gjorde tilgjengelege som kjeldemateriale for forsking og dokumentasjon.»

søndag 6. mars 2016

Boka er født!

Nå ligger boka mi i ebok.no
Sist jeg la ut ebok til salg (Døden på skrivekurs) på ebok.no, fikk jeg en e-post etter fila var lastet opp og før den ble lagt ut til salg. Når jeg tenker tilbake, så var det nok helst fordi noe manglet på at jeg hadde gjort jobben helt som jeg skulle... Samme det. Jeg ventet uansett på tilsvarende melding denne gangen. Men da jeg ikke hadde hørt noe før helga, gikk jeg inn og kikket på ebok.no i dag tidlig, og da lå jo boka mi der, helt plutselig! Litt rart å ha født en bok uten å vite eksakt tidspunkt for hendelsen, men det er mye rundt denne bokutgivelsen som føles litt uvirkelig og hastig. Selv om det ikke har gått fort i det hele tatt, fødselen har tvert imot tatt lang tid. Men ofte kjennes det kanskje ut som det går veldig fort den siste biten fram mot utgivelse. Litt som en vanlig fødsel; når det meste av kroppen er ute, så kommer resten med et plopp.

Det gjenstår enda litt pusling med manuset før jeg kan sende det til trykking, kanskje får jeg anledning til å jobbe med dette i dag. Jeg må også tenke litt på om jeg skal gjøre noen PR-framstøt utover det å legge ut informasjon og link på facebook og på bloggen. Kanskje jeg skal ta kontakt med lokalavisa? Jeg ser jo at de skriver om andre lokale forfattere uansett om de har et anerkjent forlag i ryggen eller ikke.
Jeg kan også høre om bokhandelen vil ta inn noen eksemplarer av boka. Kanskje bør jeg også foreta en registrering av bestillinger på forhånd, for å finne ut hvor mange eksemplarer det er fornuftig å få trykt. Beslutninger, beslutninger!

Hvis du ønsker å lese et utdrag fra Nydelig og en halv, så kan du trykke på fanen øverst på bloggen.


torsdag 3. mars 2016

Loddet er kastet!

I dag gjorde jeg ferdig de siste rettelsene i Nydelig og en halv, etter å ha lest den siste korrekturen på mobiltelefonen...
Jeg vet at jeg vanligvis ikke leser nøye nok på skjerm, men en såpass liten skjerm skjerper faktisk sansene, så jeg bestemte meg bare for at dette fikk holde. Jeg oppdaget i alle fall en hel del småting jeg ville endre, så det tyder jo på at jeg ser stort sett det jeg skal se.

Videre i dag plundret jeg litt med å konvertere fila til epub-formatet; vet ikke om det er den nye PC-en min som er for smart eller hva; plutselig ville word-fila bare åpne seg i konverteringsprogrammet, ikke i Word, til jeg skjønte at jeg skulle velge "Åpne i..." og ikke bare "Åpne". Jeg ble litt stressa da jeg begynte å frykte at jeg hadde mistet utgangspunktet for hele utgivelsen, nemlig siste versjon av manuset i word-format.

Jeg gjorde også noen små endringer i siste liten på forsidebildet. Jeg valgte en variant som var litt mørkere rød og satte tittel og forfatter i andre fonter enn de jeg opprinnelig hadde valgt. Det var kanskje mest for forandringens skyld, i tillegg til at jeg ønsket fonter som var godt leselige i det lille formatet som kommer opp når du blar i e-bok-hylla på for eksempel ebok.no.

Nå har jeg nettopp lastet opp fila i ebok.no, og venter på godkjenning. Jeg vet ikke hvor lang tid det kan ta, men så fort boka er godkjent ligger den faktisk ute og tilgjengelig for salg!

Det kjennes som om innspurten ble litt i hurten og sturten, men nå ville jeg bare bli ferdig!
Det kan være det er igjen en liten feil her og der som jeg ikke oppdaget i siste korrekturen, men det får bare være.
Nå skal jeg jobbe litt for å få den trykte utgaven i boks, og da er banen klar for å begynne å jobbe med noe annet. Aller mest lyst har jeg til å skape ny tekst, men det kan hende at jeg skal gi ut en roman til i år; et manus jeg har liggende og har jobbet med i flere år og i mange runder.
Det er jo også noe med å se ferdige resultater av det man har puslet med i årevis...

torsdag 25. februar 2016

Ny metode for korrekturlesing

Her er ei side fra boka mi,
vist i Ibooks
Sist jeg blogget antydet jeg at det kan gå en måneds tid før Nydelig og en halv er klar for e-bok-utgivelse. Da tenkte jeg at jeg skulle skrive ut manuset på papir, for jeg vet at jeg leser mye mer nøye på papir enn på skjerm. Det tar jo litt tid, for skriveren jeg har tilgang til hjemme er ganske treg. Så noterer man nitid underveis i lesingen, og til sist må rettelsene tastes inn i word-fila som utgjør manuset.

Jeg antydet en måneds tid fordi jeg ikke vil legge noe press på meg selv, og faktum er at jeg har ikke mer enn kanskje en halv dag per uke til rådighet til skriveprosjekt nå for tida. Da går en måned fort, selv for å få utført i seg selv ganske små oppgaver.

Men nå har jeg funnet ut at jeg gjør et forsøk på å droppe papirutskrift, og likevel få et greit resultat. (Og sparer tid og penger.) Jeg tester nå en ny metode for korrekturlesing, nemlig å lese manuset på mobiltelefonen!
Det høres sikkert helt idiotisk ut, men det virker så langt som det fungerer ganske greit for meg. Den lille skjermen gir meg mulighet til å se nærsynt på én og én liten bit av teksten, og samtidig kjennes det som en ny måte å se teksten på, og følgelig også enklere å se på den med et nytt blikk. Jeg har oppdaget en del feil, i alle fall, og er nå kommet ca halvveis i manuset.

Så fort jeg er fornøyd med siste korrektur, konverterer jeg word-fila til epub-format, laster opp og sender til ebok.no. Sist gikk det ganske fort å få verket godkjent der, så nå ser det ut som utgivelsen kan være realisert om ei uke eller to.


lørdag 20. februar 2016

Klar til å lese siste korrektur

Valgfrie former er fint, men sørg
for å være konsekvent
gjennom hele manuset!
I dag har jeg hatt en fin lørdag! Kjempefint innevær og noen timer helt for meg selv i huset. Da kunne jeg vie meg til skrivingen, bare avbrutt av noen raske turer ned på vaskerommet for å sette på vaskemaskin eller henge opp klesvask.

I går kom jeg til slutten av Nydelig og en halv, siste finlesing og flikking. I dag har jeg gått gjennom lista jeg har notert meg underveis, med ord jeg skulle søke opp og sjekke om jeg har brukt konsekvent gjennom hele manuset. Det dreier seg om verb som kan bøyes på ulike måter, og substantiver som kan være han- eller hunkjønn. Valgfrihet er fint, men det gjelder å være konsekvent gjennom hele manuset.

Nå er det i første omgang e-boka jeg gjør klar. Jeg passer på at riktig ISBN til denne utgaven er oppgitt i boka. Jeg kom også på at sidetall er unødvendig/feil å ha med i e-boka, så de tok jeg ut igjen.
Romanen er nå konvertert til PDF, slik at jeg enkelt kan skrive ut og gå i gang med den siste korrekturen. Ja, nå håper jeg virkelig det er siste korrektur! Av og til, for eksempel når jeg er ute og går tur, kan jeg plutselig komme på ting jeg tenker at jeg kanskje ikke burde skrive slik, kanskje ikke engang ta med, og er jeg nå bombesikker på at jeg har sjekket alt jeg burde sjekke!?
Jeg pleier vanligvis ikke å ha problemer med å sette strek, tenke at nå har jeg presset sitronen. Men denne gangen kjenner jeg kanskje at jeg har slitt litt med å se når streken skal og bør settes. Det kan nok ha sammenheng med at jeg har store opphold mellom hver gang jeg kan sitte med manuset; da mister jeg litt følelsen med hvor langt jeg har kommet, og ramler litt ut av det jeg ønsker skal være stemningen i fortellingen.

Hvor lang tid kommer siste korrekturlesing til å ta, tro? Jeg er redd det kan gå enda en måned tid før jeg er helt klar og kan sende epub-formatet til ebok.no.

torsdag 18. februar 2016

Pristilbud på trykking og andre forberedelser til bokutgivelse

Det er en stund siden jeg har lagt ut noe på bloggen, så her er en liten oppdatering. Jeg har kommet et godt stykke videre i gjennomgangen av Nydelig og en halv, men det har tatt tid. Ting går ikke fort når man går med museskritt...
Det har rett og slett ikke vært mulig å prioritere skriveprosjektene høyere denne siste tiden; sånn er bare livet av og til!

