fredag 27. mars 2020

Hva har du i bokhylla?

Da har det gått to uker siden Norge stengte ned. Bibliotekene stengte også, bare noen få har gitt tilbud om utlevering av materiale; kall det gjerne take-away-bibliotek. Bokhandlene på nett får visst mange bestillinger i denne korona-tiden, for folk trenger bøker. Noen holder på med studier, da sier det seg selv at de trenger bøkene. Mens andre er kroniske bokormer og bare må ha ei, eller gjerne flere bøker de kan la seg oppsluke av.

Jeg er så heldig at jeg jobber på bibliotek, så jeg har hatt den frynsegoden at jeg kunne ta med en hel del hjem derfra.
Men jeg har også mye i hyllene her hjemme! Og det har kanskje du også? For min del er det nå kanskje tid for endelig å lese den tykke biografien om Ernest Shackleton, skrevet at Roland Huntford, som jeg kjøpte på et antikvariat for en del år siden, men som bare har blitt liggende fordi jeg hele tiden har nye bøker fra biblioteket som går foran; de har jo begrenset lånetid.
Eller kanskje det er tid for å lese noe om igjen? Beatles av Lars Saabye Christensen har jeg allerede lest to eller tre ganger, men det hadde vært hyggelig med et gjensyn. Eller hva med Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset? Jeg var så ung da jeg leste den. Den gjorde inntrykk da, men ville sikkert gjøre et helt annet inntrykk nå som jeg er voksen.

Hvordan er det med deg? Har du gravd fram noen godbiter fra eget lager i disse dager?
Å lese er noe jeg alltid gjør mye av. Nå som livet er så annerledes for oss alle, og mange er urolige til sinns, så er det godt med ei bok som virkelig engasjerer. Da glemmer man seg selv og det som plager, kan leve seg inn i andres skjebner, rett og slett drømme seg vekk en stund.
Lesing vil jeg anbefale uansett, men spesielt nå.

lørdag 21. mars 2020

Medisin mot uro

Nå har det gått en drøy uke siden Norge stengte ned. Veldig mange kjenner usikkerheten prege livet akkurat nå, og usikkerheten gjør oss urolige. Vi trenger tålmodighet, og vi trenger håp og tro.
Jeg regner meg selv som en tålmodig person. Det kan være noe ved personligheten min, men jeg har også måtte lære meg tålmodighet, eller jeg kan si at jeg har fått anledning til å trene tålmodigheten min.
Det gis situasjoner og perioder i alles liv, tror jeg, da man er nødt til å ta en dag om gangen, en time av gangen, et minutt av gangen. Det er best å ikke tenke så mye på i morgen eller i går; ikke tenk på neste uke eller neste måned, men vær til stede i nået og gjør det beste ut av akkurat det øyeblikket du er i nå.

Det er naturlig å kjenne uro for situasjonen vi er i. Ingen vet hvordan korona-viruset vil spre seg, eller hvor lang tid det vil ta før vi kan vende tilbake til en noenlunde normal hverdag igjen. Bedrifter vil gå konkurs, mennesker vil miste jobben. Friheten vi er vant til å ha, til å kjøpe hva vi vil, reise hvor vi vil, kan vi komme til å miste. Men vi er med på denne stengingen av samfunnet i håp om å redde menneskeliv.

Jeg leste en oppfordring et sted om å skrive dagbok fra denne tiden vi nå er inne i, siden den er - som jeg nevnte i forrige innlegg - historisk.

