fredag 8. april 2011

Norsk barnebokinstitutt tilbyr forfatterstudium

«Drømmer du om å skrive den nye fantastiske bildeboka, de gode lettlestbøkene, den virkelig store ungdomsromanen? Da er du kanskje en av dem som bør søke Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Fristen for å søke er 23. mai 2011.»

Dette skriver Norsk barnebokinstitutt på sine hjemmesider. Det skal nå i vår være nytt opptak til forfatterstudiet de tilbyr; fra før har de uteksaminert to kull.
Forfatterutdanningen er et deltidsstudium med månedlige samlinger over to år.
Studiet gir 60 studiepoeng og rett til å søke om studielån hos Statens lånekasse.
Studiet koster 30.000 per år.


torsdag 7. april 2011

Når man ikke vet, kan man håpe eller tro

Forleden dag skrudde jeg på TV, bare for å ha noe å se/høre på mens jeg tøyde litt og gjorde noen øvelser etter en løpetur. Da var det tilfeldigvis reprise av Skavlan, og Morten Harket var gjest. Han fortalte noe om at han hadde visst veldig tidlig at han kom til å bli berømt, eller kom til å gjøre suksess med musikken og sangen. Han sa også at når han ”vet” noe på den måten, så pleier han å ha rett.

Dette han sa ga meg noe å tenke på. Jeg kan ikke si at jeg ”vet” at jeg kommer til å slå gjennom som forfatter og bli et kjent navn, en forfatter folk flest har hørt om eller lest noe av. Jeg skulle ønske jeg kunne. Da hadde det vært lett å utholde alle vanskelighetene man møter på veien fram mot målet. Rene barneskirennet! For man kan tåle mye når man bare vet at enden kommer til å bli god.

Men i mangel på at man ”vet”, kan man tro eller håpe. Jeg tror virkelig at jeg skal lykkes – en dag. Hvis jeg ikke virkelig trodde det, hadde jeg gitt opp for lengst. Jeg tenker at det å tro på noe, er sterkere enn å håpe, selv om håpet også kan være en positiv kraft.

Så må jeg vel også ha en dose flaks? På den andre bloggen min, Pervoluto, skrev jeg omtale av boka «Shackleton : en polarhelt for vår tid». Der nevner jeg at det virker som om polarheltene på den tiden trodde at hell og lykke var en faktor man skulle regne med. Hadde man flaks, så kunne man lykkes med det meste. «Lykken står den heldige bi» er det jo noe som heter.

Når jeg nevner håp og tro, er det lett å tenke på kjærlighet i samme slengen. ”Tro, håp og kjærlighet.” Kan det å elske være det samme som å vite? Jeg vet i alle fall at jeg elsker å skrive (og lese!). Det man elsker, vil man alltid synes er verdt å kjempe for.

mandag 4. april 2011

Lese og skrive

Det å lese henger sammen med det å skrive. Hvis vi ikke kunne lese, hadde vi ikke kunnet skrive – i alle fall hadde vi ikke kunnet være sikre på at vi hadde skrevet noe som betydde noe, og vi hadde ikke kunnet kontrollert hva det var vi skrev.

For å bli en god skribent, er du nødt til å være en dyktig leser, på samme måte som du må være flink til å lytte for å bli en god musiker. Du må også ha evne til å opparbeide deg en avstand til teksten du selv har skrevet, for å kunne bedømme den mer objektivt og sant. For de fleste – med sånn passelig god hukommelse – tror jeg det fungerer godt å opparbeide seg avstand ved å la teksten hvile noen uker eller måneder. For meg er det i alle fall slik, at når jeg tar teksten fram igjen etter en god stund, er det nesten som å se teksten for aller første gang.

Etter som jeg har skrevet større mengder det siste året, og også skrevet med større bevissthet, merker jeg at jeg har utviklet meg som skribent. Men jeg har også utviklet meg som leser. Jeg har blitt enda mer kritisk. Ferdighetene påvirker hverandre. Når jeg skriver og utvikler skriveferdighetene, utvikler jeg leseferdighetene mine på samme tid. Også til mine egne tekster blir jeg mer kritisk, og det skal mer til før jeg blir fornøyd.

En dag håper jeg at jeg har kommet opp på et så høyt nivå, at jeg klarer å imponere flere enn meg selv. ;-)