søndag 15. mars 2015

Forfatteryrkets bakside

Torsdag i forrige uke møtte jeg tilfeldig en forfatter jeg har veldig sansen for.
For en gangs skyld overvant jeg sjenansen min, gikk bort og presenterte meg og fikk slått av en hyggelig prat.
Forfatteren jeg møtte er utgitt av et såkalt seriøst og anerkjent forlag, men han fikk tydelig fram at livet som forfatter er langt fra rosenrødt av den grunn!

På den ene siden kjenner jeg at det er fint å kunne dele frustrasjon også med forfattere som må sies å være vel etablert, sammenlignet med hva jeg (ikke) har oppnådd etter flere års hardt arbeid og panisk hold-motet-oppe-tenking.
På den andre siden ser jeg at jeg kan ha grunn til å være enda mer motløs, når til og med forfattere som er sluppet inn til det gode selskap kjenner at det går tungt, sliter med motivasjonen, samt sliter med å tjene nok til å leve av skrivingen.

Han jeg møtte sa at de første årene han holdt på med å skrive, var det ren skaperglede, som en rus, som å la noe strømme, som å slippe noe fri. Men med årene har han begynt å kjenne at det går tyngre, kanskje kan det være at han fikk skrevet av seg det som sprengte? Og nå er det mer som en vanlig jobb, med kjedelige dager, tunge dager. Han kan ikke leve av skrivingen, men må ha en jobb ved siden av.
Jeg bruker ikke akkurat hans ord nå, men slik forsto jeg ham. Og jeg kjenner meg så godt igjen i det han beskriver.

Jeg har også tenkt at jeg kanskje fikk skrevet av meg det verste. Det var litt som en raptus. Å gi seg over til det. Å drive med det man aller helst hadde lyst til var veldig deilig. En stund. Til de negative tilbakemeldingene ballet på seg, til det begynte å butte, til det begynte å ligne en vanlig jobb, med stadig flere tunge og kjedelige dager innimellom. Dager da det gikk trått eller sto helt stille, da man måtte tvinge ordene fram i stedet for at de bare rauset ut.


Føler du at du sliter med å komme i gang, komme innenfor, bli tatt seriøst?
Eller føler du at du som forfatter tjener for lite i forhold til innsatsen?
Det eneste jeg kan trøste deg med er at du ikke er alene!

torsdag 5. mars 2015

Kreativ på kommando

I en hektisk hverdag kan det være vanskelig å finne tid til kreativ skriving.
Men de fleste av oss har en time ledig her, en time der. Om du vil komme noen vei med skrivingen, må du - uansett om du er opplagt eller sliten etter dagens krav - forsøke å få gjort nytte av tiden du har til rådighet. Men hvis du virkelig skal kunne gjøre nytte av all ledig tid, må du nesten kunne være kreativ på kommando.

Det er mange som klarer å hoste opp saker og ting når de er nødt. Enkelte jobber vel til og med best under press. Skoleelever og studenter har stadig deadlines for oppgaver, prosjekter og stiler, og tidsfrister har vi som har en jobb å gå til også. Selv om det handler om fag, ting vi kan godt, eller ting vi kan lese oss opp på, så må vi til en viss grad være kreative og få til å produsere i sånne sammenhenger også.

Å være kreativ handler vel mest om å finne løsninger på problemstillinger.
Jeg tror man kan øve opp kreativiteten sin, og det finnes ulike måter å få i gang en tekst.
Dreier det seg om en tekst du ikke har begynt på, ikke engang har ide til, kan du gjøre noe så enkelt som å titte ut av vinduet. Skjer det noe der ute som kan bli en ide?
Eller du kan lese avisa; jeg har hørt forfattere si at mangler man noe å skrive om, er det bare å ta en titt på dagens nyheter. Der et det nok å velge i, av hverdagsdrama, naturkatastrofer, sykdom, død, ondskap, skurkestreker. Man kan også finne hyggelige ting, som katten som ble reddet ned fra treet, eller den eldre damen som fikk hjelp til å komme seg til lege etter å ha ramlet på isen og slått seg.
Hvis ideer er problemet, kan det være lurt å samle. Vær åpen og interessert. Hvis du hører noen fortelle noe spesielt, eller du kommer over noe i ei bok eller ei avis, eller det bare er noe som kommer rekende på ei fjøl, så skriv det ned (eller riv det ut av avisa) og samle det i en boks. En dag du trenger en ide, er det bare å trekke fra boksen. Eller kanskje du knipser med mobilen, eller lagrer et notat, og samler på den måten.
Om du får en oppgave, eller gir deg selv en oppgave, så klarer du alltids å produsere et eller annet.

Om du står fast, ikke kommer videre, ikke vet hvor veien går fra A for å komme til B, så kan du for eksempel gå en tur. Å gå, være i bevegelse, synes jeg stimulerer tankegangen.
Eller du kan gjøre noe helt annet, et sted langt unna PCen. Noe som får tankene vekk fra det du strevde med. Da jobber underbevisstheten imens, og neste gang du tar fatt den fastkjørte ideen, kanskje det løsner?

Jeg har lest om forfattere som ikke kan skape uten å være inspirert. Hvis de ikke har inspirasjon (lyst?) til å skrive, så gjør de det ikke. En slik forfatter klarer nok ikke å være kreativ på kommando. Jeg tror det mest har med innstillingen å gjøre. Den som virkelig vil, får til. Får du ikke til, så vil du kanskje ikke nok. Eller kanskje du har råd til å være litt lat og stå over til en annen gang du (kanskje) har litt ledig tid.

Klarer du å være kreativ på kommando?