Å skrive kan være å samle tankene. Å skrive kan være å sortere, skape orden i kaos. Å skrive kan være å trene tålmodigheten sin, finne roen. Å skrive - som å lese - kan gi adspredelse og trøst.

lørdag 14. mars 2020

HISTORISK

Norge er nå i en situasjon som er historisk. For å hindre spredning av korona-viruset er skoler og barnehager stengt, kun helsepersonell som må på jobb får oppholdstilbud til sine barn. Virksomheter som samler mennesker i mengder er stengt; kulturinstitusjoner som bibliotek og museer, kulturhus, kinoer, i tillegg til treningssenter, badeanlegg og restauranter. Alle som bor i Norge er nå berørt på en eller annen måte. Om ikke på annen måte, så i alle fall når du går på butikken og finner hyllene med doruller, hermetikk og mel rensket tomme av hamstrende. Du merker nå at Norge befinner seg i en unntakstilstand.
Folk som kommer tilbake fra utenlandsreise settes i karantene i 14 dager. Det er ønskelig at vi reiser minst mulig nå, og i alle fall ikke til utlandet.
Mange har tenkt at "Nå passer det fin å reise på hytta, der er det skiføre og fint å være!", men kommunene med mange hytter vil ikke ha store mengder folk dit. Ikke nå. Så vi gjør best i å holde oss hjemme. Og er vi ute blant folk fordi vi må, så skal vi holde minst en meter avstand til andre. Om vi må hoste, skal vi helst gjøre det i et papirlommetørkle som vi hiver etterpå. Har vi ikke det for hånden, skal vi hoste inn i albukroken. Og det er viktig å vaske hendene sine.
Har du eldre slektninger eller venner med kroniske plager,  skal du ikke avlegge dem et besøk akkurat nå, da korona-viruset kan være svært farlig for dem om de skulle bli smittet.

Man merker at folk er urolige. Folk hører hva myndigheten sier, men de følger ikke nødvendigvis rådene som blir gitt. Vi er informert om at det vil være nok mat til alle, så sant folk unnlater å hamstre. Det som skjer, er at enkelte ikke stoler på dette, men hamstrer store mengder hermetikk og tørrvarer for å sikre seg. Det kan hende de tenker at de skal handle inn for en lang periode, slik at de slipper å oppsøke butikken der det jo er ganske mange mennesker samlet nå om dagen, men jeg tror ikke det er det som ligger bak. Det er en form for panikk som griper om seg. Er du i butikken og ser hvordan folk fyller handlevognene, så er det jo fort gjort å tenke at "Hm. Her blir jo hyllene tømt for både det ene og det andre, slik folk handler. Sikkert lurt at jeg også tar med litt ekstra!"
Jeg ser at enkelte butikker har innført begrensninger, kun tre av samme vare per kunde.
Kanskje de også burde innføre begrensning på hvor mange samtidig kunder de slipper inn i butikken? Det kan bli ganske tett mellom reolene enkelte tider av dagen. Da jeg var innom butikken torsdag ettermiddag etter jobb, var det veldig fullt der jeg pleier å handle. Jeg så at folk fylte handlevognene like mye som de gjør før påske, da butikkene skal holde stengt et par dager og folk skal ha familieselskap hver dag i påska. Så ja, folk hamstrer. Enda det er frarådet av hensyn til fellesskapet.

Mange blir engstelige i denne unntakstilstanden. At så strenge tiltak settes i kraft gjør at vi forstår at det er alvor. Og leser man løssalgsaviser eller følger nyhetskanaler er det ikke måte på hvor mye dystert stoff som presenteres. Personer som sliter psykisk i utgangspunktet, kan komme til å få det veldig tøft i denne tida. Jeg håper de skjermer seg selv fra de mest høyrøstede dommedagsvarslene, og heller innhenter nøktern informasjon fra Folkehelseinstituttets hjemmeside, eventuelt følger med på nyhetssendingen på NRK, men det holder sikkert med én oppdatering per dag, hvis man kjenner at man blir engstelig av det man leser og hører.

Disse historiske dagene er en historie vi kunne vært foruten. Men det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg håper vi klarer å stå sammen gjennom prøvelsene, vise solidaritet og medmenneskelighet, og komme styrket ut på den andre siden. Og forhåpentligvis med færrest mulig syke og døde av korona-virus.