lørdag 10. februar 2018

Skriver du noe om dagen?

Noen ganger når jeg møter folk som vet at jeg skriver, hender det at de spør: "Nå!? Åssen går det? Holder du på og skriver noe om dagen?"
Da må jeg svare at det er lite skriving for tida. Ofte synes jeg at jeg må forklare litt hvorfor, og skylder på jobben og at jeg har det travelt på fritida også.

For meg, som det sikkert er for mange forfattere, er livet en kilde til inspirasjon til å skape/skrive. Da jeg "bare gikk hjemme" begynte jeg etter hvert å føle meg uinspirert og litt likeglad. Alle nei-ene fra forlagene gjorde også sitt til at mye av gleden ved å skrive ble borte, og det var lite jeg ellers fikk bygget selvfølelsen opp på. Nå som jeg er i jobb får jeg tilbakemeldinger, eller jeg skjønner av meg selv, at jeg gjør en bra innsats og får til ting. Den forståelsen/følelsen manglet ofte da jeg gikk hjemme og skulle være forfatter på heltid. Det ødela.

En god balanse mellom nok tid og ro til å skrive, men også nok inspirasjon i form av å komme ut og møte mennesker, møte andre utfordringer, få brynt hjernen på mer enn "bare skriving", samt nødvendig påfyll på selvtilliten - en sånn balanse har jeg altså ikke funnet per nå.

Jeg jobber 80 % og har dermed en fridag i uka. Per nå får jeg ikke til å benytte fridagene mine til skriving. Andre ting, som husarbeid, trening og rekreasjon, kommer foran.

I perioder hvor jeg ikke får sittet gode økter ved PCen, kjenner jeg suget etter å få gjøre nettopp det. Og som vanlig kommer det nye ideer til meg, små frø jeg har lyst til å jobbe med for å se hvor de kan føre hen. De fleste ideene mine har kimen i seg til å kunne bli store tekster. Jeg må nok se det som et luksusproblem at jeg har så mange ideer, men når de er så mange og har det i seg at de kan bli så store, så har jeg ikke plass i livet mitt per nå til å jobbe dem fram. Det er litt trist. Men da har jeg noe å drømme om i alle fall.

Hvis jeg bare greide å bestemme meg for én ide som skulle prioriteres hver gang jeg har en ledig stund, så kunne jeg kanskje kommet meg videre. Jeg må forsøke å være mer strukturert. Og mindre kreativ, kanskje - for nye ideer kan være til hinder for konsentrasjon og fokus.

fredag 29. desember 2017

Skriveåret 2017

Nok et år er i ferd med å gå over i historien.
Som skriveår betraktet har det vært et skrint år! Det gjenspeiler seg også i antall blogginnlegg her på Interscribo - dette innlegget blir årets tolvte; ett innlegg per måned i gjennomsnitt er ikke stort å skrive hjem om, som det heter!

På den andre bloggen min, derimot - Pervoluto - har jeg i 2017 satt ny årsrekord med 81 innlegg. Det er et gjennomsnitt på 6,75 i måneden og det er jeg selvfølgelig kjempefornøyd med. Hyppige innlegg har antakelig noe å si for besøket også - Pervoluto er jo mye bedre besøkt enn Interscribo.

Kort oppsummert har nok 2017 vært et leseår mer enn et skriveår for min del. Jeg har hatt bra driv i lesingen, men skrivingen har - når sannheten skal fram - nærmest ligget brakk. Jeg har ikke greid å finne roen i meg til skriving - det har vært for mye annet som har kommet foran. Det er lov å håpe at 2018 blir bedre i så måte, men da må jeg nok gjøre en bevisst prioritering i retning av å lese mindre, rett og slett bruke mindre tid på andres verk, og mer på mine egne. Framtida vil vise om det er mulig å få til.

Nå på tampen av året kan jeg lese i avisa at menneskeheten er i ferd med å bli mindre intelligent. En medisin mot fordumming må være å lese og skrive mer. Og jeg er ganske overbevist om at det kan være bra å møtes og ta de gode samtalene også; en god diskusjon stimulerer hjernen, tror nå jeg. I alle fall bør vi legge vekk de tekniske duppedittene av og til. La hjernen få fri fra all skjermtiden så mange fyller dagene med.

Godt nytt lese- og skriveår!

tirsdag 7. november 2017

Salget tar ikke akkurat av


I august fortalte jeg på bloggen at jeg ble kontaktet av eBokNorden. De hadde fått forespørsel fra ebok-innkjøpere i Buskerudbibliotekene om eboka mi Nydelig og en halv kunne distribueres gjennom eBokNorden og deretter Biblioteksentralen. Grunnen til at innkjøperne i Buskerudbibliotekene spurte, var nok fordi jeg først spurte dem om de kunne kjøpe inn eboka mi til fylket sin eboksamling.

Jeg leverte det jeg skulle, eBokNorden gjorde det de skulle, og nå er Nydelig og en halv som ebok tilgjengelig gjennom Biblioteksentralen. Men innkjøperne i Buskerud fylke har enda ikke kjøpt den inn. Jeg sendte dem en ny forespørsel, tipset dem om at nå er boka tilgjengelig fra Biblioteksentralen, kommer dere til å kjøpe den? Denne forespørselen har jeg ikke fått svar på foreløpig.

