Hardfør og sta som en løvetann, det bør man være om man vil bli forfatter! |
Det tar tid før jeg får førstekorrekturen tilbake fra
forlaget, dette fortalte konsulenten meg før 17. mai. Jeg forventet at forklaringen kanskje var travle dager i forlaget, eller at konsulenten har mange andre oppdrag hun jobber med samtidig. Men nei. Det er en helt annen grunn
til at korrekturen tar tid. Grunnen er nemlig at det er veldig mye å rydde opp
i, spesielt med tanke på at dette er min tredje roman, sto det.
Gjett om jeg ble lei meg! Selv har jeg tenkt at jeg har lært
mye av prosessene rundt utgivelsene mine – som ikke er to, men fire! Kjære
Sandra er faktisk min femte roman, og det gjør jo at konsulentens kritiske
bemerkning svir enda mer.
Jeg som trodde at jeg var blitt ganske flink!?
Akkurat nå tenker jeg at motgangen ikke tar noen ende. Ikke engang forlaget som velger å gi ut bøkene mine, liker det jeg skriver, eller måten jeg skriver.
Jeg må si til meg selv: Det er ikke sant det hun sier mellom linjene. Jeg skriver ikke så dårlig. Smaken hennes må være veldig forskjellig fra min. Og kanskje har hun fått i oppdrag å kutte romanen ned til et visst sideantall? Med øksa i hånd finner man selvfølgelig litt av hvert man kan tenke seg å hogge vekk.
Jeg som trodde at jeg var blitt ganske flink!?
Akkurat nå tenker jeg at motgangen ikke tar noen ende. Ikke engang forlaget som velger å gi ut bøkene mine, liker det jeg skriver, eller måten jeg skriver.
Jeg må si til meg selv: Det er ikke sant det hun sier mellom linjene. Jeg skriver ikke så dårlig. Smaken hennes må være veldig forskjellig fra min. Og kanskje har hun fått i oppdrag å kutte romanen ned til et visst sideantall? Med øksa i hånd finner man selvfølgelig litt av hvert man kan tenke seg å hogge vekk.
Uansett: Nå gruer jeg meg skikkelig til korrekturen kommer
tilbake. Jeg kommer til å få en slitsom kamp – det må jeg bare være forberedt
på.
Kanskje skriver jeg veldig dårlig. Kanskje har jeg utviklet
meg minimalt de årene jeg har holdt på. Kanskje det. Men en konsulent kan
uansett velge å gi tilbakemeldinger i en oppmuntrende og hyggelig tone. Jeg har
selv gitt korrektur og språkvask til andre, og vet at det ikke er nødvendig å være krass eller ta fram pisken for å oppnå det man ønsker.
Jeg tenker akkurat nå at det er en fordel om en konsulent selv å ha sittet i den andre enden og mottatt kommentarer og forslag til rettelser. Da tror jeg man har en litt annen innstilling, er litt mer nennsom. Teksten er forfatterens barn. Jeg tror ikke det er bare jeg som synes det er smertefullt når barnet kritiseres opp og i mente.
Jeg tenker akkurat nå at det er en fordel om en konsulent selv å ha sittet i den andre enden og mottatt kommentarer og forslag til rettelser. Da tror jeg man har en litt annen innstilling, er litt mer nennsom. Teksten er forfatterens barn. Jeg tror ikke det er bare jeg som synes det er smertefullt når barnet kritiseres opp og i mente.
Jeg kan bare forestille meg at det er tøft å få kritikk for noe du har skapt og bryr deg om. Det kan jo tenkes at kravene er strengere fordi du har skrevet flere romaner før, at de bare ønsker å sette standarden litt høyere enn før. Ønsker deg uansett lykke til!
SvarSlettHei Silje - takk for kommentar! Jeg stiller strenge krav til meg selv, mener at jeg har utviklet meg for hver bok jeg har gitt ut, men konsulentens kommentarer sier nærmest det stikk motsatte - at jeg ikke har utviklet meg like mye som man kunne forvente av en som har gitt ut flere bøker.
SvarSlettMen ei venninne av meg - som er forfatter - minner meg på at selv kjente og berømte forfattere må ha hjelp til språkvask og korrektur. Det er faktisk sant - vi trenger alle hjelp til å se teksten utenfra og med friske øyne.