fredag 12. januar 2024

Jeg ler av meg selv

Godt nytt år!
Her om dagen fikk jeg plutselig en ide. Den dukket opp etter at jeg i underbevisstheten, antar jeg, har bearbeidet noe hyggelig som har skjedd på jobb.
På biblioteket hvor jeg jobber, startet vi et nytt tilbud i 2023, nemlig Strikk & Lytt. Det er ikke vår oppfinnelse, for det er mange bibliotek som har tilsvarende tilbud, og mange har drevet med det lenge.
Opplegget er at man leser høyt, mens de som hører på pusler med sitt - enten det er strikketøy eller hva.
Etter å ha lest, fikk jeg flere tilbakemeldinger på at jeg har behagelig stemme og er flink til å lese. Jeg har tidligere hatt - som sikkert de fleste har - et litt anstrengt forhold til å høre egen stemme. Men nå har jeg fått en del trening i å høre meg selv, siden jeg spiller inn podkast for biblioteket, og pleier å høre gjennom når episodene er publisert. Så nå er jeg på sett og vis vant til å høre stemmen min. Den er annerledes enn den høres ut fra innsiden, det er vel det som gjør at folk flest ikke er så glad i å høre seg selv i opptak. «Er det der meg?», liksom. Eller det kan være andre grunner, hvis for eksempel opptakene legges ut og så vet man ikke hvem som hører på eller hva de synes, kanskje får man en følelse av kontrolltap? Jeg har ikke den uroen selv, men det kan være andre kjenner det slik.

Ei av de som hørte meg lese, lurte på om jeg hadde bøkene mine på lydbok - for den ene gangen leste jeg faktisk høyt fra egen bok (Kjære Sandra). Av det jeg leste, ble hun så nysgjerrig på fortsettelsen! Hun hørte helst på lydbok, for da kunne hun strikke samtidig. Jeg lo litt av spørsmålet hennes, for jeg har jo bare så vidt greid å gi ut bøkene mine på papir - så hvordan skulle det da gå for seg at det kunne bli lydbøker av dem!?
Men her om dagen kom jeg plutselig på: Siden jeg ikke har noe forlag å samarbeide med, kanskje jeg kan lese inn bøkene mine selv og legge dem ut et eller annet sted på nettet, tipse folk om hvor de ligger, og så kan de høre dem? Og det skal være gratis, har jeg tenkt. Eventuelt kan de vippse penger til Redd Barna eller noe, om de gjerne vil gi noe tilbake for opplevelsen. Det er lenge siden jeg ga opp ideen om at jeg kunne tjene noe som helst på skrivingen min. Men det hadde vært veldig hyggelig om jeg hadde lesere til det jeg skriver. Jeg tror mange kunne hygge seg med det, om de liker feelgood.

Veien var ikke lang fra ide til handling; her om dagen begynte jeg å lese inn Nydelig og en halv. Og det var da jeg lo av meg selv. Jeg har nevnt det i innlegg tidligere, at når en tekst har vært fra meg veldig lenge, så kan jeg få en sånn følelse: «Er det jeg som har skrevet dette? Dette husker jeg faktisk ikke!» Og slik var det med Nydelig og en halv nå. Jeg har ikke lest i den på evigheter, og mens jeg leste til opptak (bruker taleopptak på mobilen), så kom jeg over passuser jeg ikke husket, og som jeg fant så komiske at jeg måtte le... Da gjorde jeg opptaket om igjen, for akkurat det å le høyt av egne vittigheter ble litt dumt, og jeg orker ikke sitte med redigeringsprogram og klippe vekk feil. Dette skal være enkelt og "rustikt", har jeg tenkt. På opptakene snubler jeg litt i ordene av og til, men retter opp og går videre. Og man kan høre at jeg blar om i boka. En som har greie på lydinnspilling vil sikkert synes det er helt koko å lage noe så dårlig, men jeg tenker at det kan ha sin sjarm. Hva tror du? Kan det finnes noen der ute som har lyst til å høre?
Og hvordan har du det med opptak av din egen stemme? Vrir det seg inni deg når du hører stemmen din, eller tenker du det er rart, men greit?

onsdag 8. november 2023

Klarer vi ikke vente?

Da jeg var liten ventet vi på jula. Du og du, som vi ventet. Snøen pleide å komme fra midten eller i slutten av oktober, og fra da husker jeg at jeg tenkte masse på jula. Og gledet meg. Men jeg visste at jeg måtte vente lenge enda, før julegodtet og julepakkene ble tatt fram.

Første søndag i advent var adventsstaken klar. Det skulle vel helst være lilla lys, men det hendte nok vi hadde hvite eller røde, kanskje fordi vi ikke syntes lilla var den aller fineste fargen, eller mor ønsket variasjon. Samtidig som adventsstaken ble satt fram, ble adventsstjerna hengt opp i kjøkken- eller stuevindu. Hvis vi hengte den i kjøkkenet, så kunne stjerna ses fra veien. I stuevinduet ble den bare til glede for oss selv, for stuevinduet vendte mot skogen og elva.
1. desember fikk vi også adventskalender. Det var kjøpt kalender som var stas, og den var til deling på fire stykker. Da åpnet vi hver fjerde dag. Og gjett om vi holdt nøye regning med hvem sin tur det var! Rekkefølgen tror jeg vi trakk om. Jeg husker mange år da det var plastdingser i kalenderen. Lukker jeg øynene kan jeg nesten kjenne lukten av dingsene – det luktet plast, selvfølgelig. Fargene var klare og fine. Jeg kan også høre for meg skranglingen av disse dingsene som lå innenfor lukene. Spennende!
Noen figurer var utstyrt med hull, så de kunne henges i en tråd. Eller de var utstyrt med en fot, da kunne de stå for eksempel i vinduskarmen.
Andre år var det sjokoladekalender – det tror jeg nok jeg syntes var aller mest stas, for vi spiste ikke så mye godteri da jeg var liten. Eller vi spiste vel en del, men fikk aldri nok!

Hele desember ventet vi på jula. Jeg kan ikke huske at det var så mye juleting i butikkene. De siste ukene før jul var det nok pyntet med girlandere og kuler i butikkvinduene, men det var ikke så mye som det er i dag, og aldri i verden om det ble tatt fram så lang tid før jul.

Vi pyntet juletreet på julaften formiddag hos oss. Og da tok vi samtidig fram juleduker, julegardiner, pyntegjenstander, glitter og stas. Kanskje hadde vi tjuvsmakt på klementiner og julekakene i adventen, men nå først var det faktisk lov å spise mengder av det. 
Jeg har holdt på denne tradisjonen med at advent er ventetid, jula starter først lille julaften. Da pleier vi ta inn juletreet og pynte det. Og siden vi pynter idet jula starter, så blir jeg ikke lei julepynten før kanskje 13. eller 20. dag jul. Men hos oss er vi ganske nøkterne med julepynt. Det flommer ikke over. Kanskje derfor også, at jeg holder ut med det til langt ut i januar.

I våre dager er det mange som ser ut til å starte julefeiringa 1. desember. Da pynter de huset, også juletreet. Så når jula faktisk begynner, da er disse folkene blitt lei jula. Det er uråd å vaske og tørke støv med alt det stæsjet framme, og juletreet begynte å drysse for lenge siden. Hvis man ikke har falskt tre, da. Disse folkene kaster gjerne juletreet ut og fjerner pynten 1. juledag, for da er de rett og slett lei. Det var koselig å glede seg til jul i hele desember, men når jula er der, så er det ikke noe stas lenger.

Advent, er det ingen som har noe forhold til begrepet lenger? Kanskje bare de veldig trofast religiøse, som mener at jula handler kun om Jesus Kristus, og ikke det gave- og kjøpekjøret som veldig mange er på.
Og så er det vel oss gamliser, da. Som husker hvordan det var da vi vokste opp, og tviholder på tradisjonene slik de var den gangen.

Men faktisk tror jeg mange har mistet evnen til å kunne vente.

onsdag 21. juni 2023

Korte tekster

Om man har lite tid til skriving, kan det være lurt å arbeide med korte tekster, som noveller, essays. Eller hva med dikt? De kan være superkorte. De kan likevel ta lang tid å lage, det er ikke det, men omfanget er normalt ikke så stort, annet enn at man klarer å ha tak i ideen selv om man må legge den vekk noen dager, uker eller måneder.
Det er vanskeligere om man skriver store tekster, som en roman, å holde tak i atmosfæren, ideen - "være i teksten", om man ikke kan jobbe med den ganske sammenhengende. Og kanskje merker jeg det ekstra godt nå som jeg begynner å bli litt opp i årene, som det heter,  at det ikke er like greit å holde tak i et stort prosjekt. På samme måte som kroppen eldes og ikke er så utholdende lenger, slik virker det som hjernen også får litt mindre kraft og utholdenhet etter hvert som jeg blir eldre.

I dag har jeg lett etter dikt i gamle papirer og skrivebøker, og samlet dem i ei fil. Det som er litt morsomt, er at jeg finner dikt og andre tekster som jeg ikke kan huske at jeg har skrevet. Det er nesten så jeg lurer på om jeg har kopiert det fra noen andre, men det er nok faktisk jeg som har skrevet det. Men det er rart med det man lager ganske raskt i et inspirert øyeblikk. Man kan nesten få følelsen av automatskrift - at en kraft eller noe guddommelig har fått deg til å føre pennen eller trykke på tastaturet, slik at akkurat den teksten ble til. Og etterpå kan man altså få en slags fremmed følelse når man ser teksten; er det virkelig jeg som har skrevet dette?

Her er et eksempel på hva jeg fant i gamle papirer - en øvingsoppgave til kurset "Skrivekurs for skrivelystne" som jeg tok som brevkurs på 90-tallet.
Oppgaven gikk på å skrive et dikt om Munken Jan, med rim og rytme. Om du ikke har hørt om Gunde Svan, så er han en svensk skiløper som herjet på 1980-tallet. Jeg husker ham godt, og i diktet ble han med på grunn av rimet:

Munken Jan og Gunde Svan
ga blanke fa'n og tok ikke tran.

Munken Jan og Gunde Svan
tok ikke tran, men det gjorde fa'n.

 
Så gikk oppgaven på å bryte rim og rytme, for å se hva slags virkning det kunne gi, og da ble diktet slik:

Munken Jan og Gunde Svan
ga blanke fa'n og tok ikke tran.

Munken Jan ga Gunde Svan tran
Gunde Svan ville gi munken Jan tran
Han sa:
Nei takk!

Jeg synes det er veldig lærerikt og interessant å forsøke å skrive dikt innimellom. Har du forsøkt noen gang? Det er fint å kunne leke med ord, rytmer og rim. Jeg synes du skal prøve, om du aldri har gjort det før!

søndag 14. mai 2023

Hvorfor jeg ikke søkte

En venn gjorde meg oppmerksom på at Gyldendal hadde tilbud om ettårig skriveskole, med søknadsfrist 24. april. Du kan lese om tilbudet her, selv om det nå altså er for sent å søke: https://www.gyldendal.no/artikler/gyldendals-skriveskole/

Den første tanken jeg hadde da jeg hørte om skolen, var "Det gidder i alle fall ikke jeg å søke på." Fordi jeg tenkte at svaret er gitt - jeg pleier å få nei uansett hva jeg forsøker på.
Deretter innvendte jeg overfor meg selv at det var da altfor negativt og pessimistisk av meg. Den som IKKE søker, får i alle fall ikke plass. Og jeg så også at det på samlingene forventes at hver enkelt kommer med innspill på de andres tekster. Sånt innbiller jeg meg at jeg er god på, så jeg kunne vært et godt hode å ha med i gruppa i så måte.

I fortsettelsen tvilte og trodde jeg ca annenhver dag. Men enden på visa ble at jeg ikke søkte. Fordi da jeg bestemte meg for bare å sende av gårde en tekst, oppdaget jeg at søknaden skulle sendes i posten, og søknadsfristen gikk ut samme dag.
Så sånn ble det med den saken. Så er det også en kjensgjerning at jeg er veldig egen. Jeg vil koke sammen min egen grøt, etter eget hode. Og det betyr ikke så mye for meg lenger, om jeg noen gang får avtale med et seriøst forlag eller ei. Jeg skriver alltid på et eller annet uansett, og det er det viktigste for meg.

tirsdag 10. januar 2023

Bloggeråret 2022

På denne bloggen var det lite aktivitet i 2022; kun 3 innlegg gjennom et helt år! På Bokstabelig talt hadde jeg 100 innlegg, noe som er rekord. Da leste jeg altså over 100 bøker i 2022 - ja, for jeg blogger ikke om riktig alt jeg leser. For eksempel bøker jeg ga opp halvveis eller ikke likte noe særlig, eller det er bøker jeg har brukt til research.

Denne statistikken gjenspeiler hvordan 2022 var på lese- og skrivefronten for meg. Jeg leste mange ganger mer enn jeg skrev. Jeg er ikke så opptatt av nyttårsforsetter, men når et nytt år starter, kan det jo være en fin anledning til å gjøre opp status og forsøke å stake ut en kurs videre.
Jeg tenker jeg skal prioritere å skrive mer, og da bør jeg nok kutte ned på lesinga. Jeg har stor nytte av lesinga i jobben, når det skal formidles litteratur. Men siden jeg ikke har lesetid i jobben og bruker fritida på dette, må jeg kjenne at dette er riktig bruk av fritida. Jeg elsker å lese, og det krever ikke like mye å lese som å skrive, selv om jeg må være skikkelig påkoblet siden jeg i etterkant skal kunne formidle det jeg leser.

Det kjennes på mange måter behagelig å ikke ha noe "skrivekrav" hengende over seg. Samtidig savner jeg å kunne lukke meg inn i skriveboblen og utforske hva som kan være å finne der, når jeg gir meg over til fantasien og skaperlysten.

Godt nytt skriveår til alle som har en drøm om å skape tekst!