fredag 21. oktober 2011

Bokkjøp

Jeg følger en del andre bokbloggere og observerer at flere – med en blanding av stolthet og skam? – kaller seg bokshopoholikere.
Jeg skriver jo i headingen til Pervoluto – bokbloggen min – at jeg låner de aller fleste bøkene jeg leser, på biblioteket. Jeg kan følgelig ikke kalle meg en bokshopoholiker, med et unntak når det gjelder – nettopp, du har gjettet det! – SKRIVEBØKER.

Jeg har alltid vært fascinert av de blanke boksidene – de jeg selv kan fylle med hva det skal være. Og det finnes veldig mye lekkert. Noe av det er såpass eksklusivt og kostbart at jeg nøyer meg med å kikke, men av og til kommer jeg over et godt tilbud, og da slår jeg til.

Siste nyvinning fant jeg i Trondheim, da jeg var der på besøk forrige helg. Omslaget forestiller en Penguin books-utgave av en av mine favorittbøker – Stolthet og fordom = Pride and prejudice av Jane Austen. Inni boka er det linjerte, blanke ark. Boka fikk jeg for 39,- kroner, tror jeg det var, så den kunne jeg ikke la være å ta med meg hjem.

Når alt dette er sagt, så er jeg ikke null-handler av bøker ellers. Men jeg nøyer meg med å kjøpe bøker det er noe ekstra ved – enten de er av en yndlingsforfatter, eller det er bøker jeg har lyst til å lese flere ganger. Og jeg kjøper gjerne bøker og gir bort i gave – bøker er alltid fint å gi bort, synes jeg.

tirsdag 18. oktober 2011

Ting tar tid

Bokutgivelser gjør i alle fall det. Og som jeg har vært inne på i tidligere blogginnlegg, synes jeg det er riktig at det skal ta litt tid å lage bok, særlig når vi har kommet til den kritiske fasen. Teksten skal modnes, bearbeides og få tid til å sette seg skikkelig.

I forrige uke sendte jeg «Pengetrøbbel» til forlaget, så nå er forhåpentligvis konsulenten min i gang med å lese og lete etter feil og mangler. Før jeg sendte manuset fra meg lette jeg etter det samme, for n’te gang.
Dessuten måtte jeg altså skrive om en del av plottet, siden jeg hadde gjort en feil som endret forutsetninger for flere av scenene i boka.

Forlagsredaktøren sier at «Pengetrøbbel» skal komme ut i god tid før påske 2012. Dersom jeg går ut fra at det går ca seks måneder fra boka ble antatt og til den foreligger ferdig trykt - slik det har gjort for de to første bøkene mine, vil det bli utgivelse i midten eller slutten av mars.

onsdag 12. oktober 2011

Om research - og kunsten å vite når man ikke vet

Det skal visstnok finnes i alle fall to hovedgrupper man kan dele forfattere inn i: De som liker research, og de som (av)skyr det.

Det er ikke det at jeg direkte misliker research, men det er heller ikke det jeg aller helst vier tid til. I alle fall ikke mens jeg er midt inne i en kreativ prosess og ordene strømmer – da vil jeg aller helst bli sittende ved tastaturet uten å bli avbrutt av noe.
Men når et manus først blir antatt, må man selvfølgelig sikre kvaliteten. Og det er da jeg begynner å gjøre grundigere research. At man ikke har tatt researchen tilstrekkelig alvorlig eller gjort det skikkelig helt fra starten, kan dessverre straffe seg…
I forbindelse med siste gjennomgang av Pengetrøbbel, før forlaget starter på sin jobb, fant jeg ut – ved å spørre en i politiet – at jeg hadde latt politimennene velge en framgangsmåte på et åsted som ikke var sannsynlig. Dermed måtte det en god bit av grubling og omskriving til, for å vri plottet inn i et akseptabelt spor.

Man kan ta seg dikteriske friheter mange ganger, men når man velger å ta med krimplott, synes jeg man bør gjøre dette så sannsynlig og riktig som mulig. Særlig når man velger å la politifolk stå for oppklaring av saken – de har klare spilleregler de må følge. Det er annerledes om man velger journalister og privatdetektiver som helter – litteraturen har mange eksempler på at de handler etter eget forgodtbefinnende – bryter seg inn i hus for å lete etter spor, banker opp folk når de skal ha dem til å snakke. Det er metoder politiet – heldigvis – ikke kan benytte seg av!

Jeg antar at de færreste forfattere – selv de helt på toppen – har folk i omgangskretsen som de kan spørre om å lese hele manuset og sjekke ut for eksempel alt som står vedrørende politiarbeid – er det korrekt og/eller realistisk? Research må nok for det aller meste bygge på at forfatteren stiller spørsmål om det h*n er usikker på. Da må man vite når man ikke vet nok – det i seg selv kan faktisk være en utfordring!
Jeg håper nå at jeg har funnet alle momenter jeg burde ha spurt om, og jeg håper også at jeg for neste bok spør på et tidligere stadium om ting jeg er usikker på – da blir jeg kanskje spart for en del større omskrivinger. Man lærer så lenge man lever!