onsdag 23. juni 2010

«Lystløgneren» har kommet fra trykkeriet

Det er noe med noen skiløpere. Det er noe med klokkeslettet fem. Det er noe med ei hengebjørk...


I dag fikk jeg et trykkferskt eksemplar av «Lystløgneren» i posten. Da regner jeg med at det bare er snakk om dager eller timer før alle som har forhåndsbestilt får boka hjem til seg.

Jeg har gledet meg og vært spent – jeg har lengtet lenge etter dette øyeblikket!
Når jeg får boka i hånda slik, er jeg først opptatt av å sjekke at alt ser greit ut – at ikke innmaten er satt opp-ned i permen, at det ikke er feil i vaskeseddel eller på omslaget for øvrig.
Alt ser bra ut, men jeg er fremdeles fryktelig spent. Hva kommer dere lesere til å synes?

Mens jeg venter på dommen kan jeg more meg med å søke på ordene ”Lystløgneren Randi Landmark” i google, og se om jeg får noen treff…

onsdag 9. juni 2010

«Lystløgneren» er sendt til trykkeriet



I dag fikk jeg beskjed om at «Lystløgneren» er sendt til trykkeriet. Jeg fikk omslag og materie tilsendt fredag morgen og brukte helga til å lete opp småfeil og uheldige orddelinger.
Vaskeseddelen jeg hadde laget i hastverk – da boka skulle presenteres i forlagets katalog tidligere i år – var jeg ikke fornøyd med, så den fikk jeg formulert litt annerledes.

Poenget med vaskeseddelen, eller «teaseren», er å gi en potensiell leser kort informasjon om hva slags bok h*n står med i hånda. Vaskeseddelen må derfor være informativ, uten at den røper for mye av handlingen, samtidig som den skal være en appetittvekker.
Jeg ønsket for «Lystløgneren» å fortelle at vi er tilbake i fjellbygda Svaldal, og at vi får møte igjen Hallgrim og Marie. Samtidig ville jeg si noe helt kort hvilken sak politiet skal få å jobbe med.

Det er ikke lett, men til slutt endte jeg opp med denne versjonen:

«Det er vår i fjellbygda Svaldal, der Marie og Hallgrim
har innledet et lovende kjærlighetsforhold.
På lensmannskontoret får Hallgrim tips om mistenkelige aktiviteter
i Vestfjellet nattestid, men er tipset til å stole på? Tipseren,
Eva Styrbakk, er tidligere kjent av politiet som
durkdreven lystløgner…
Det viser seg snart at det foregår litt av hvert i
fjellheimen, og med ett befinner både Hallgrim
og Marie seg midt i begivenhetenes sentrum.
Lystløgneren er en uavhengig fortsettelse av Vårløsning (2009)»

Til dere som venter på boka: Jeg regner med at boka er ferdig trykt og i distribusjon om et par uker!

torsdag 3. juni 2010

Et tenkt intervju II



Det nærmer seg bokfødsel – det kan ikke være snakk om mange dagene nå, før Lystløgneren går i trykken. I forrige uke hadde du en skikkelig nedtur. Har du lyst til å fortelle om det?
Det kom til en slags diskusjon mellom konsulenten og meg, der jeg syntes det virket som om vi ikke delte syn på hvor langt vi var kommet i prosessen med boka. Jeg mente at vi nærmet oss ferdigstillelse, mens hun tydeligvis mente at jeg enda hadde stort forbedringspotensiale i teksten, om jeg bare gikk gjennom boka ekstra nøye. Jeg mente jeg hadde presset sitronen ved å ha gått gjennom manus utallige ganger, også før konsulenten var inne i bildet. Jeg mener også at når man gjør en slik jobb, så må man forsøke å sette seg en deadline, og til slutt må man våge å sette strek og si: Bedre enn dette blir ikke denne boka. Randi skriver ikke bedre enn som så.
Jeg så altså for meg at vi var ved ”siste finish”, mens konsulenten ikke var helt med på det. Jeg hadde i en tidligere e-post bedt henne om en ca dato for når boka ville være klar, det svarte hun at hun ikke kunne gi meg.
Noen ganger tåler jeg kritikk dårligere enn andre ganger, og forrige uke var tydeligvis et tidspunkt jeg var skikkelig hårsår. Jeg kjente det som om selvtilliten bare gled av meg, jeg følte meg som en idiot, helt ute av stand til å bedømme egen tekst.

Jeg lurer på om du har sagt en gang før, at det ikke nytter å være hårsår i dette gamet?
Nei, man må tåle kritikk. Konstruktiv kritikk er det som gjør at du kan komme videre med ting og bli flinkere. Jeg tenker på meg selv som en forfatterlærling, og da må jeg tåle korrigeringer, at folk som kan faget påpeker feil jeg gjør, uten å begynne å grine eller miste lysten til å skrive mer. Det gjelder å holde fokus: Konsulenten og jeg jobber mot samme mål – nemlig at boka mi skal bli best mulig.
Men jeg har funnet ut at jeg må gi meg selv lov til å bli molefonken og lei meg innimellom. Og selvfølgelig er det viktig å være sta og si konsulenten imot der man virkelig er uenig.
Prosessen fra boka er antatt til den er trykt er en prøvelse for forfatteren – det tipper jeg det er uansett om du før har skrevet ei eller hundre bøker. Motstanden og kritikken fra konsulenten føles iblant massiv, og de rosende tilbakemeldingene er få eller ikke-eksisterende. Derfor kjenner jeg at jeg tørster etter at boka skal bli ferdig, slik at jeg skal få en håndfast bevis for at jeg kan greie å lande et prosjekt. Og jeg tørster etter endelig å få noen positive tilbakemeldinger – slik jeg opplevde det med Vårløsning, er mange alminnelige lesere i utgangspunktet og av natur velvillige og positive. Det er en sann gledesrus når den trange fødselen er over, boka tyter ut til verden, møter lys, glede og alt det gode livet kan ha å by på.



Sammenligningen med en fødsel har noe for seg?
Ja. Stadig mer, jo mer jeg tenker og filosoferer over det. Unnfangelsen, selve ideen klekkes lett og nesten umerkelig og i alle fall smerteløst. Svangerskapet er langt, komplikasjoner kan oppstå – det er alltid spenninger rundt det der. Og så kommer uvegerlig fødselen i all sin gru. Den kan gå fort og glatt, men vanligere er det med smerter, blod, oppkast og tårer. Følelsen av at nå orker jeg ikke mer. Jeg hørte en gang ei fortelle om en fødsel – den fødende syntes smertene var uutholdelige og det virket ikke som det var noen ende på elendigheten. Til slutt sa hun, oppgitt: ”Nå går jeg!” Hun ville ikke mer, men hun måtte. En fødsel kan du ikke delegere til andre, og du kan ikke gå etter halvveis fullføring. Man må stå løpet ut.

Orker du nå tanken på å sette flere bøker til verden? Det er bare så vidt jeg tør å spørre…
Ha-ha! Jeg er svanger med mange bøker til. I den virkelige verden finnes det et valg som heter abort, men det føles uaktuelt foreløpig. Jeg er fortsatt ivrig, har fremdeles skrivekløe og kommer til å stå på et stykke til. Du får bare følge med og se hva som skjer!