I min almanakk er det for hver nye uke en aforisme, eller et fyndord. Kanskje har du et litt anstrengt forhold til slike sitater, tenker at det er selvfølgeligheter og meningsløse floskler.
Personlig liker jeg i alle fall noen. De kan være som heiarop som setter mot i meg, eller de kan være til trøst.
Den som står i overskrifta til dagens innlegg, synes jeg er litt negativt ladd, men den kan jo ha noe for seg likevel. Den er tankevekkende.
Som forfatterspire tenker jeg at jeg gjentatte ganger gjennom mange år har oppsøkt ei viss dør. Hver gang jeg har sendt inn manus til forlag, er det som å banke på den døra. «Kan jeg få komme inn? Jeg har en tekst her, kan jeg få by på den?» Svaret har hver gang (så å si) vært nei.
Med tanke på ukas fyndord; nå som jeg har spurt så mange representanter som passer på denne døra, og tilbydd ulike tekster her og der, og hver gang fått svaret nei. Og døra åpner seg ikke. Kanskje er ikke den døra for meg? Det er lov å lure, i alle fall.
Kanskje man kan finne en annen vei inn i varmen? Eller bare gå og finne på noe annet.
Hva slags forhold har du til aforismer? Har du en du liker veldig godt, eller en du hater?
Hei, Ja noen har jo glede av sånne sitater. (og nå lærte jeg et nytt begrep- fyndord- takk!) Jeg har nok et litt anstrengt forhold til mange av de, iallefall de som er formanende som den i tittelen. Man kjenner jo på seg selv hva som er riktig for eget liv :-) Benedicte
SvarSlettTakk for kommentar :-)
SlettKanskje du har lest "Grip den føkkings dagen" av Kjersti Synneva Moen? https://pervoluto.blogspot.com/2023/11/grip-den-fkkings-dagen-av-kjersti.html
Her harselerer de to venninnene over noen av de mest klisjepregede aformismene.
Så gøy! Den har jeg aldri hørt om. Skal låne den på biblioteket, takk for tips! :-)
SvarSlettHei! Jeg er glad i både gamle ordtak og aforismer, men leser dem gjerne som lett utdaterte. Noe jeg ikke trenger å forholdee meg til bokstavlig, men som du nevner kan få meg til å reflektere litt. Ofte er jeg vilt uenig, eller oppfatter utsagnet som tradisjonell båstenking - i dette tilfellet er det jo lett å tenke både jantelov og at skomakeren helst ikke skal prøve seg på noe annet enn skomakerier. En sjelden gang finnes det litt humor eller ironi i sånne utsagn.
SvarSlettHar ingen sterke meninger om dette med feil dør. Jeg tenker at vi kan selv vurdere om vi vil fortsette å banke på en (forlags-)dør eller skifte strategi. Å få et nei kan trigge fandenivoldsk "aldri om jeg gir meg!", eller ja, justering av strategi kan noen ganger være nyttig. Men, jeg vil velge selv :)
Forøvrig, kjenner du historien bak dette utsagnet? Mange aforismer kan visst spores tilbake til en konkret hendelse/person.
Hei og takk for kommentar! Dette sitatet, denne gangen, ga meg nok en følelse av "uenig, men truffet", kanskje. Men jeg er jo egentlig enig med deg i at man ikke bør la seg stoppe av slike fyndord som andre kanskje bare laget/kom på for å slå seg selv til ro med et nederlag.
SlettGodt spørsmål om opphav, men det har jeg ikke greid å finne for denne.
Vanligere sitat om dører, er kanskje dette: "Skjebnen lukker ikke en dør uten at en annen åpnes", som kanskje er en positiv vri av det Victor Hugo skrev: "Skjebnen åpner aldri en dør uten at den lukker en annen."
Hvis målet er å publisere tekst, så finnes det flere måter å komme til målet på. Dørene som ikke åpner seg, kan man forlate, og se seg om etter andre muligheter.
Godt nytt skriveår!