Jeg har også spurt Biblioteksentralen om de kunne ta Nydelig og en halv med i sin nyhetskatalog - disse katalogene bruker bibliotekene for å se hva som har kommet av nyheter, og bestiller ut fra det.
Jeg fikk et hyggelig svar fra Biblioteksentralen: Jo, de kunne godt ta med Nydelig og en halv i neste nyhetskatalog. Grunnen til at de ikke hadde tatt den med automatisk, var fordi boka var tatt inn i sortimentet etter en kundehenvendelse.

Nå har neste nyhetskatalog kommet, men boka mi er ikke med.

Hvor mye mer skal jeg mase? Hele greia med å gjøre eboka tilgjengelig via eBokNorden og Biblioteksentralen ser ut til å ha vært bortkastet. Jeg kunne visst like gjerne gitt bort boka denne gangen også - som jeg gjorde med Døden på skrivekurs...

lørdag 23. september 2017

Elle melle

Jeg synes man bør se det som et luksusproblem å ha mange ideer, mange ulike skriveprosjekt man kan veksle mellom. Nå er jeg der at jeg endelig kjenner noe mer ro i meg enn jeg har kjent på lenge, som gjør at jeg kan forsøke å sette meg ned i ledige stunder for å skrive, og da mener jeg skrive for å produsere ny tekst, ikke bare flikke på gamle ting.

Hvis det skal være noen vits i at jeg setter meg ned, må jeg vite at jeg kan holde på i noen timer til sammen, ellers blir det en slags stress for meg; da må jeg skynde meg å komme i modus, skynde meg å få ned tankene som flakser litt febrilsk omkring. Da blir det fort krampaktig og jeg får ikke den gode følelsen av å være lukket inne med tankene mine, og ha det rolig og behagelig der. Da blir det bare å kravle rundt og forsøke å fange et eller annet i farten. Jeg blir sjelden fornøyd med resultatet av slike hesbles-økter.

Så var det dette luksusproblemet, da. Jeg har så mange ideer, så mange ulike prosjekt jeg kan ta tak i. Som jeg var inne på i en bloggpost for en stund siden, har jeg en ide som jeg ser kanskje kan bli et av mine hovedverk. Eller selve hovedverket - det beste, både på innhold og form, som jeg noen sinne kommer til å lage. Jeg har liksom gått og spart på denne ideen, ventet med å gi meg i kast med den til forholdene var optimale. Men nå tenker jeg at jeg kommer ikke til å få optimale skriveforhold på veldig lenge. Kanskje aldri. Så hvorfor vente? Jeg har trent såpass mye nå - jeg har tross alt gitt ut seks romaner - at jeg har ferdigheter og kondisjon til å greie det jeg ønsker. Litt lav tidsressurs har jeg riktignok, men det er mange eksempler på at forfattere får til det utrolige med å være strukturerte og nytte hver ledige stund de får.

Jeg har så vidt begynt på dette slags hovedverket mitt. Og denne gangen velger jeg metoden jeg har brukt for de fleste av romanene mine. Jeg begynner å skrive på begynnelsen, og så skaper jeg historien mens jeg skriver. Jeg bruker en person som faktisk har levd, som romanens hovedperson. Jeg vet en del av hva hun opplevde i livet, og de grove trekkene skal med. Jeg har gjort litt research om henne, det finnes enda noen tråder jeg kunne utforsket; da ville jeg fått enda flere knagger å henge historien på. Men det kan også være en fordel å vite akkurat passe lite til at jeg får diktet mesteparten fritt, slik jeg liker.

søndag 27. august 2017

E-bok-distribusjon av Nydelig og en halv

I forrige uke tok jeg kontakt med en representant i e-bok-innkjøpsgruppa til bibliotekene i Buskerud fylke, og spurte om de kan være interessert i å kjøpe Nydelig og en halv til fylkets ebok-samling. (De har en form for spleiselag og felles samling for flere kommuner i fylket.)
Døden på skrivekurs ga jeg dem 10 eksemplarer av, men denne gangen håper jeg de kan kjøpe noen eksemplarer.
Noe senere fikk jeg telefon fra eBokNorden, med spørsmål jeg ville tegne avtale med dem, slik at eboka mi kan distribueres via dem; ellers vil ikke Biblioteksentralen kunne ta den inn og tilby den til bibliotekene. Jeg har ikke forstått eller gjort så mye for å sette meg inn i hvordan ebøker distribueres; til nå har Nydelig og en halv og Døden på skrivekurs ligget hos ebok.no, og jeg har tenkt at de som vil ha tak i boka bare kan kjøpe den derfra. Men det fungerer tydeligvis ikke for alle; som når Biblioteksentralen vil ta inn boka i sitt sortiment. Representanten fra eBokNorden forklarte det med at ebok.no er en bokhandel, mens eBokNorden er en distributør, og leverer til flere bokhandlere.

Nå har jeg skrevet avtale med eBokNorden og også sendt dem Nydelig og en halv som epub-fil, sammen med forsidebilde og kort presentasjon av romanen og meg selv. Så håper jeg at filer og alt blir funnet i orden og at distribusjon til Biblioteksentralen blir klar i løpet av noen dager. Da er det i alle fall mulig å oppnå litt salg til bibliotekene.

Jeg har bedt om at boka mi ikke blir plassert i Bokbasen; der viste det seg å være noen avgifter å betale, og det kan jeg ikke, siden jeg ikke regner med å selge mer enn en håndfull eksemplarer. Jeg har avfunnet meg med at jeg ikke kommer til å tjene på bøkene mine, men jeg vil i alle fall gardere meg fra å gå i minus!
eBokNorden tar - i likhet med ebok.no - en liten sum per salg.