Hjemmekontoret har gjennomgått en oppgradering siden sist. Den stasjonære PC-en jeg hadde begynte å bli treeeeg; bare å starte den tok tid, det ble gjerne sånn at jeg skrudde på PC-en og gikk for å ordne et eller annet i huset (som regel dreide det seg om å lage en kopp kaffe...) mens den gjorde seg klar. PC-en begynte uansett å bli en del år gammel, så det var greit å investere i en ny før den plutselig kunne finne på å ta kvelden. Nå har jeg fått en liten bærbar PC som omtrent ikke tar noe plass. Den er veldig lekker og lett, og utrolig stillegående. Selv om jeg ikke har jobbet spesielt mye med skrivinga utenfor hjemmekontoret, så har jeg nå muligheten!
Til PC-en har jeg fått en dockingstasjon slik at jeg kan bruke stor skjerm og godt tastatur til den, samt koble opp den eksterne harddisken der jeg har alle bildene og dokumentene mine lagret.
Det er alltid litt strevsomt å bytte utstyr, men nå er det endelig plassert på en funksjonell måte, og slik at kontoret føles ryddig og hyggelig. Godfølelsen er viktig!

Når det gjelder bokutgivelsen kan jeg fortelle at jeg i fjor innhentet tilbud fra et trykkeri; hva skulle de ha for å trykke opp et lite opplag av Nydelig og en halv? Svaret jeg fikk gjorde at jeg fant det mulig å realisere romanen også som papirbok.
Jeg innhentet tilbud fra et annet trykkeri nå nylig, og siden det er lenge siden jeg fikk det første tilbudet, må jeg spørre på nytt; tipper prisene er skrudd noe opp siden tilbudet ble sendt meg i fjor.
Jeg spurte et tredje trykkeri også, men de har ikke svart på en uke, så da er kanskje denne typen småoppdrag uinteressante for dem. Jeg sitter med en liste over flere jeg muligens kan kontakte, men jeg tror ikke jeg skal bruke mer tid og krefter på dette; nå har jeg uansett to å velge i.

I dag sendte jeg søknad til ISBN-kontoret hos Nasjonalbiblioteket, og de leverte veldig kjapt denne gangen. Jeg har allerede fått tildelt ISBN til den trykte utgaven, så nå er det bare å gjøre boka klar, egentlig...
Jeg håper jeg i løpet av våren skal være klar til publisering, men med museskritt vet man aldri - ting kan fort ta mye lengre tid enn man tror. Trøsten er at så lenge man går i riktig retning, kommer man i alle fall nærmere og nærmere målet!

mandag 18. januar 2016

Drømmen om å debutere

I Aftenposten i dag sto en artikkel om alle skrivefrø i landet, som ønsker å debutere:
http://www.aftenposten.no/kultur/Tusenvis-drommer-om-a-debutere-8322061.html

Forlagsredaktør Christian Kjelstrup i Aschehoug sier han tror det kan være til hjelp å ha et kjent navn, om man ønsker å oppnå utgivelse på et anerkjent forlag.
Ja da, det er jo det jeg har trodd hele tiden; er du kjent for noe i Norge, enten du er politi litt høyt oppe i systemet, profilert politiker, skuespiller eller tidligere programleder i NRK, så står nok forlagsdørene litt mer på klem for deg, enn om du aldri har figurert i media og ikke er kjent for noe som helst.

Én vei å gå, for oss som ikke er kjendiser, kan jo være å ta forfatterutdanning; skal man tro det man leser i artikkelen, så er forlagene litt mer lydhøre for det du har å bringe til torgs, om det står på CVen din at du har forfatterutdanning fra for eksempel Skrivekunstakademiet.
Men jeg tror dette er bare én mulig vei, og for litteraturen er det nok sunt at ikke alle går den veien. Jeg tror det er fint at enkelte går opp helt sin egen vei. Det er forskjell på oppdrettslaks og villaks...


torsdag 14. januar 2016

Ler av mine egne vittigheter

Januar er snart halvgått. Endelig har jeg hatt en rolig dag hjemme og har fått sittet flere timer med Nydelig og en halv. Selv om det er bare 2-3 måneder siden jeg la vekk dette manuset, kjenner jeg at jeg har fått opparbeidet tilstrekkelig avstand til teksten til å se med "nytt" og kritisk blikk. Jeg må jo ha fått avstand, når jeg blir overrasket over ting jeg har skrevet, måten jeg har formulert meg, og må flire litt for meg selv over vittighetene... (Vittighetene som florerer. Det var reklamen ;-) )

Å skrive kan føre med seg en del overraskelser. For det første kan teksten ta en helt annen retning enn man hadde sett for seg i utgangspunktet; det skjer jo særlig for den som lar intuisjonen få utfolde seg.

For det andre kan man altså bli overrasket når man tar fram igjen en "gammel" tekst. "Har jeg skrevet dette? Hi-hi, den replikken var jammen meg gøyal." Eller: "Det var jo en fin formulering. Hm. Kan nesten ikke skjønne at det er jeg som har skrevet det der?"

