Om jeg befinner meg på steder hvor folk venter, det være seg
en bussholdeplass, i foajeen ved kinoen, på venterommet til legen eller hvor
som helst folk hoper seg opp mens de venter på et eller annet, da slår det meg
at veldig mange sitter med mobiltelefon eller nettbrett. Noen sjekker e-post,
noen oppdaterer facebook-statusen, noen bare surfer, men de dukker i alle fall
ned i skjermen og har tidsfordriv der. Hvis det er noen som ikke trekker opp en
mobil fra lomma, men heller titter rundt seg og kanskje småprater med
sidemannen, så er det helst eldre mennesker. Mennesker som vokste opp før
mobiltelefon var allemannseie.
Er folk blitt redde for å sitte i sine egne tanker, bare glo
ut i lufta og la tankene vandre? Kjeder vi vettet av oss hvis vi blir overlatt til
oss selv uten mobil og nett? Eller er vi bare så hekta på å få med oss siste
nytt at vi i hver ledige stund må inn og sjekke status?
Forfattere tror jeg med fordel kan la mobilen ligge i lomma,
eller kanskje til og med la den ligge igjen hjemme, hvis man ikke absolutt må
kunne nås, eller må ha mulighet til å gi beskjeder mens man er ute
på vift.
Befinner du deg på et sted der det kryr av andre mennesker, så er det bare å la blikket vandre omkring seg, observere og fundere. Se den gamle damen med trillebagen, sirlig kledd i kåpe og hatt; ikke den du ventet skulle stoppe ved søppelkassen for å grave etter tomflasker.
Se de to unge kvinnene som møtes, den ene har stått ved siden av deg en stund og kikket på klokka, den andre kom tydeligvis med bussen nettopp – nå ler de mot hverandre, gir hverandre en god, varm klem; du blir glad av å se den tydelige gjensynsgleden.
Og hva med den unggutten som ligger på benken, det ser ut som han sover. Du bekymrer deg litt; burde ikke han vært på skolen nå?
Før du vet ordet av det har ventetiden din gått og bussen
din kommer. Mens du sitter på bussen kan du fundere videre, hvis du ikke bare
MÅ sjekke e-posten din, da…
Det kan være utrolig lærerikt, underholdende og utviklende å være i sine egne tanker.
Det kan være utrolig lærerikt, underholdende og utviklende å være i sine egne tanker.