Forfatter - et lite anbefalt yrke

Jeg har registrert at flere forfattere fraråder andre å bli – eller forsøke å bli – forfatter. Om man har mulighet til å bli noe annet, er det bedre at du velger den veien, sier de. Ikke bli forfatter, med mindre du må. (Bloggen Dipsolitteraten gjengir hva fire forfattere har sagt om hvor vanskelig det er å etablere seg som forfatter, og hva slags råd de har å gi til forfatterspirer.)

Hvis jeg hadde sansen for konspirasjonsteorier ville jeg kanskje tenkt at dette sier forfatterne bare fordi de ikke ønsker hardere konkurranse enn de allerede har. De ønsker ikke at nye stemmer, sultne på å få slippe til, skal komme og gjøre markedet enda trangere for dem.

Som ung drømte jeg om å drive med musikk. Jeg gikk på folkehøgskole, og en gang i løpet av dette skoleåret deltok jeg på et seminar med en kjent pianist. Han sa til oss i gruppa som spilte piano – for det var vi som var så heldige å nyte godt av hans kunnskaper og ferdigheter – «Hvis en eller annen kommer til meg og spør om han eller hun skal bli pianist, så er svaret nei.» Poenget hans var at du måtte vite at du skulle bli pianist/musiker, ellers hadde du en tvil i deg, og du ville antakelig ikke komme noen vei.

Slik er det kanskje med forfatteryrket også. Sitter du med et lite snev av tvil – er dette noe for meg, kan jeg klare å bli dyktig nok, er jeg villig til virkelig å slite for å bli flink? – så er det like greit å finne et annet yrke.

Etter å ha holdt på en stund med å skrive, er jeg tilbøyelig til å være enig i at forfatter er et yrke det kan være vanskelig å anbefale. Av flere grunner. 

Det er ikke nok å være flink, du må ha flaks for å komme i gang, eller du må ha kontakter, noen som kan anbefale deg, åpne dører for deg.
Det er ikke alltid nok å jobbe hardt og slite som en gærning – det er ikke sikkert du får se resultater av alt dette arbeidet ditt noen gang. Og om du får noe utgitt, kan det enda være langt fram til du kan kjenne at du står trygt. Visstnok er det slik (jeg leste det i en artikkel en gang) at veldig mange norske forfattere som gir ut bok, ikke kommer med flere senere; det ble med den ene.

Det er mange grunner til at det er tungt å komme i gang som forfatter. For det første er det ikke bare enkelt å få til en lang tekst – hvis det er roman du vil skrive – og få den såpass vellykket og interessant at flere enn mora og bestevennen din vil like den. Det krever mye arbeid og du må regne med å investere mye tid og krefter i dette prosjektet.

For det andre er det veldig mange skriveføre folk i dette landet. Sammenlikne det gjerne med hvor vanskelig det er for en sanger å slå seg fram; det er bare å se på alle som deltar i talentkonkurranser som Idol. Det er et høyt nivå, det er ekstremt mange flinke – bare de med en helt særegen stemme klarer å skille seg ut. Det er (altfor) mange av oss. Det holder ikke å være flink, man må skille seg ut på en eller annen måte.

(I sangkonkurranser er det dessuten ofte slik at du bør være ung og se bra ut for å vinne, og spør du meg, så tror jeg et bra utseende, eller kjendisstatus fra andre satsingsområder, også en fordel om du skal vinne fram som forfatter.)

For det tredje er forlagsapparatet vrient å finne ut av. Dette er i alle fall min opplevelse, etter å ha holdt på noen år med å lage manus og forsøke å få dem antatt hos ulike forlag.

Jeg har spurt meg selv mange ganger om det virkelig er nødt for å være så vanskelig? Jeg tenker at om flere forlag enn Cappelen Damm åpnet dørene, lot oss møte forlagsfolk og lot oss få kikke dem i kortene, kunne det i noen tilfeller ha vært enklere for oss forfatterspirer å finne fram i den jungelen som finnes av små og store forlag, og skjønne hvilken arena de enkelte forlag ønsker å agere på. Kanskje kunne vi forstått mer av hva de er ute etter og hvor manusene våre har størst sjanse til å nå fram?

For det fjerde er det norske bokmarkedet lite. Det er svært få norske forfattere som kan leve av det de skriver. Penger betyr ikke alt, neida, men det stopper fort opp om du ikke har penger til mat eller et sted å bo. For mange år siden leste jeg et sted at Roald Dahl mente at om man ville bli forfatter, måtte man først skaffe seg en jobb, så fikk man skrive på si’ og ta det derfra. Det er nok mye på den måten forfatterne har blitt født, tror jeg. Det har vært så mye skrivekløe i folk, at de har drevet med det selv om det var uklokt, sterkt frarådet av venner og slektninger, og de nesten ikke orket det – de ofret nattesøvn, familieliv, sluttet å være sammen med venner, you name it – for å skape. Slik sett har nok samfunnet fått bedre enn fortjent. Litteraturen har blitt født, uten at det i særlig grad har blitt lagt til rette for at den skulle unnfanges.

Men det skal kanskje være slik med kunst? Den skal vel gjerne fødes på skyggesiden, slites fram? Da blir den sikkert best?

Jeg tror egentlig ikke nødvendigvis det behøver å være slik, for jeg ser ikke på all litteratur som ren og skjær kunst. Mer brukskunst, kanskje, eller kunsthåndverk?

Må det egentlig være så vanskelig å komme i gang, og holde seg i gang? Jeg har ikke lyst til at det skal være slik. Å skape stor litteratur (kunst), skal kanskje være noe som tvinger seg fram, trass i alt, trass i all motarbeidelse og håpløshet. Men jeg liker veldig dårlig å tenke på alle dem som ga opp – for det er tydeligvis en del. 

Jeg vil gjerne arbeide som forfatter, for jeg synes det er et spennende, morsomt og utfordrende yrke. Det er fantastisk å grave seg ned i sine egne fantasier og fabuleringer, forsøke å fortelle historiene mine slik at leserne kan se for seg det samme som jeg ser og opplever. Jeg liker veldig godt å ha hjemmekontor også, slik at jeg legge opp arbeidsdagen fleksibelt, kan være her for barn og mann når de trenger meg, eller rett og slett gå en tur mens det enda er dagslys ute, og kjenne at jeg lever.

Jo, jeg vil gjerne være forfatter, og jeg investerer tid og krefter i et ærlig forsøk på å få det til.

Men jeg har ikke tenkt å miste min mentale helse, livsgleden og skrivegleden i forsøkene på å ”nå fram”. Jeg gjør et ærlig forsøk, men har ingen planer om å knekke nakken i forsøket.