søndag 15. september 2013

SUPERLAURDAG

Skiferplassen, Fagernes.
Skulpturen er til minne om folk og dyr ved A/S Valdres skiferbrot.
I går markerte Nord-Aurdal mållag Språkåret 2013 med "Superlaurdag" på Fagernes.
Det startet med variert og fint program fra scena på Skiferplassen, servering av kake og kaffe, og en liten "bokby" var det anlagt der på plassen, med blant annet tidsskriftkrok og boksalg av lokale forfattere. Jeg var en av forfatterne som hadde fått invitasjon til å stå der og selge bøkene mine. Veldig hyggelig å bli regnet som Valdresforfatter - det er mange år siden jeg bodde i Etnedal, men jeg er jo født og oppvokst der, og ein gong valdris, alltid valdris!
Etternavnet mitt stammer forresten fra Landmark i Nord-Aurdal, der farfaren min vokste opp. Landmark ble i fjor bedre kjent som "Farmengården".

Superlaurdagen omfattet også kåseri på biblioteket med forfatter Karin Sveen, språkkafé på kulturhuset og til sist konsert med Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland. Jeg hørte at konserten var utsolgt, så forhåpentligvis har arrangementet totalt hatt godt besøk. Det var mange innom på Skiferplassen de to timene jeg var der, og det så ut til at folk hygget seg, regnværet til tross.

Bøkene mine
Kl 12.00 var jeg på Skiferplassen med bøkene mine. Som i "det virkelege livet" var det vanskelig å få solgt noe, men to stykker ville hver for seg ha alle de tre Svaldal-bøkene, som jeg ga et spesielt tilbud på denne dagen. Å få solgt seks bøker var jo ikke så verst!

Vårløsning er nå ei bok det snart er umulig å få tak i, om du tenker å kjøpe. Forlaget har ikke igjen flere; de fire siste eksemplarene er det jeg som sitter med.
Lystløgneren og Pengetrøbbel har jeg flere av, men jeg regner med at kan bli vanskelige å få solgt, når den første boka ikke lenger er å få tak i. Bøkene kan leses uavhengig av hverandre, men veldig mange lesere ønsker jo å starte med første bok når det er flere som henger sammen.

Jeg vet at jeg ikke er noen selger, og i går fikk jeg bekreftet for n'te gang at jeg best beskrives med ordet tafatt når det kommer til å promotere meg selv og produktene mine. Men det var moro å være med på Superlaurdag, kaka var god og programmet fint. Så tusen takk til Nord-Aurdal mållag for invitasjonen!

torsdag 5. september 2013

Noen sider i uka

En liten rapport om hvordan det går (eller ikke går) med korrekturen av Kjære Sandra.
Jeg må nok bare innrømme at det går uhyre sakte.
Tempoet kan beskrives som ”Noen sider i uka.”
Det er vanskelig å finne tid til å sitte noe særlig ved PC-en hjemme om dagen, og for å være ærlig er jeg lite motivert akkurat nå. Det å få tilbake manuset i ”knust tilstand” er jeg like lei meg for og oppgitt over enda. Ikke bare tenker jeg at jeg nå sitter og gjør et stort stykke arbeid jeg kunne vært spart for, men siden konsulenten så tydelig mislikte det meste av manuset, er det i meg også blitt sådd en tvil til hele prosjektet.
For jeg sitter jo med følelsen av at konsulenten syntes det var en pine å lese teksten min, og for å gjøre pinen så kort som mulig, prøvde hun å kutte den ned til et tørt og stusslig minimum. Effektivt og rett på sak, så blir vi ferdig med det, liksom. Men hvem er det som vil lese en slik roman? Du har jo lyst til å romanen skal vare en stund, hvis du liker tema og handling? Du vil jo kose deg med de hyggelige scenene, sutte litt på dropset?

Det kjennes som om jeg sitter og limer sammen noe som er knust i småbiter, og mens jeg limer er jeg redd for at noen små skår har føket så langt av gårde at de blir umulige å finne igjen og er gått tapt.
Tålmodig tar jeg for meg bit for bit av det konsulenten har tatt ut. Vurderer i hvert tilfelle om jeg skal ta inn igjen alt, noe av det, eller kanskje gi konsulenten rett, og ikke sette inn igjen noe av det.
Så langt har jeg tatt inn igjen det aller meste, forsøker å lappe sammen og få tilbake godfølelsen for produktet.

Jeg har arbeidet med dette manuset i flere år; så jeg kjente at det begynte å bli ganske overarbeidet. Og nå med den ekstra belastningen jeg føler det var å få såpass brutal konsulentbehandling…

Jeg må virkelige bite tennene sammen for å holde ut med Kjære Sandra hele veien fram til utgivelse.