Kanske vil der gaa baade vinter og vaar, baade vinter og vaar, og næste sommer med og det hele aar, og det hele aar…
Jeg har ofte nynnet litt på den sangen, muligens som et forsøk på å mane meg selv til tålmodighet.
Tålmodighet trengs nemlig i bøtter og spann når man forsøker å etablere seg som forfatter, og det er helt sikkert at jeg må vente både vinter og vår, den neste sommer med og det hele år før jeg kommer noe videre – så ordet «kanskje» kan jeg nok stryke og bytte ut med noe annet. Helt sikkert vil det gå både vinter og vår – og den neste sommer med og det hele år…
Men – da vet jeg jo det i det minste! Det å ha visshet har jeg jo ofte tenkt på som en fordel – usikkerhet er noe dritt. Og hvis du tenker om meg at ”nå leker hun Pollyannas være-glad-lek”, så kan du vel ha litt rett i det.
I går fikk jeg avslag fra forlag nummer fire som har hatt feelgoodmanuset mitt inne til gjennomlesing og vurdering. Nå har det gått høst, vinter og (snart) vår siden jeg første gang sendte manuset fra meg – det var tidlig i september 2010.
Ting Tar Tid. Det er godt jeg har annet å drive med mens feelgoodmanuset farter hit og dit og viser seg fram. Jeg har bestemt meg for å sende det til enda et forlag, før jeg eventuelt gjør noe mer med det. Skylappene er på inntil videre, og jeg er derfor sikker på at det ikke er noe galt med manuset, bare konsulentene/redaktørene som har lest det. Eller: Galt og galt - de har bare ikke likt det - jeg kan ikke ha truffet smaken deres.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar