Har e-bøker en bakside?

I forbindelse med tildeling av ISBN fikk jeg beskjed (kanskje man til og med kan kalle det instruks?) om hvor dette nummeret skal settes på publikasjonen. Nummeret skal stå på baksiden av tittelbladet, nederst på baksiden av publikasjonen, og også på løst omslag, om publikasjonen har det.
Jeg vet nok hvor jeg skal plassere ISBN i boka mi, selv om e-bøker strengt tatt ikke har noen bakside?
Det er også vanlig å trykke vaskeseddel eller "teaser" på baksida av papirbøker. For ei e-bok tror jeg kanskje vaskeseddelen gjør mest nytte som noe som følger ved siden av. Du ser på bildet, leser hva boka handler om, og tar valget om hvorvidt du vil kjøpe boka eller ikke.
Selv er jeg litt tilbakeholden med å lese vaskesedler; jeg synes ofte de røper for mye. I tilfelle flere har det som jeg, vil jeg ikke trykke vaskeseddelen helt først i boka. Og helt bakerst er jo bare dumt; du har vel ingen nytte av å lese vaskeseddelen når du er ferdig med boka?

Siden sist har jeg lest og klusset meg gjennom hele manuset. Neste skritt er å sette seg ved PCen igjen og ta hånd om alle rettelsene jeg har notert meg underveis. Det er alt fra bittesmå feil, som tegnfeil, trykkfeil og tekst som har flytt altfor mye utover da jeg bokkjusterte teksten, til hele avsnitt jeg vil skrive om, eller bare kutte ut. Det er også enkelte ting jeg har notert at jeg skal gjøre research på, da jeg får en følelse av å være på tynn is eller rett og slett holder på å tråkke i salaten. De fleste av disse tingene har jeg nok sjekket før, men jeg vil sjekke igjen for å være helt sikker.

Jeg holder også på å lande på hvilken forside jeg skal velge. Vektige argument fra personer jeg stoler på, sammen med noe modning hos meg, gjør at jeg sannsynligvis velger bildet som følger denne bloggposten. Bildet er enkelt, fargene gir gode assosiasjoner (i alle fall for min del), bildet passer til det tittelen uttrykker, og det er en enkel symbolikk. Bildet forteller lite eller ingenting om selve handlingen i boka, men jeg tror de leserne som liker feelgood/kjærlighet, vil forstå utfra forsidebildet at det er en sånn type bok.

Jeg vet at flere av leserne mine ikke kommer til å lese e-bok. Derfor forsøker jeg å finne ut om det kan være noe norsk trykkeri som kan tilby print-on-demand. Hvis du vet om noen, vil jeg gjerne ha tips! Jeg kjenner til lulu.com, men ønsker meg altså et norsk alternativ, evnt nordisk.

Ting tar tid

Jeg har ikke kommet særlig mye videre siden sist, med språkvask og korrektur av «Nydelig og en halv». Det skjer litt for mye av andre ting på fridagene mine. Og på fritiden ellers (ettermiddager, kvelder, helger) er jeg nok ikke flink nok til å skyve annet unna. Jeg må prøve å være med strukturert framover, ellers er jeg redd jeg må utsette utgivelsen til neste år.
Ikke at utsettelser er så uvanlig i denne bransjen! Det hender bokprosjekt blir utsatt både ett og to år, eller på ubestemt tid, det har jeg sett mange eksempler på.

I forrige innlegg skrev jeg at jeg puslet med å lage forside til boka. Jeg var ganske sikker på at jeg ville bruke bildet av Besseggen som det var, men var usikker på skrifttyper, farge og størrelse på skrift, og prøvde meg litt fram rundt det.
Men så viste jeg fram bildet til min eminente testleser, og hun likte ikke bildet. "Kjedelig", var den kontante dommen.
Derfor begynte jeg å grave i bildearkivet mitt, og laget et par andre utkast. De tre utkastene jeg da hadde, la jeg ut på forfattersiden jeg har på Facebook (du kan like den du også, den heter Forfatter Randi Landmark), og ba om innspill på hvilket bilde de likte best.
Innspillene jeg fikk gjorde meg ikke spesielt klokere. Konklusjonen jeg kan trekke er nok ganske enkelt at smaken er forskjellig. Her må jeg rett og slett bare stole på meg selv og hva jeg synes passer best til det boka handler om, og hvilken lesegruppe jeg vil appellere til.

Hjemmesnekret forside

Se ut sånn?

Som noen kanskje har lagt merke til, har jeg øverst til høyre - der jeg har laget en utstilling av utgivelsene mine - lagt til et bilde av forsida til "Nydelig og en halv" under overskriften "kommer i 2015".
Det er ikke helt spikret enda hvordan jeg skal ha tittel og navnet mitt trykt på bildet, men jeg er ganske sikker på at bildet ser ut slik jeg vil ha det.

Bildet har jeg laget av et fotografi tatt med et dårlig kompaktkamera på en skoletur i september 1984. Jeg gikk da i tredje klasse på allmennfaglig studieretning som det het den gangen. (Men enda var det veldig vanlig å kalle det gymnaset...)
Jeg hadde ikke gått i fjellet på de traktene før, og da vi nærmet oss selve Besseggen kan jeg godt huske at jeg ikke trodde at det gikk an å gå opp der!
Bildet har jeg gjort noe med (har lagt på en maleriliknende overflate), slik at det blir litt kornete/utydelig, men for de som er kjent, ser man de to vannene med ulik farge på hver sin side av fjellet - Bessvatnet blått og Gjende grønt.

Eller kanskje slik?

Hvordan jeg rent praktisk har "lagt på" en maleriliknende overflate: Jeg tok bilde av det gamle fotografiet med mobilen min, slik at jeg har ei datafil å jobbe med. Siden har jeg brukt gratisprogrammet picmonkey som du finner på nettet. Det gir mange muligheter for å viderebehandle fotografiene dine - her er det bare å leke seg litt og finne ut hva alle de ulike valgene er til.

Og hva har Besseggen med boka mi å gjøre, lurer du kanskje på? Hovedpersonen Stine får hjelp fra sine tre gode venninner da hun ikke vil være singel lenger og går i gang med prosjektet «Finne kjæreste».
De tre venninnene har funnet sine menn via ulike metoder, og gir Stine råd i den anledning. Ragna møtte sin kjæreste i fjellet og ser på den norske fjellheimen som et sjekkeeldorado. Må prøves, mener Ragna. Derfor tar hun Stine med på en femdagers tur i Jotunheimen, hvor de blant annet går over Besseggen. Det blir kanskje ikke så mye sjekking som forventet på turen, men mye annen dramatikk...

Forsida på ei bok, hva og hvor mye betyr den egentlig?
Personlig legger jeg kanskje ikke så mye vekt på hvordan ei bok ser ut når jeg skal velge lesestoff, men jeg kan jo alltid si om jeg liker forsida eller ikke. Kjedelige, fargeløse, intetsigende omslag synes jeg ikke er å anbefale, men kanskje forsøker de å fortelle noe, som "Dette er en seriøs roman. Ikke noe å le av i denne, men mye å fundere over".
Kanskje handler det mest om å slå an en tone, gi en smakebit av stemning? Enkelte forsider kan raskt gi deg en forståelse av hva slags bok du har foran deg, mens andre forsider ikke gir så mye mening før etter at du er ferdig med boka.

Med tanke på at jeg skal gi ut e-bok, og at forsida stort sett vil ses gjengitt på skjerm, og oftest i et lite format, synes jeg det er viktigst at tittel og navnet mitt settes med tydelige, lettleste bokstaver. Jeg har jo lest noen e-bøker det siste året, og når jeg går inn i en oversikt for å se hva som er tilgjengelig for lån, tenker jeg over at her er det ganske mange forsider som ikke er egnet som e-bok-forside, nettopp fordi de blir så små og teksten på omslaget blir uleselig. Du kan selvfølgelig trykke på forsida og få den opp i et større format, men det er greit i hvert fall å kunne se tittelen uten å måtte anstrenge seg altfor mye.

Hva synes du om forside-forslaget mitt? Bærer det vel stort preg av å være hjemmesnekret? Gir bildet deg lyst til å titte nærmere på boka, eller stikk motsatt?

ISBN i boks og korrekturen går sin gang

Lesebriller er et godt og nødvendig
hjelpemiddel i min alder...

For et par blogginnlegg siden fortalte jeg at jeg søkte om å få tildelt ISBN til boka jeg skal gi ut som ebok. Allerede dagen etter fikk jeg svar, og ISBN for «Nydelig og en halv» er klart!
978-82-690151-0-2 er de magiske tallene.

I brevet fra ISBN-kontoret fikk jeg også informasjon om hvor ISBN skal gjengis på verket, og det var nyttig.
Jeg ble også informert om pliktavleveringen. Jeg kjenner godt til den fra før, og er glad for at det for meg som utgiver av e-bok, holder å sende bare én kopi av boka til Nasjonalbiblioteket.

Nå har jeg skrevet ut alle de 307 sidene og er godt i gang med den grundige korrekturen man må ta avslutningsvis før utgivelse. Det er mulig jeg skal ta enda en slik gjennomgang etter den jeg er midt oppi nå, men det bestemmer jeg meg for senere.

Jeg valgte å konvertere word-fila til pdf, etter først å ha blokkjustert teksten. Så skrev jeg ut slik at jeg får to sider per ark. Skriften blir liten, men det gir meg en "bokfølelse" å se teksten på den måten. Jeg får også et godt overblikk; jo større teksten er, jo mer nærsynt synes jeg at jeg ser på den.
Nå er jeg et sted i prosessen der jeg helst må se teksten litt på avstand. Det er selvfølgelig mest i overført betydning, men det kan faktisk hjelpe om det er en fysisk avstand også. Det nytter ikke å ligge med nesa nedi teksten nå, selv om jeg selvfølgelig skal ha et blikk for detaljene. Nå er det på en måte helhetsinntrykket som teller, samtidig som jeg er oppmerksom på at alle detaljene skal spille opp om ideen, den røde tråden, kort sagt helheten. Med det i mente kan man for eksempel finne småbiter man kan stryke.

Jeg finner en del å rette opp i, men ikke avskrekkende mye. Og det varierer hvor mye det er på hver side. Enkelte sider blir nå ganske fulle av merknader og overstrykninger, mens andre får passere uten at jeg finner noe å endre.

Mellom Camilla Läckberg og Jojo Moyes!

I dag fikk jeg se en statistikk over de mest populære e-bok-titlene i Opplandsbibliotekene denne sommeren.
Jeg må si det var overmåte overraskende og hyggelig å se at jeg havnet på 5. plass med Døden på skrivekurs, og i så godt selskap, da! Camilla Läckbergs Løvetemmeren på plassen over meg, og Jojo Moyes med Den ene pluss en på plassen under meg.

Dette var statistikk til å bli glad av!