For en gangs skyld overvant jeg sjenansen min, gikk bort og presenterte meg og fikk slått av en hyggelig prat.
Forfatteren jeg møtte er utgitt av et såkalt seriøst og
anerkjent forlag, men han fikk tydelig fram at livet som forfatter er langt fra
rosenrødt av den grunn!
På den ene siden kjenner jeg at det er fint å kunne dele frustrasjon også med forfattere som må sies å være vel etablert, sammenlignet med hva jeg (ikke) har oppnådd etter flere års hardt arbeid og panisk hold-motet-oppe-tenking.
På den andre siden ser jeg at jeg kan ha grunn til å være enda mer motløs, når til og med forfattere som er sluppet inn til det gode selskap kjenner at det går tungt, sliter med motivasjonen, samt sliter med å tjene nok til å leve av skrivingen.
Han jeg møtte sa at de første årene han holdt på med å skrive, var det ren skaperglede, som en rus, som å la noe strømme, som å slippe noe fri. Men med årene har han begynt å kjenne at det går tyngre, kanskje kan det være at han fikk skrevet av seg det som sprengte? Og nå er det mer som en vanlig jobb, med kjedelige dager, tunge dager. Han kan ikke leve av skrivingen, men må ha en jobb ved siden av.
Jeg bruker ikke akkurat hans ord nå, men slik forsto jeg ham. Og jeg kjenner meg så godt igjen i det han beskriver.
Jeg har også tenkt at jeg kanskje fikk skrevet av meg det
verste. Det var litt som en raptus. Å gi seg over til det. Å drive med det man
aller helst hadde lyst til var veldig deilig. En stund. Til de negative
tilbakemeldingene ballet på seg, til det begynte å butte, til det begynte å
ligne en vanlig jobb, med stadig flere tunge og kjedelige dager innimellom. Dager
da det gikk trått eller sto helt stille, da man måtte tvinge ordene fram i
stedet for at de bare rauset ut.
Føler du at du sliter med å komme i gang, komme innenfor,
bli tatt seriøst?
Eller føler du at du som forfatter tjener for lite i forhold til innsatsen?
Det eneste jeg kan trøste deg med er at du ikke er alene!
Eller føler du at du som forfatter tjener for lite i forhold til innsatsen?
Det eneste jeg kan trøste deg med er at du ikke er alene!