Og for det tredje har jeg opplevd å oppdage ting jeg har skrevet om, ute i den virkelige verden. Personer jeg har diktet opp, bare sett for meg, eller mennesker jeg bare har fornemmet personligheten til i en tekst, kan jeg komme til å møte i det virkelige liv.
Eller det kan være en gjenstand: I Svaldal-bøkene diktet jeg for eksempel opp en nærmest selvlysende oransje lue som Ola Skogbøen ynder å gå rundt med. Hodeplagget var inspirert av ei lue jeg hadde selv som barn. Tror du ikke - bare noen dager etter at jeg introduserte lua - at jeg møtte en ung gutt som hadde sånn lue! Man kan forklare det med at kanskje hadde jeg likevel sett den lua på den unge gutten tidligere, bare sånn halvt bevisst, slik at jeg ikke egentlig "noterte meg det".
Men jeg tror ting man skriver om eller dikter opp, kan bli virkelighet. "Det kan gå troll i ord", er det jo noe som heter.

Hva med deg? Hender det at teksten din lever sitt eget liv og du får følelsen av å miste litt kontroll? Er det i så fall deilig eller skremmende?
Hender det at du ler overrasket av tekster du skrev for lenge siden, eller blir imponert av en flott formulering? Eller har du opplevd at ting du har skrevet om plutselig dukker opp i ditt virkelige liv?

fredag 1. januar 2016

Godt nytt skriveår!

Året som nå nettopp er tilbakelagt var ikke egentlig et godt skriveår for meg. I alle fall var det ikke spesielt produktivt; det kom ingen utgivelser fra meg i 2015, og jeg produserte heller ikke særlig mye ny tekst.

Det skyldes i hovedsak at jeg har hatt mindre tid og overskudd til skrivingen enn hva jeg kunne ønsket. Med 80 % jobb, familie (med alt det genererer av husarbeid og oppfølging av ulike slag) og egne hobbyer i tillegg til lesing og skriving, ble det vanskelig å få ryddet rom og funnet roen jeg behøver når jeg skal skrive.

Det jeg har hatt tid og overskudd til, er å ta fram gamle, halvferdige tekster, finlese, flikke og redigere disse.

Etter å ha prøvd et manus hos noen forlag og som vanlig bare mottatt avslag, bestemte jeg meg for å gi ut romanen Nydelig og en halv som e-bok. Jeg er min egen språkvasker og korrekturleser – ikke optimalt, men jeg stoler på at jeg med erfaringene jeg har etter fem tidligere utgivelser, vil klare den biffen. (Jeg gjorde det samme for kriminalromanen Døden på skrivekurs, og jeg tror ikke den står nevneverdig mye tilbake for de andre utgivelsene mine.)
Jeg har søkt og fått tildelt ISBN til boka. I søknaden antok jeg utgivelse i desember 2015, men fant senere ut at jeg måtte utsette; romanen var ikke helt klar for fødsel enda. Nå har manuset fått hvile en stund, snart skal jeg ta det for meg igjen og begynne nok en nitid gjennomgang, der jeg særlig skal stramme inn, forenkle, slik at språket flyter enda bedre.

Etter først å ha tenkt bare e-bok-utgave, penset tankene over på om det kunne være mulig å realisere prosjektet også som papirbok, og etter å ha gjort noen spredte undersøkelser ser det absolutt ut til å være mulig.

Å ha sluttet med å sende manus til forlag er en stor lettelse! Jeg gir blaffen i om bøkene mine så å si ikke selger; for meg er det nå viktigst å få landet de prosjektene som svirrer i lufta. Nå er det for mange av dem, de forstyrrer meg. Jeg har kjent at det er vanskelig å begynne på noe nytt, virkelig gå inn i nye prosjekt med hele hugen, så lenge jeg har så mange halvferdige og nesten-ferdige manus som på sett og vis henger over meg.

At jeg ikke vil sende flere manus til de veletablerte forlagene, kan sikkert fortone seg som å ha gitt fullstendig opp. Man kan nok se slik på det, men aller mest handler det vel om at jeg har mistet troen på at de og jeg noen gang kommer til å være på samme bølgelengde hva gjelder litterær smak.


I 2016 ser jeg fram til å kunne se kanskje ett eller to bokprosjekt i havn. Om det går ganske knirkefritt med Nydelig og en halv, har jeg et manus til en kriminalroman jeg også kunne tenke meg å publisere på samme måte; som e-bok og et miniatyropplag til glede for spesielt interesserte.

Måtte 2016 bli et produktivt og lærerikt år for både deg og meg. Godt nytt skriveår!