lørdag 20. februar 2016

Klar til å lese siste korrektur

Valgfrie former er fint, men sørg
for å være konsekvent
gjennom hele manuset!
I dag har jeg hatt en fin lørdag! Kjempefint innevær og noen timer helt for meg selv i huset. Da kunne jeg vie meg til skrivingen, bare avbrutt av noen raske turer ned på vaskerommet for å sette på vaskemaskin eller henge opp klesvask.

I går kom jeg til slutten av Nydelig og en halv, siste finlesing og flikking. I dag har jeg gått gjennom lista jeg har notert meg underveis, med ord jeg skulle søke opp og sjekke om jeg har brukt konsekvent gjennom hele manuset. Det dreier seg om verb som kan bøyes på ulike måter, og substantiver som kan være han- eller hunkjønn. Valgfrihet er fint, men det gjelder å være konsekvent gjennom hele manuset.

Nå er det i første omgang e-boka jeg gjør klar. Jeg passer på at riktig ISBN til denne utgaven er oppgitt i boka. Jeg kom også på at sidetall er unødvendig/feil å ha med i e-boka, så de tok jeg ut igjen.
Romanen er nå konvertert til PDF, slik at jeg enkelt kan skrive ut og gå i gang med den siste korrekturen. Ja, nå håper jeg virkelig det er siste korrektur! Av og til, for eksempel når jeg er ute og går tur, kan jeg plutselig komme på ting jeg tenker at jeg kanskje ikke burde skrive slik, kanskje ikke engang ta med, og er jeg nå bombesikker på at jeg har sjekket alt jeg burde sjekke!?
Jeg pleier vanligvis ikke å ha problemer med å sette strek, tenke at nå har jeg presset sitronen. Men denne gangen kjenner jeg kanskje at jeg har slitt litt med å se når streken skal og bør settes. Det kan nok ha sammenheng med at jeg har store opphold mellom hver gang jeg kan sitte med manuset; da mister jeg litt følelsen med hvor langt jeg har kommet, og ramler litt ut av det jeg ønsker skal være stemningen i fortellingen.

Hvor lang tid kommer siste korrekturlesing til å ta, tro? Jeg er redd det kan gå enda en måned tid før jeg er helt klar og kan sende epub-formatet til ebok.no.

4 kommentarer:

  1. Hei!
    Jeg kjenner meg igjen i usikkerheten du beskriver rundt det å sette punktum, og det å måtte starte korrekturen litt forfra etter et lengre opphold fra manus. Men det er godt å være inne i selve drivet med manusarbeidet, og kjenne på at det fungerer og faktisk mye mer enn det også :-) Lykke til i fortsettelsen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar!
      Ja, det kan være vrient å sette strek; si at nå er jeg ferdig. Man finner jo alltid mer man kan rette, etter å ha tatt pause fra manuset en stund, men til slutt er det bare småpirk, og da er vel egentlig boka klar til å se dagens lys. Ekstra vrient er det selvfølgelig å være helt alene om å gjøre boka klar; hadde jeg hatt en konsulent til å hjelpe meg, hadde vi vært to om å vurdere når boka er klar for utgivelse.

      Slett
  2. Hei! Er overbevist om at du gjør en grundig jobb! Når manus er klart så regner du med ennå en måneds jobb? Skummelt å sette punktum for tidlig, ja men er du heeelt sikker på at dette blir siste gjennomgang?:) Kan tenke meg at dette med å sette strek er litt annerledes i samarbeid med en redaktør, men nå har jo du erfaring fra å komme i mål med flere manus, så du kjenner nok når tiden er der.
    De valgfrie ordene er litt pyton synes jeg. Ofte er de snkk om å finne den folkelige og mest brukte varianten, og det er ikke alltid like lett. Men å være konsekvent er nok viktig, ja. Håper du ikke finner flere sånne ord på din siste gjennomgang ;) Kos deg med innspurten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar!
      Joda, jeg gjør nok en grundig jobb :-) Bibliotekarer - i alle fall de som sysler mye med katalogisering - er kjent for å være pirkete og nøye... ;-)
      Jeg var kanskje litt upresis i innlegget mitt; jeg mener jo ikke at jeg skal sitte en måned til og jobbe med siste korrekturen - jeg mente det kan ta en måneds TID før jeg har manuset klart til publisering som e-bok. Jeg anslår at jeg jobber en halv dag per uke med skrivingen min.
      Nå i dag ser det imidlertid ut for at jeg kan publisere tidligere, men det kan jeg komme tilbake til i neste bloggpost.
      Ja, valgfrihet kan være en utfordring. Jeg opplever ofte at jeg er inkonsekvent gjennom et langt manus; noen ganger foretrekker jeg litt radikale former, andre ganger er jeg skikkelig konservativ. Uten hjelp utenfra, kan det også være vrient å oppdage nøyaktig hvor man sliter med å være konsekvent. Nå har jeg arbeidet meg ferdig med fire manus tidligere, da jeg har brukt konsulent, så jeg mener jeg er ganske obs på hvilke feller jeg har for vane å ramle i.
      Til spørsmålet ditt om jeg er helt sikker nå, på at dette er siste runde, så vil jeg svare ubetinget ja. Jeg kjenner at manuset nå kan bikke mot overarbeidet, om jeg ikke våger å slippe det.

      Slett