Det er en ting jeg har tenkt på i det siste – nemlig en kommentar jeg fikk da det ble kjent at jeg skulle gi ut bok. ”Du er jammen modig!” var det noen som sa. (Noen er kanskje 2-4 stykker, jeg husker ikke eksakt – men det var flere enn en person.)
Hva er det som er så modig ved å gi ut en roman? Er jeg en modig person, fordi jeg har skrevet og utgitt en roman? Hva mente personene med denne kommentaren?
Jeg antar at de som kom med kommentaren mener at jeg UTLEVERER meg selv gjennom det jeg skriver, og det regnes som modig.
Til en viss (bitteliten) grad kan jeg vel si at jeg har utlevert meg selv gjennom det jeg har skrevet i ”Vårløsning”, men hva som er MINE tanker og følelser av den totale mengden tanker og følelser som florerer i boka, det kan da ingen finne ut av?
Noen tror kanskje at en av personene i boka er meg – og det kan være nærliggende å tro at det i så fall er Marie, hovedpersonen.
Det kan jeg si helt klart: Ingen av personene i boka er meg.
Meninger som kommer fram på og mellom linjene i boka, er ikke mine meninger. Når man leser boka mi, kan man for eksempel tro at jeg hater både prester og korsang, noe som slett ikke er tilfelle!
Artikkelen i Oppland arbeiderblad er delvis lagt ut på nettet. Det er bare bilde og ingress som ligger der, men det er da noe du kan ta en titt på:
http://www.oa.no/kultur/article4264583.ece
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar