Alle kan gjøre litt

Gjenbruksnett til frukt og grønnsaker.
Smart! :)

Heller ikke nå har jeg noe særlig av skriving å skrive om, så jeg tar heller opp et tema som opptar stadig flere, nemlig klima. Som jeg har skrevet før, hadde jeg i utgangspunktet tenkt å ikke poste artikler om annet enn skriving på denne bloggen, men da jeg først prøvde meg på et annet tema ble det tatt ganske bra imot. Og temaet klima kan jeg for så vidt knytte opp mot et skriveprosjekt jeg har, selv om det foreløpig bare er på tankestadiet. ;-)

Det var engang jeg begynte å kna på en framtidsfabel eller dystopi. Der er jorden i ferd med å bukke under, og i denne fabelen går det så galt fordi menneskeheten aldri ble enige om hva miljøproblemene skyldtes (var de menneskeskapte eller tilfeldige svingninger?) eller hvordan de kunne repareres.

Det er vel etter hvert ganske stor enighet om at klimaendringene vi opplever i verden i dag, er menneskeskapte. Og hvis det ikke settes i verk drastiske tiltak, kan jorden, hele livsgrunnlaget for planter, dyr og mennesker gå tapt.

Jeg tror mange tenker at dette er skummelt, kanskje særlig de unge. Jeg husker selv da jeg vokste opp, at nyheter i aviser og TV kunne skremme. Den gangen var det den kalde krigen og redselen for at det skulle bryte ut atomkrig som var det skumleste.
Når det gjelder klimaendringene ønsker vel de fleste at problemet blir fikset, men man tenker kanskje at det er fint lite jeg, ett enkeltmenneske, kan gjøre. Så skyver man heller de ubehagelige tankene til side og lever som før.
Men hvis vi skal begynne et sted, må det vel være med oss selv? Og om det i utgangspunktet er bare litt vi kan gjøre, så er det vel uansett bedre enn ingenting?

Hvis du tenker etter er det kanskje noe du kan gjøre? Som for eksempel minske bruken av plast?
Jeg har lært at det finnes noe som heter bee wrap (på norsk: bivoksark) du kan bruke i stedet for plastfolie til å pakke inn mat med. Arkene er laget av bomull innsatt med bivoks, og er for gjenbruk; de kan rengjøres i kaldt vann og mild såpe, henges til tørk, og så kan de brukes på nytt. Behandler man arkene riktig, er det sagt at de holder ett år. De kan ikke brukes til kjøtt eller fisk, men du kan bruke de til matpakka, eller når du pakker inn ost, brød og hva du ellers pleier å bruke (engangs)plast på.
Bivoksarkene har også klebende effekt, litt god håndvarme er alt som skal til, så kan du forme dem til å ligge tett rundt gjenstanden du pakker inn.
Men apropos plast: Jeg husker at min bestemor pleide å vaske og tørke plast og bruke om igjen. Det kan også bidra til mindre plastsøppel, hvis man gjenbruker. De mest solide plastposene holder til å brukes flere ganger.

Det er også mulig å ha med bærenett i butikken. Ganske store nett til hele handelen, men også små til å samle frukt og grønnsaker som selges løst.

Som forbruker kanskje man også kan henvende seg til vareprodusenter man ser pakker gjenstander inn i både ett og to lag plast, og be dem utvikle andre alternativer for å bevare varene hele og fine på veien fra produksjon til forbruker?
Forleden dag kom jeg over denne gladnyheten; to norske studenter har utviklet spiselig emballasje laget av tang! https://www.nrk.no/kultur/vinnere-av-dogas-hedersmerke-for-design-og-arkitektur-2020-1.14869384

Hvordan er det med deg; lar du deg uroe av klimaendringene, og har du tenkt over om det er noe du kan gjøre for å bidra med for å bedre situasjonen?

Nytt år - nye muligheter

Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter, men jeg er absolutt ikke motstander av at man iblant tar et stopp i bakken, gjør opp status for livet slik det står nå, og ser om det kanskje kan være noe å endre. Er det mulig å få det bedre med seg selv og menneskene man omgis av; familie, venner, kolleger? I så fall kan det aldri bli feil å gjøre noen grep. Men grep kan man gjøre hele året, man trenger ikke vente til 1. januar! ;-)

En viktig sak som stadig flere blir opptatt av, er miljøvern. Alle kan gjøre LITT. Kanskje kan du la bilen stå en og annen gang, heller gå, sykle eller bruke kollektivtransport? Kanskje kan du gjøre noe for å minske plastbruken? Og det er sikkert mulig å kaste mindre mat?

2019 ble ikke noe skriveår av de store for min del. Jeg fikk endelig publisert novellesamlingen Noen ganger holder det som ebok, og det er jeg fornøyd med. Men utover det har jeg vært veldig lite aktiv på skrivefronten, og jeg håper at jeg for året som kommer skal klare å fokusere på ett skriveprosjekt. For jeg tror det er utfordringen min og det som holder meg vekk fra tekstproduksjon, at jeg hopper som en forvirret frosk fra det ene prosjektet til det andre. Alle prosjektene mine er kjempeinteressante, men jeg kan jo ikke jobbe med mange prosjekt samtidig, det blir bare kaos.

Derimot synes jeg at 2019 var et meget godt leseår! Jeg hadde mange fine leseopplevelser i året som gikk; kjente stor appetitt på bøker og fant heldigvis mange som fenget. Noe som jo bare bidrar til enda større appetitt! Så det kan jo også være noe som har holdt meg vekk fra tastaturet, at jeg har lest i stedet for å skrive...

Løping har vært en stor interesse for meg i mange år, men for drøye to måneder siden kunne jeg plutselig ikke løpe. Det er noe med bekkenet. Jeg vet ikke om det blir kronisk, eller om jeg kan bli bra igjen. Slik status er nå, kan jeg gå turer på ca 5 km, men da begynner jeg å bli sliten. Beina blir støle og tunge, og det kjennes ustøtt og ubehagelig å fortsette. Jeg har blitt gradvis litt og litt bedre, så det er bare å holde motet oppe, fortsette å gjøre øvelser jeg har fått foreskrevet, og mosjonere det jeg klarer.
Nå har jeg også oppdaget hvor mye tid jeg faktisk har brukt på å trene! Dette er jo i teorien frigitt tid som jeg kanskje kan bruke på skriving?

Jeg håper skriveåret ditt har vært bra, og at du ser lyst på å fortsette i 2020. Det er ikke mange som kan leve av å være forfatter i landet vårt, men om vi ikke kan leve av det, kan det jo være en givende hobby.

Godt nytt skriveår!