Noen ganger går det tungt. Noen ganger er det oppoverbakke, motvind og andre motarbeidende krefter som preger hverdagen. Kanskje er det umulig å le når man ligger helt nede, men OM man kan finne noe å muntre seg med, så vil det ofte gjøre tilværelsen lettere.
Positiv tankegang tror jeg til en viss grad kan øves opp. Da jeg var liten leste jeg om Pollyanna. Hun er en litterær karakter skapt av Eleanor H. Porter. Pollyanna hadde sine utfordringer, men hun valgte å ha en positiv tilnærming til alt som skjedde. Hun kalte det «Være-glad-leken». Jeg husker jeg likte måten hun taklet tilværelsen på.
Men en god ting kan også overdrives. Det kan være situasjoner hvor det å prøve å finne noe å være glad for, bare blir dumt. Enkelte ganger må det være lov å sette seg ned og grine en stund. Eller rive sund noe, hvis man føler at det er en bedre måte å få ut frustrasjonen på.
Nå er Norge (og hele verden) satt i en alvorlig situasjon som preger hverdagen til hver enkelt.
Tenker vi som Pollyanna, kan vi trekke fram tanker som: Vi er heldige vi som bor i Norge, som har et velfungerende helsevesen, og ei statskasse som ikke var bunnskrapt da koronaviruset gjorde at drastiske tiltak var påkrevd.
Og det finnes lyspunkt hvis du kikker deg rundt. Ikke alle elever sliter i hjemmeskole, for eksempel. Enkelte kan ha bedre konsentrasjon og læringsmiljø når de får jobbe i ro hjemme med oppgaver, har støtte fra lærere og kanskje foreldre når de trenger det. Kanskje opplever de nå at de blir sett ordentlig for første gang når læreren ringer og gir individuell oppfølging. I klassehverdagen opplevde de kanskje alltid å stille sist, fordi det var andre elever som var flinkere til å få oppmerksomhet?
Det meldes også om ensomme som i disse dager kjenner seg mindre ensomme, fordi det å sitte hjemme alene er noe «alle» gjør og man kjenner et fellesskap gjennom felles opplevelse av alenesitting.
Mange har oppdaget teknologiens muligheter for å møtes på nettet, og har omsider lært å bruke verktøyet som lenge har vært tilgjengelige. Etter at denne koronaunntakstilstanden er over, kanskje hjemmekontor, nettmøter og videokonferanser blir vanligere i folks arbeidshverdag?
Kriser og vanskeligheter gjør at kreativiteten blomstrer. Går det ikke med plan A, så kanskje vi greier å finne en plan B. Overraskende ofte finnes det flere mulige løsninger, og nå graver vi dem fram.
Noen nøyer seg ikke med bare å være positive, men finner til og med ting å le av i denne merkelige tiden. Man kan leke med ord. Ordene korona og karantene kan lekes med. Koronasveis; det har ikke vært mulig å gå til frisør på mange uker, og etterveksten er nå godt synlig på mange. Noen synes det er morsomt å tenke på at nå blir det avslørt hvilken hårfarge folk egentlig har. Overraskende mange blonde og mørkhårede viser seg egentlig å være ganske grå.
Korona/karantene-kroppen; mange blir sultne på hjemmekontoret, og trening har det kanskje blitt lite av med alle treningssentre stengt.
På sosiale medier deles videosnutter og bilder som får oss til å le av selvgode presidenter, statsråders ville hårsveiser (gjett hvem jeg tenker på). Mange irriterte seg over folks hamstring av doruller, mens andre mer undret seg og nærmet seg fenomenet med nysgjerrighet og humor. Hva skulle folk med alle dorullene? Hva kreative folk har forestilt seg har blitt vist i form av morsomme bilder og filmer – vi ser hva dorullene kan brukes til: triksing eller andre treningsformer med doruller, pokerspill med doruller som innsats, innredning av huset med doruller.
Nå begynner vi å åpne opp. Barnehagene startet igjen forrige uke, og i morgen starter småskolen. I forrige uke kunne vi gå til behandlere igjen, som fysioterapeuter og kiropraktorer. I morgen blir det også mulig å gå til frisøren, og kor og korps kan møtes til øving, så sant de ikke er flere enn 30 stykker og holder anbefalt avstand til hverandre.
Det alle er spente på nå, er om det kan føre til mer smittespredning når det åpnes for disse typene aktivitet som gjør at mennesker kommer sammen i større grad enn de har gjort den siste tiden.
