ISBN i boks og korrekturen går sin gang

Lesebriller er et godt og nødvendig
hjelpemiddel i min alder...

For et par blogginnlegg siden fortalte jeg at jeg søkte om å få tildelt ISBN til boka jeg skal gi ut som ebok. Allerede dagen etter fikk jeg svar, og ISBN for «Nydelig og en halv» er klart!
978-82-690151-0-2 er de magiske tallene.

I brevet fra ISBN-kontoret fikk jeg også informasjon om hvor ISBN skal gjengis på verket, og det var nyttig.
Jeg ble også informert om pliktavleveringen. Jeg kjenner godt til den fra før, og er glad for at det for meg som utgiver av e-bok, holder å sende bare én kopi av boka til Nasjonalbiblioteket.

Nå har jeg skrevet ut alle de 307 sidene og er godt i gang med den grundige korrekturen man må ta avslutningsvis før utgivelse. Det er mulig jeg skal ta enda en slik gjennomgang etter den jeg er midt oppi nå, men det bestemmer jeg meg for senere.

Jeg valgte å konvertere word-fila til pdf, etter først å ha blokkjustert teksten. Så skrev jeg ut slik at jeg får to sider per ark. Skriften blir liten, men det gir meg en "bokfølelse" å se teksten på den måten. Jeg får også et godt overblikk; jo større teksten er, jo mer nærsynt synes jeg at jeg ser på den.
Nå er jeg et sted i prosessen der jeg helst må se teksten litt på avstand. Det er selvfølgelig mest i overført betydning, men det kan faktisk hjelpe om det er en fysisk avstand også. Det nytter ikke å ligge med nesa nedi teksten nå, selv om jeg selvfølgelig skal ha et blikk for detaljene. Nå er det på en måte helhetsinntrykket som teller, samtidig som jeg er oppmerksom på at alle detaljene skal spille opp om ideen, den røde tråden, kort sagt helheten. Med det i mente kan man for eksempel finne småbiter man kan stryke.

Jeg finner en del å rette opp i, men ikke avskrekkende mye. Og det varierer hvor mye det er på hver side. Enkelte sider blir nå ganske fulle av merknader og overstrykninger, mens andre får passere uten at jeg finner noe å endre.