fredag 10. februar 2017

Ingen skrivetid

Engel i morgengry
på kirkegården i Hønefoss
Det nye året har så langt vært tungt når det gjelder skriveprosjekt. Eller hva skal man si: Det har ikke vært noe skriveprosjekt - det finnes ikke rom for det i livet mitt akkurat nå. Og det gjør meg egentlig litt ulykkelig.
Det er så uoversiktlig for meg på jobb om dagen - altfor mange tråder å holde samlet - og hjemme er det også nok å stå i med. Så jeg har ikke hatt overskudd eller tid til noe skriving, ikke engang til gjennomlesing, redigering eller korrektur. Selv om jeg har en dag fri i uka, så får jeg ikke roen til det jeg ønsker, nemlig å dykke ned i en tekst, drømme meg bort, skape, være kreativ, leke.

Det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Det kjennes som jeg får et trykk inni hodet når jeg ikke får noen ting ut; det blir til et negativt stress på toppen av det stresset jeg allerede kjenner på fordi hverdagen er mer hektisk enn jeg ønsker. Som 50-åring hadde jeg kanskje forestilt meg at livet skulle føles litt friere enn det gjør. Men det er for ille å syte også. Jeg har det jo egentlig veldig godt. Jeg lever i et velstående land, jeg har nok mat og klær. Jeg slipper å fryse eller sulte, jeg får tenke og si hva jeg vil. Jeg er privilegert som kan velge å jobbe såpass lite som jeg gjør. Og det kommer nok bedre og lysere tider.