torsdag 25. februar 2016

Ny metode for korrekturlesing

Her er ei side fra boka mi,
vist i Ibooks
Sist jeg blogget antydet jeg at det kan gå en måneds tid før Nydelig og en halv er klar for e-bok-utgivelse. Da tenkte jeg at jeg skulle skrive ut manuset på papir, for jeg vet at jeg leser mye mer nøye på papir enn på skjerm. Det tar jo litt tid, for skriveren jeg har tilgang til hjemme er ganske treg. Så noterer man nitid underveis i lesingen, og til sist må rettelsene tastes inn i word-fila som utgjør manuset.

Jeg antydet en måneds tid fordi jeg ikke vil legge noe press på meg selv, og faktum er at jeg har ikke mer enn kanskje en halv dag per uke til rådighet til skriveprosjekt nå for tida. Da går en måned fort, selv for å få utført i seg selv ganske små oppgaver.

Men nå har jeg funnet ut at jeg gjør et forsøk på å droppe papirutskrift, og likevel få et greit resultat. (Og sparer tid og penger.) Jeg tester nå en ny metode for korrekturlesing, nemlig å lese manuset på mobiltelefonen!
Det høres sikkert helt idiotisk ut, men det virker så langt som det fungerer ganske greit for meg. Den lille skjermen gir meg mulighet til å se nærsynt på én og én liten bit av teksten, og samtidig kjennes det som en ny måte å se teksten på, og følgelig også enklere å se på den med et nytt blikk. Jeg har oppdaget en del feil, i alle fall, og er nå kommet ca halvveis i manuset.

Så fort jeg er fornøyd med siste korrektur, konverterer jeg word-fila til epub-format, laster opp og sender til ebok.no. Sist gikk det ganske fort å få verket godkjent der, så nå ser det ut som utgivelsen kan være realisert om ei uke eller to.


lørdag 20. februar 2016

Klar til å lese siste korrektur

Valgfrie former er fint, men sørg
for å være konsekvent
gjennom hele manuset!
I dag har jeg hatt en fin lørdag! Kjempefint innevær og noen timer helt for meg selv i huset. Da kunne jeg vie meg til skrivingen, bare avbrutt av noen raske turer ned på vaskerommet for å sette på vaskemaskin eller henge opp klesvask.

I går kom jeg til slutten av Nydelig og en halv, siste finlesing og flikking. I dag har jeg gått gjennom lista jeg har notert meg underveis, med ord jeg skulle søke opp og sjekke om jeg har brukt konsekvent gjennom hele manuset. Det dreier seg om verb som kan bøyes på ulike måter, og substantiver som kan være han- eller hunkjønn. Valgfrihet er fint, men det gjelder å være konsekvent gjennom hele manuset.

Nå er det i første omgang e-boka jeg gjør klar. Jeg passer på at riktig ISBN til denne utgaven er oppgitt i boka. Jeg kom også på at sidetall er unødvendig/feil å ha med i e-boka, så de tok jeg ut igjen.
Romanen er nå konvertert til PDF, slik at jeg enkelt kan skrive ut og gå i gang med den siste korrekturen. Ja, nå håper jeg virkelig det er siste korrektur! Av og til, for eksempel når jeg er ute og går tur, kan jeg plutselig komme på ting jeg tenker at jeg kanskje ikke burde skrive slik, kanskje ikke engang ta med, og er jeg nå bombesikker på at jeg har sjekket alt jeg burde sjekke!?
Jeg pleier vanligvis ikke å ha problemer med å sette strek, tenke at nå har jeg presset sitronen. Men denne gangen kjenner jeg kanskje at jeg har slitt litt med å se når streken skal og bør settes. Det kan nok ha sammenheng med at jeg har store opphold mellom hver gang jeg kan sitte med manuset; da mister jeg litt følelsen med hvor langt jeg har kommet, og ramler litt ut av det jeg ønsker skal være stemningen i fortellingen.

Hvor lang tid kommer siste korrekturlesing til å ta, tro? Jeg er redd det kan gå enda en måned tid før jeg er helt klar og kan sende epub-formatet til ebok.no.

torsdag 18. februar 2016

Pristilbud på trykking og andre forberedelser til bokutgivelse

Det er en stund siden jeg har lagt ut noe på bloggen, så her er en liten oppdatering. Jeg har kommet et godt stykke videre i gjennomgangen av Nydelig og en halv, men det har tatt tid. Ting går ikke fort når man går med museskritt...
Det har rett og slett ikke vært mulig å prioritere skriveprosjektene høyere denne siste tiden; sånn er bare livet av og til!

Hjemmekontoret har gjennomgått en oppgradering siden sist. Den stasjonære PC-en jeg hadde begynte å bli treeeeg; bare å starte den tok tid, det ble gjerne sånn at jeg skrudde på PC-en og gikk for å ordne et eller annet i huset (som regel dreide det seg om å lage en kopp kaffe...) mens den gjorde seg klar. PC-en begynte uansett å bli en del år gammel, så det var greit å investere i en ny før den plutselig kunne finne på å ta kvelden. Nå har jeg fått en liten bærbar PC som omtrent ikke tar noe plass. Den er veldig lekker og lett, og utrolig stillegående. Selv om jeg ikke har jobbet spesielt mye med skrivinga utenfor hjemmekontoret, så har jeg nå muligheten!
Til PC-en har jeg fått en dockingstasjon slik at jeg kan bruke stor skjerm og godt tastatur til den, samt koble opp den eksterne harddisken der jeg har alle bildene og dokumentene mine lagret.
Det er alltid litt strevsomt å bytte utstyr, men nå er det endelig plassert på en funksjonell måte, og slik at kontoret føles ryddig og hyggelig. Godfølelsen er viktig!

Når det gjelder bokutgivelsen kan jeg fortelle at jeg i fjor innhentet tilbud fra et trykkeri; hva skulle de ha for å trykke opp et lite opplag av Nydelig og en halv? Svaret jeg fikk gjorde at jeg fant det mulig å realisere romanen også som papirbok.
Jeg innhentet tilbud fra et annet trykkeri nå nylig, og siden det er lenge siden jeg fikk det første tilbudet, må jeg spørre på nytt; tipper prisene er skrudd noe opp siden tilbudet ble sendt meg i fjor.
Jeg spurte et tredje trykkeri også, men de har ikke svart på en uke, så da er kanskje denne typen småoppdrag uinteressante for dem. Jeg sitter med en liste over flere jeg muligens kan kontakte, men jeg tror ikke jeg skal bruke mer tid og krefter på dette; nå har jeg uansett to å velge i.

I dag sendte jeg søknad til ISBN-kontoret hos Nasjonalbiblioteket, og de leverte veldig kjapt denne gangen. Jeg har allerede fått tildelt ISBN til den trykte utgaven, så nå er det bare å gjøre boka klar, egentlig...
Jeg håper jeg i løpet av våren skal være klar til publisering, men med museskritt vet man aldri - ting kan fort ta mye lengre tid enn man tror. Trøsten er at så lenge man går i riktig retning, kommer man i alle fall nærmere og nærmere målet!