søndag 12. mars 2017

Én til. Og én til. Og ...

Følger du med på TV-serien "Mesternes mester"? Det gjør jeg. Jeg synes det er et hyggelig og underholdende program; vi blir nærmere kjent med utøvere som har lagt opp, og det er fine mennesker. Og så kjemper de passe innbitt om å slå hverandre ut, og stå igjen til slutt som Mesternes mester.

Litt idrettspsykologi dukker også opp, og det synes jeg er interessant. Jeg har tidligere på bloggen skrevet litt om det, for når det handler om å prestere, og kunne yte det beste og ikke gi seg, så kan idrettspsykologien gi oss noen nøkler.
I gårsdagens program var det Helene Olafsen som fikk spørsmål fra programlederen, om hvordan hun i all verden hadde greid å gå så mange runder med vekt på til sammen 84 kg. Da hadde vi sett henne vakle som en sjøsyk kamel, blikket hennes røpet at hun var skikkelig plaget. Men ga hun seg? Nei, ikke før hun virkelig var nødt. Til spørsmålet hun ble stilt, sa hun at hun "bare" tenkte sånn: "Én til. Jeg skal bare ta én til." Og da hun hadde tatt én til, så tenkte hun det samme igjen. "Én til." Og sånn fortsatte hun, og slik greide hun å presse seg gjennom veldig mange runder til sammen.

Så når du har lyst til bare å gi opp skriveprosjektet ditt, sette strek en gang for alle og la det fare, så kanskje du kan tenke som Helene Olafsen; jeg orker ett forsøk til.

fredag 10. februar 2017

Ingen skrivetid

Engel i morgengry
på kirkegården i Hønefoss
Det nye året har så langt vært tungt når det gjelder skriveprosjekt. Eller hva skal man si: Det har ikke vært noe skriveprosjekt - det finnes ikke rom for det i livet mitt akkurat nå. Og det gjør meg egentlig litt ulykkelig.
Det er så uoversiktlig for meg på jobb om dagen - altfor mange tråder å holde samlet - og hjemme er det også nok å stå i med. Så jeg har ikke hatt overskudd eller tid til noe skriving, ikke engang til gjennomlesing, redigering eller korrektur. Selv om jeg har en dag fri i uka, så får jeg ikke roen til det jeg ønsker, nemlig å dykke ned i en tekst, drømme meg bort, skape, være kreativ, leke.

Det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Det kjennes som jeg får et trykk inni hodet når jeg ikke får noen ting ut; det blir til et negativt stress på toppen av det stresset jeg allerede kjenner på fordi hverdagen er mer hektisk enn jeg ønsker. Som 50-åring hadde jeg kanskje forestilt meg at livet skulle føles litt friere enn det gjør. Men det er for ille å syte også. Jeg har det jo egentlig veldig godt. Jeg lever i et velstående land, jeg har nok mat og klær. Jeg slipper å fryse eller sulte, jeg får tenke og si hva jeg vil. Jeg er privilegert som kan velge å jobbe såpass lite som jeg gjør. Og det kommer nok bedre og lysere tider.

lørdag 7. januar 2017

Åpner året med et avslag


En stund før jul sendte jeg en kriminalroman til et forlag som jeg har begynt å legge merke til, fordi det kommer stadig bøker derfra, også av nye forfattere, eller kanskje man til og med kan si: særlig av nye forfattere? Jeg tenkte forlaget var et oppkommende forlag og valgte å sende manus dit av den grunn.

I går fikk jeg svaret, og det var av det vante slaget, må jeg skuffet si - det var egentlig et nei, eller et slags tja. Jeg fikk et tilbud som ikke var interessant for meg; jeg kunne kjøpe en utgivelse hos dem. Redaktørhjelp, språkvask, layout, alt ville bli dekket, og jeg ville hatt en distribusjonskanal. Likevel takket jeg nei til det; dette har jeg prøvd før. Å selvpublisere er et bedre alternativ for meg, slik jeg ser det.

Svaret for øvrig var ganske positivt, for konsulenten som leste boka syntes den delvis var velskrevet og plottet var spennende, men mente det var en del som måtte skrives om eller kortes ned. Jeg har jo også fra et annet forlag fått tilbakemelding på at slutten var svak, og skrev den om etter den tilbakemeldingen. Men jeg har ikke vært veldig fornøyd med slutten etter omskrivingen, så det var i alle fall ikke overraskende at heller ikke dette forlaget syntes det holdt helt inn.
Dette var et greit avslag å få, synes jeg, og tilbakemeldingene var passe konkrete etter min smak. Jeg blir ikke oppgitt eller lei meg, kjenner bare at dette har de nok rett i. Og jeg føler meg kanskje motivert til å gjøre noen endringer, bare ikke akkurat nå. Jeg har jobbet så mye med manuset, at det står i fare for å bli overarbeidet. Derfor må jeg ta en god pause fra det nå, før jeg eventuelt knar mer på det.

