torsdag 31. oktober 2013

Retur av første korrektur

I går gjorde jeg meg ferdig med førstekorrekturen av Kjære Sandra. Jeg sendte dette manuset klart for konsulentbearbeidelse 27. januar.
Jeg fikk beskjed om at manuset måtte stå i "kø".
2. april fikk jeg det tilbake med forslag om å gjøre noen rettinger før konsulenten tok ordentlig tak – da hadde hun begynt å se gjennom og mente det var ting jeg burde rette opp før hun fortsatte.
Det var bare noen ting i starten jeg rettet opp i da, og returnerte manus igjen 8. april.
16. mai fikk jeg en foreløpig rapport; konsulenten skrev da at det var mye å rette opp i, så ting tok tid.
30. mai fikk jeg førstekorrekturen tilbake, og så ble det altså noen runder fram og tilbake mellom redaktøren og meg, før jeg fikk godkjent arbeidsmåten videre. Jeg fikk lov til å forkaste konsulentens slettinger, selv om det da ikke ble mulig å spore alt hun hadde gjort. Alternativet – slik jeg så det – var at forlaget begynte helt på nytt, med manuset jeg hadde sendt 8. april. Konsulentens forslag var altfor omfattende, og metoden rotete; veldig mye av det hun foreslo kunne jeg ikke gå  med på.

Motivasjonen ble så som så. Følelsen av å bli misforstått og motarbeidet var påtakelig. Redaktøren innrømte at konsulenten hadde tatt seg altfor store friheter, og han lovet meg en annen konsulent i fortsettelsen.
Det som har vært vondt, har vært den tvilen konsulenten greide å så i meg. Kan jeg ikke skrive? Er jeg så dårlig? Er ideen min så råtten?
Det har vært en kamp å komme seg gjennom denne korrekturen, men nå har jeg greid det. Og jeg har fått tilbake godfølelsen for ideen. Kjære Sandra skal være en hyggelig underholdningsroman, og da er godfølelsen viktig. Hele veien. Helt fram.


Det er temmelig sikkert at det ikke blir bok i 2013 av Kjære Sandra. Jeg tror mer på våren 2014.

torsdag 24. oktober 2013

Første korrektur av Kjære Sandra

Omsider er jeg gjennom den første runden av første korrekturen. Det var en kjempejobb jeg ble påført av konsulenten. I starten av manus nøyde hun seg med å legge inn kommentarer og be meg korte ned eller stryke, men etter hvert gikk hun stadig mer over til å stryke og skrive om selv, noe som gjorde manus veldig uoversiktlig for meg. Der ga hun meg mange timers ekstra arbeid, bare fordi hun valgte en så uprofesjonell metode.
Hun er ”liksom eksperten” (som Edvarda Knutsen i Døden på skrivekurs ville uttrykt det), men vet ikke at å er infinitivsmerke og skal stå så nær inntil verbet sitt som mulig. Hun virker ikke helt stø på forskjellen mellom overfor og ovenfor. Og vet tydeligvis ikke at man for mange substantiver kan velge om det er hunkjønn eller hankjønn. Slikt fører til at hun gjør om ting som var riktig, til å bli feil. Og jeg må rette tilbake...
Men dette blir jo bare bagateller i forhold til at hun mente seg som overordnet meg og min tekst, mente at hun visste best og ville bestemme hvordan alt skal være. Slik fungerer det ikke. Kjære Sandra er ”bare” en underholdningsroman, like fullt er det jeg som har skapt den og som bestemmer hvordan den skal være. En konsulent kan gi meg råd og komme med forslag, men det er jeg som skal bestemme om jeg vil ta til meg forslagene eller ei.

Nå har jeg tatt inn igjen det aller meste av det konsulenten tok ut. Jeg har vurdert hvert eneste forslag, og noen av hennes forslag har jeg også tatt til følge fordi de var gode. Men for det meste føler jeg at jeg har reparert og limt.

Nå er jeg i gang med å lese nøye gjennom,en slags andre runde av første korrektur. Det vil også ta tid, men etter å ha lest nøye en eller to ganger på denne måten, bør jeg snart være ferdig for denne gang.