mandag 18. januar 2016

Drømmen om å debutere

I Aftenposten i dag sto en artikkel om alle skrivefrø i landet, som ønsker å debutere:
http://www.aftenposten.no/kultur/Tusenvis-drommer-om-a-debutere-8322061.html

Forlagsredaktør Christian Kjelstrup i Aschehoug sier han tror det kan være til hjelp å ha et kjent navn, om man ønsker å oppnå utgivelse på et anerkjent forlag.
Ja da, det er jo det jeg har trodd hele tiden; er du kjent for noe i Norge, enten du er politi litt høyt oppe i systemet, profilert politiker, skuespiller eller tidligere programleder i NRK, så står nok forlagsdørene litt mer på klem for deg, enn om du aldri har figurert i media og ikke er kjent for noe som helst.

Én vei å gå, for oss som ikke er kjendiser, kan jo være å ta forfatterutdanning; skal man tro det man leser i artikkelen, så er forlagene litt mer lydhøre for det du har å bringe til torgs, om det står på CVen din at du har forfatterutdanning fra for eksempel Skrivekunstakademiet.
Men jeg tror dette er bare én mulig vei, og for litteraturen er det nok sunt at ikke alle går den veien. Jeg tror det er fint at enkelte går opp helt sin egen vei. Det er forskjell på oppdrettslaks og villaks...


torsdag 14. januar 2016

Ler av mine egne vittigheter

Januar er snart halvgått. Endelig har jeg hatt en rolig dag hjemme og har fått sittet flere timer med Nydelig og en halv. Selv om det er bare 2-3 måneder siden jeg la vekk dette manuset, kjenner jeg at jeg har fått opparbeidet tilstrekkelig avstand til teksten til å se med "nytt" og kritisk blikk. Jeg må jo ha fått avstand, når jeg blir overrasket over ting jeg har skrevet, måten jeg har formulert meg, og må flire litt for meg selv over vittighetene... (Vittighetene som florerer. Det var reklamen ;-) )

Å skrive kan føre med seg en del overraskelser. For det første kan teksten ta en helt annen retning enn man hadde sett for seg i utgangspunktet; det skjer jo særlig for den som lar intuisjonen få utfolde seg.

For det andre kan man altså bli overrasket når man tar fram igjen en "gammel" tekst. "Har jeg skrevet dette? Hi-hi, den replikken var jammen meg gøyal." Eller: "Det var jo en fin formulering. Hm. Kan nesten ikke skjønne at det er jeg som har skrevet det der?"

Og for det tredje har jeg opplevd å oppdage ting jeg har skrevet om, ute i den virkelige verden. Personer jeg har diktet opp, bare sett for meg, eller mennesker jeg bare har fornemmet personligheten til i en tekst, kan jeg komme til å møte i det virkelige liv.
Eller det kan være en gjenstand: I Svaldal-bøkene diktet jeg for eksempel opp en nærmest selvlysende oransje lue som Ola Skogbøen ynder å gå rundt med. Hodeplagget var inspirert av ei lue jeg hadde selv som barn. Tror du ikke - bare noen dager etter at jeg introduserte lua - at jeg møtte en ung gutt som hadde sånn lue! Man kan forklare det med at kanskje hadde jeg likevel sett den lua på den unge gutten tidligere, bare sånn halvt bevisst, slik at jeg ikke egentlig "noterte meg det".
Men jeg tror ting man skriver om eller dikter opp, kan bli virkelighet. "Det kan gå troll i ord", er det jo noe som heter.

Hva med deg? Hender det at teksten din lever sitt eget liv og du får følelsen av å miste litt kontroll? Er det i så fall deilig eller skremmende?
Hender det at du ler overrasket av tekster du skrev for lenge siden, eller blir imponert av en flott formulering? Eller har du opplevd at ting du har skrevet om plutselig dukker opp i ditt virkelige liv?

fredag 1. januar 2016

Godt nytt skriveår!

Året som nå nettopp er tilbakelagt var ikke egentlig et godt skriveår for meg. I alle fall var det ikke spesielt produktivt; det kom ingen utgivelser fra meg i 2015, og jeg produserte heller ikke særlig mye ny tekst.

Det skyldes i hovedsak at jeg har hatt mindre tid og overskudd til skrivingen enn hva jeg kunne ønsket. Med 80 % jobb, familie (med alt det genererer av husarbeid og oppfølging av ulike slag) og egne hobbyer i tillegg til lesing og skriving, ble det vanskelig å få ryddet rom og funnet roen jeg behøver når jeg skal skrive.

Det jeg har hatt tid og overskudd til, er å ta fram gamle, halvferdige tekster, finlese, flikke og redigere disse.

Etter å ha prøvd et manus hos noen forlag og som vanlig bare mottatt avslag, bestemte jeg meg for å gi ut romanen Nydelig og en halv som e-bok. Jeg er min egen språkvasker og korrekturleser – ikke optimalt, men jeg stoler på at jeg med erfaringene jeg har etter fem tidligere utgivelser, vil klare den biffen. (Jeg gjorde det samme for kriminalromanen Døden på skrivekurs, og jeg tror ikke den står nevneverdig mye tilbake for de andre utgivelsene mine.)
Jeg har søkt og fått tildelt ISBN til boka. I søknaden antok jeg utgivelse i desember 2015, men fant senere ut at jeg måtte utsette; romanen var ikke helt klar for fødsel enda. Nå har manuset fått hvile en stund, snart skal jeg ta det for meg igjen og begynne nok en nitid gjennomgang, der jeg særlig skal stramme inn, forenkle, slik at språket flyter enda bedre.

Etter først å ha tenkt bare e-bok-utgave, penset tankene over på om det kunne være mulig å realisere prosjektet også som papirbok, og etter å ha gjort noen spredte undersøkelser ser det absolutt ut til å være mulig.

Å ha sluttet med å sende manus til forlag er en stor lettelse! Jeg gir blaffen i om bøkene mine så å si ikke selger; for meg er det nå viktigst å få landet de prosjektene som svirrer i lufta. Nå er det for mange av dem, de forstyrrer meg. Jeg har kjent at det er vanskelig å begynne på noe nytt, virkelig gå inn i nye prosjekt med hele hugen, så lenge jeg har så mange halvferdige og nesten-ferdige manus som på sett og vis henger over meg.

At jeg ikke vil sende flere manus til de veletablerte forlagene, kan sikkert fortone seg som å ha gitt fullstendig opp. Man kan nok se slik på det, men aller mest handler det vel om at jeg har mistet troen på at de og jeg noen gang kommer til å være på samme bølgelengde hva gjelder litterær smak.


I 2016 ser jeg fram til å kunne se kanskje ett eller to bokprosjekt i havn. Om det går ganske knirkefritt med Nydelig og en halv, har jeg et manus til en kriminalroman jeg også kunne tenke meg å publisere på samme måte; som e-bok og et miniatyropplag til glede for spesielt interesserte.

Måtte 2016 bli et produktivt og lærerikt år for både deg og meg. Godt nytt skriveår!