Planen min for dette manuset er at jeg tar det fram etter å ha hatt det unna meg en god stund, og jobber mer, og da spesielt med slutten. Og så har jeg tenkt å prøve manuset på ett forlag til, men da tror jeg det får holde. Da gir jeg ut selv for å bli ferdig med det. Da har jeg jobbet med det i så mange omganger at det enten må bli hjemmefødsel eller abort. Og abort er forferdelig trist, spesielt når det er noe man har lagt så mye tid og krefter i. Jeg har også fått gode tilbakemeldinger fra flere, noe som styrker troen jeg uansett har på ideen min.

torsdag 5. januar 2017

Førsteopplaget av «Nydelig og en halv» er utsolgt

Da er det tomt for Nydelig og en halv på lageret mitt! Hele førsteopplaget er utsolgt; formelig revet vekk! :-)
Men så skulle det jo heller ikke så mye til, siden opplaget bare var på 50 eksemplarer. Og jeg har gitt bort flere eksemplarer til venner og familie... Noe egentlig regnskap har jeg heller ikke ført, men jeg prissatte slik at jeg fikk dekket utgiftene til trykkeriet og i tillegg fikk et ørlite overskudd.

Uansett: Nå er det tomt, og jeg har begynt å revidere teksten litt, før jeg eventuelt bestiller et nytt opplag. Skriften ble liten og jeg hadde heller ikke laget innrykk som letter lesbarheten. Noen eldre potensielle kunder nektet å kjøpe boka, før jeg hadde blåst opp teksten, så da så!
Jeg burde innsett dette med skriftstørrelsen tidligere, men jeg lærer underveis! Jeg fikk et prøvetrykk av boka og så egentlig allerede da at skriften ble i minste laget, men så var jeg litt lei og ønsket å bli ferdig så fort som mulig, så jeg bare kjørte boka i trykken som den var.

Nå som jeg har sittet og redigert, har jeg jo skjønt at det er en viss rekkefølge det er lurt å følge. Jeg burde blåst opp teksten først, før jeg begynte å lage innrykk. For når teksten blåses opp, forskyves den, og da passer det ikke med innrykk alle steder jeg først satte dem inn. Jeg lager innrykk der det er nye avsnitt, bortsett fra på toppen av sider og etter ekstra linjedeling.
Boka kommer til å bli noen sider ekstra, så det blir spennende å innhente pris. Nå er det nytt år også, og kanskje noe generell prisstigning fra trykkeriets side.

Redigering kan være litt kjedelig, men det kan være en grei jobb å ta når man er sliten i hodet eller for uinspirert til å gjøre noe annet skrivearbeid. Hvordan er det med deg, liker du å redigere?

tirsdag 27. desember 2016

«Du skal jo ha overskudd til å skrive!»

En av de hyggelige tradisjonene med jula, er julekortene (eller aller helst juleBREVENE) man får fra venner og familie. Jeg har i "alle år" sendt en del brev og kort, før om årene alltid håndskrevet til alle, men de siste årene har jeg måttet jukse litt med tekstbehandlet brev som et supplement.

Jeg synes det er veldig hyggelig og egentlig litt nyttig også, å skrive julebrev. Slik får jeg i grove trekk oppsummert hva som har skjedd det siste året, noe som gir meg en nyttig påminnelse om at året faktisk har vært fullt av både erfaringer og opplevelser. Ofte tenker man at der har det gått enda ett år og ingenting spesielt har skjedd, men det har det jo.

En av de hyggeligste passusene fra årets julekort, var fra ei venninne som formante meg om å huske på meg selv, underforstått ikke bruke opp alle kreftene på jobb, for «Du skal jo ha overskudd til å skrive!»
Jeg ble så glad fordi hun må ha forstått hva skrivingen betyr for meg, og jeg kjente - da jeg leste ordene hennes - at hun har så innmari rett! Jeg trenger å skrive for å kunne føle meg som et helt menneske!

La gå at skrivingen "bare" er en hobby, noe jeg gjør på si', men det er viktig for meg å ha i alle fall litt tid og overskudd til det. Slutten av 2016 var det strevsomt på jobb, i tillegg til at det har vært mye som har skjedd i privatlivet i hele år. Derfor har jeg omtrent ikke skrevet noe på flere måneder. Og jeg har virkelig savnet det.
Jeg håper det blir bedre til neste år, slik at jeg ikke i like stor grad har jobben med meg hele tiden, men kan konsentrere meg om helt andre ting når jeg har fri.

Fortsatt god jul til alle som følger bloggen min, og måtte dere alle få et godt nytt skriveår!