Jeg kan endre en tekst fra nåtid til fortid, eller omvendt.
Et eksempel:
«Hun fulgte en av de smale, men tydelige skogsstiene som
førte ut mot havet.»
Setningen omgjort til nåtid blir:
«Hun følger en av de smale, men tydelige skogsstiene som
fører ut mot havet.»
Presens kan gi en større følelse av nærhet – av å stå i
scenen, følge den helt tett, sammen med hovedpersonen.
Å skifte fortellerperspektiv kan også være med på å påvirke avstanden
til handlingen, scenen, historien. Hvis jeg skifter til jeg-person i samme
setning som over, vil den lyde:
«Jeg følger en av de smale, men tydelige skogsstiene som
fører ut mot havet.»
Kan du kjenne at du kom enda nærmere handlingen og
hovedpersonen nå?
Det er ikke alltid nært passer best. Noen ganger er det
bedre å stå et stykke unna og se det hele på avstand, med klargjørende perspektiv.
Du bestemmer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar