torsdag 25. juni 2015

TÅLMODIGHET

Nå har jeg et par-tre måneder - om ikke mer - holdt på med å lage en ny slutt på en kriminalroman jeg begynte på for leeeeenge siden, og egentlig mente meg ferdig med. Men så fikk jeg altså en tilbakemelding fra et forlag, som sa at romanen var velskrevet og spennende, unntatt slutten. Han som ga meg tilbakemeldingen mente jeg burde skrive en ny slutt.
Ved nærmere ettertanke syntes jeg han var inne på noe, og nå har jeg altså laget en alternativ slutt.
Det har tatt tid, det har gått veldig trått.
Med mulighet for konsentrert skriving bare en dag i uka, er det vanskelig å holde tråden. Jeg pleier ikke å planlegge i detalj hva jeg skal skrive, det meste kommer først når jeg sitter der og skriver.
Det er krevende i den forstand at jeg må være inni handlingen, være i stemningen, kjenne de impliserte tett på, og så skjer det som skjer, og oppgaven min blir "bare" å skrive det ned. Det oppleves som å være med i handlingen selv - nesten så man føler man må dukke om noen langer ut en ørefik over bordet! - og det er en veldig spennende måte å jobbe på. Men som sagt krever det at man har sammenhengen, har greid å dukke seg ned i plottet igjen, er på riktig sted og i riktig stemning. Det har ikke vært lett å få til når det kan gå en hel uke mellom hver gang.

Men nå har jeg altså fått ned noe jeg tror kan fungere. Nå lukker jeg den fila, lar den hvile og godgjøre seg over sommeren. Så skal jeg til høsten sy sammen slutten med resten av romanen, og kanskje prøver jeg den hos et annet forlag, eller kanskje bare publiserer jeg den selv som e-bok.

Jeg begynner nemlig å gå lei av å sende manus til forlag. For 10 uker siden sendte jeg et feelgood-manus til et forlag jeg ikke har sendt noe til før. Forlaget har en utgivelsesprofil jeg tror kan passe til det jeg lager. Og jeg kunne sende manuset med e-post, noe jeg synes er glimrende! (Kan ikke enda flere forlag åpne for det?)
Da jeg sendte manuset, fikk jeg en automatisk "Fraværende"-melding, der det sto at manus var mottatt, og jeg ville få svar innen 6-8 uker.
I forrige uke var det gått 9 uker, og jeg purret dem, spurte om de hadde fått anledning til å se på manuset jeg sendte. Fullstendig tyst.
I dag har jeg purret for andre gang, men det aner meg at jeg antakelig ikke får noe svar nå heller. Og det aner meg at dette enten blir a) Om x antall uker: "Nei takk, vi vil ikke ha manuset ditt", eller b) Jeg frafaller hele greia, fordi jeg har mistet lysten til å samarbeide med et forlag som ikke engang gidder å svare skikkelig på e-poster de mottar.

Tålmodigheten begynner å bli tynnslitt, det er det som er saken.

Men nå er det sommer, og jeg tar noen ukers ferie fra skrivingen. Tror jeg...

God sommer til dere alle!

torsdag 18. juni 2015

E-boka «Døden på skrivekurs» tilgjengelig for lån i Oppland og Buskerud

Er du bibliotekbruker i Oppland eller Buskerud, kan du nå låne «Døden på skrivekurs» som e-bok.

Jeg har gitt bort 10 eksemplar til hvert av fylkene.

Håpet er at noen velger å låne den, for så å lese den, og kanskje få lyst til å se nærmere på hva jeg ellers har skrevet.

torsdag 4. juni 2015

Lesing av e-bøker

Et eksempel på hvordan
teksten i  ei ebok tar seg ut
på en liten skjerm. Boka du får
en liten titt i, heter "Sønnen til læreren"
og er skrevet av
Bjørn Ingvaldsen
Jeg er tilhenger av papirboka. Den er genial. Alt du trenger er litt leselys, så kan du sette i gang. Du ser lett hvor langt du er kommet i boka, og det er ingen sak å legge inn bokmerke og fortsette der du slapp.

Jeg trodde ikke jeg ville like å lese ebøker, men oppdaget til min overraskelse at jeg synes det fungerer helt greit.
Ebøkene jeg har lest, har jeg lest på iPhonen min, og det har i hovedsak vært bøker lånt fra Jevnaker folkebibliotek. I Oppland har bibliotekene valgt løsningen ebokbib. Her må du først laste ned en egen app, men deretter er alt såre enkelt. Ikke at det er så vanskelig å laste ned en app, men det skal jo gjøres. Appen er forresten gratis å laste ned.
Du må ha nasjonalt lånekort for å benytte tjenesten, og for å låne fra Opplands eboksamling, må du være tilknyttet et bibliotek i dette fylket.

Jeg er også tilknyttet Buskerud fylkes eboksamling, siden jeg også er låner ved Ringerike bibliotek. Der har de - forvirrende nok - en annen ebokløsning, som lyder navnet ebib. For å låne bøker fra denne samlingen må du - og du har sikkert gjettet det allerede - ha nasjonalt lånekort og være tilknyttet et bibliotek i Buskerud. Fordelen med ebib er at du ikke trenger laste ned noen app for å lese bøkene du låner, det er din nettleser som sørger for at det fungerer, enten det er explorer, safari eller noe annet.

Jeg foretrekker altså å bruke ebokbib, og det av flere grunner. For det første kan du reservere bøker, det er ikke mulig enda i Buskeruds løsning. For det andre kan jeg lettere stille skriften til den størrelsen jeg ønsker. Jeg opplever det også enklere å se hvor langt jeg er kommet i boka,  kan "ta pause" der jeg er og hoppe direkte tilbake dit jeg har kommet når jeg vil fortsette etter et opphold. Dette skal også være mulig i ebib, men jeg har flere ganger opplevd å måtte bla meg tilbake fordi jeg har blitt "sparket ut" fra der jeg var, muligens fordi det har vært noen oppgraderinger av systemet.

Jeg bruker altså mobiltelefonen når jeg leser, og det er det mange som stusser på: Blir ikke skjermen veldig liten? Må du ikke bla i ett kjør? Joda, skjermen er jo liten, men teksten tilpasses og du kan se på skjermdumpet øverst til venstre hvordan det tar seg ut når du leser bok på mobil. Det blir som en avisspalte.
Den store fordelen med å lese på mobil, er at den har jeg stort sett alltid med meg, og den er lett å holde. Hvis jeg må sitte og vente på noe, er det deilig å kunne dykke ned igjen i boka jeg holder på med, da går tida fort.

Jeg har forsøkt å lese litt på iPad, der størrelsen på skjermen gjør at det blir mer som å lese en vanlig bokside, men den synes jeg blir tung å holde, og avstanden blir ikke riktig hvis jeg må legge den ned i fanget.

Ebøker er et forholdsvis nytt tilbud i folkebibliotekene, og mye vil sikkert skje de kommende årene, både når det gjelder tekniske løsninger og utvalget man får å velge blant. Jeg tenker at ebok-utlån kunne vært et tilbud fra en sentral bibliotekinstitusjon, altså foregå fra en base for hele landet, siden dette er en tjeneste vi får på nettet og avstand ikke betyr noe, og slik at alle fikk likt tilbud. I alle fall kunne jeg ønsket meg at det bare var én eboklån-løsning som var i omløp. Mange bibliotekbrukere har lånekort som er knyttet opp mot flere bibliotek, og det blir forvirrende når disse har valgt ulike løsninger.

Jeg er åpen for å publisere flere av mine bøker som ebøker, fordi jeg strir med å få noe forlag til å tenne på produktene mine. Jeg tror ikke det er mange nok som kjøper eller leser ebøker enda, til at dette vil være noe mer innbringende enn de utgivelsene jeg har bak meg på papir, men for meg vil prosessen mot utgivelse bli kortere, og utgivelsen en god del billigere. Og innholdet er jo det samme, enten det foreligger på papir eller skjerm.

Leser du ebøker? Bruker du mobilen, iPad eller lesebrett? Hvor får du tak i ebøkene, kjøper eller låner du? Fint hvis noen vil kommentere dette innlegget, for jeg er nysgjerrig på hvor utbredt lesing av ebøker egentlig er.