torsdag 24. september 2015

ISBN i boks og korrekturen går sin gang

Lesebriller er et godt og nødvendig
hjelpemiddel i min alder...
For et par blogginnlegg siden fortalte jeg at jeg søkte om å få tildelt ISBN til boka jeg skal gi ut som ebok. Allerede dagen etter fikk jeg svar, og ISBN for «Nydelig og en halv» er klart!
978-82-690151-0-2 er de magiske tallene.

I brevet fra ISBN-kontoret fikk jeg også informasjon om hvor ISBN skal gjengis på verket, og det var nyttig.
Jeg ble også informert om pliktavleveringen. Jeg kjenner godt til den fra før, og er glad for at det for meg som utgiver av e-bok, holder å sende bare én kopi av boka til Nasjonalbiblioteket.

Nå har jeg skrevet ut alle de 307 sidene og er godt i gang med den grundige korrekturen man må ta avslutningsvis før utgivelse. Det er mulig jeg skal ta enda en slik gjennomgang etter den jeg er midt oppi nå, men det bestemmer jeg meg for senere.

Jeg valgte å konvertere word-fila til pdf, etter først å ha blokkjustert teksten. Så skrev jeg ut slik at jeg får to sider per ark. Skriften blir liten, men det gir meg en "bokfølelse" å se teksten på den måten. Jeg får også et godt overblikk; jo større teksten er, jo mer nærsynt synes jeg at jeg ser på den.
Nå er jeg et sted i prosessen der jeg helst må se teksten litt på avstand. Det er selvfølgelig mest i overført betydning, men det kan faktisk hjelpe om det er en fysisk avstand også. Det nytter ikke å ligge med nesa nedi teksten nå, selv om jeg selvfølgelig skal ha et blikk for detaljene. Nå er det på en måte helhetsinntrykket som teller, samtidig som jeg er oppmerksom på at alle detaljene skal spille opp om ideen, den røde tråden, kort sagt helheten. Med det i mente kan man for eksempel finne småbiter man kan stryke.

Jeg finner en del å rette opp i, men ikke avskrekkende mye. Og det varierer hvor mye det er på hver side. Enkelte sider blir nå ganske fulle av merknader og overstrykninger, mens andre får passere uten at jeg finner noe å endre.

torsdag 17. september 2015

Mellom Camilla Läckberg og Jojo Moyes!

I dag fikk jeg se en statistikk over de mest populære e-bok-titlene i Opplandsbibliotekene denne sommeren.
Jeg må si det var overmåte overraskende og hyggelig å se at jeg havnet på 5. plass med Døden på skrivekurs, og i så godt selskap, da! Camilla Läckbergs Løvetemmeren på plassen over meg, og Jojo Moyes med Den ene pluss en på plassen under meg.

Dette var statistikk til å bli glad av!

onsdag 16. september 2015

Søknad om tildeling av ISBN-nummer

I dag har jeg sendt inn søknad til Nasjonalbiblioteket om å få tildelt ISBN-nummer til Nydelig og en halv.

Søknadsskjema fant jeg på nettet; det er ulike skjema for utgivere som har blitt tildelt ISBN før, og for utgivere som ikke har gitt ut noe før.
Her finner du skjema for nye utgivere: http://www.nb.no/baser/isbnforlag/isbnskjemany.html

Det var overraskende enkelt å fylle ut. Jeg må oppgi hvor mange utgivelser jeg har planer om de nærmeste årene, og jeg oppga 1-10.
Jeg måtte også oppgi tittel og forfatter på første planlagte utgivelse, samt utgivelsesdato. Jeg synes det er litt vanskelig å si hvor mye jobb som gjenstår før jeg er klar til utgivelse, men jeg tok sjansen på at jeg er klar til 1. desember i år.

søndag 13. september 2015

Konvertering til epub

Skjermdump av menyen i Calibre
Som nevnt i tidligere blogginnlegg skal jeg gi ut den neste romanen min som ebok. For å konvertere til epub-formatet hadde jeg først tenkt å hyre noen til å gjøre det for meg, men så ser jeg at flere mener dette er så enkelt at man kan gjøre det selv. Da må jeg jo bare prøve!

Etter råd fra en som har prøvd seg fram litt, har jeg lastet ned et gratisprogram fra nettet. Det heter Calibre og ser ut til å ha en grei brukerprofil. Programmet er lastet ned uten problemer, og det er mulig å velge norsk hjelpespråk.
Jeg har allerede forsøkt meg litt på konvertering, og jeg fant fort ut at .doc-filer ikke lar seg konvertere. Jeg har en gammel versjon av word og dermed er de aller fleste filene mine .doc-filer. Her må jeg enten oppgradere eller trikse og mikse litt, for .docx-filer går veldig greit.
Jeg har også forsøkt å konvertere en liten pdf-fil; det gikk også, men jeg synes det gikk mye saktere med pdf, og dette var bare snakk om et dokument på 1 side. Så best er det kanskje å gå via docx.
Det blir spennende å prøve å konvertere større dokumenter senere, og se om det tar "vinter og vår", eller om det også går ganske fort og smertefritt.

Den konverterte fila kan jeg enkelt sende fra Calibre til e-posten min, slik at jeg siden kan åpne epub-fila på mobil eller iPad og teste om fila ser grei ut.

Programmet kan også konvertere til en rekke andre filtyper, blant andre MOBI, som er formatet Kindle leser.

torsdag 10. september 2015

Ferdig med nok en nøye gjennomlesing av «Nydelig og en halv»

Nå er jeg akkurat ferdig med nok en nøye gjennomlesing av «Nydelig og en halv». Har kuttet litt, skrevet om her og der, rettet opp feil jeg oppdaget. Blant annet oppdaget jeg at to karakterer i boka plutselig skiftet navn underveis...
Neste skritt på veien blir å ta en utskrift. Å lese på papir fungerer for meg på den måten at jeg leser enda mer kritisk og nøye, og klarer å luke ut enda mer rusk i maskineriet.

Mens jeg leste gjennom nå, noterte jeg meg noen ting jeg må tenke gjennom og ta stilling til om jeg vil gjøre om. Jeg har det i bakhodet mens jeg leser på papir, så får vi se.
Hvis jeg ikke finner veldig mange feil ved neste gjennomlesing, begynner jeg å tenke på teksten som ferdig. Finner jeg veldig mange feil, blir jeg nok fristet til å legge teksten vekk noen uker, før jeg leser gjennom enda en gang.

Hvor mange ganger jeg har lest gjennom og luket? Det vet jeg ikke eksakt. Sikkert 10-20 ganger. Hver gang finner jeg noe å rette på, men det blir mindre for hver gang.
Jeg synes ikke man skal lese kritisk gjennom og plukke på teksten altfor mange ganger. Til slutt blir teksten loslitt og overarbeidet. Det gjelder å sette strek før man har ”gått for langt”, sette strek mens man enda har godhet for teksten man har skapt.


Siden jeg skal stå for publiseringen selv, får jeg ikke hjelp til å se teksten utenfra. Men de fleste skribenter greier å se teksten sin utenfra til en viss grad, og kan til en viss grad bedømme egen tekst objektivt – det er en treningssak. Og det er viktig med god tid, slik at man i perioder legger teksten helt vekk, får mulighet for å glemme den litt. Når man så tar teksten fram igjen, kan den oppleves som ny og frisk, og man kan få tanker a la: ”Har JEG skrevet dette!?”

Jeg kjenner at jeg svinger mellom tvil og tro på prosjektet. For det meste har jeg tro på at historien er fin, men av og til tenker jeg: ”Skal jeg virkelig gi ut dette? Tenk om jeg bedømmer helt feil, tenk om det er bare møl?” Det er vel noe av det viktigste og vanskeligste når man er alene om å skape, bedømme, finslipe og endelig sluttstille en tekst – evnen til å bevare troen på at dette har noe for seg, at dette er liv laga.