søndag 6. mars 2011

Det er ikke alltid enkelt å skrive lett

Jeg har hatt nydelig vinterferie, vært helt bortreist. Det gjorde virkelig godt å kunne koble ut hverdagstankene og bekymringene, og bare kose meg på skitur i vakker natur sammen med familien.

Da jeg kom hjem igjen ventet et avslag på meg – det var på feelgood-romanen min. Jeg har fremdeles stor tro på den, så den skal snart ut på reise til forlag nummer fire. Jeg tror nemlig det finnes publikum til denne romanen, som har lett innhold og lett språk, og enn så lenge har jeg tro på at det må kunne gå an finne et forlag som forstår hva jeg har laget!?

Av og til lurer jeg på om folkene i forlagene synes jeg skriver for banalt og enkelt. I et avslag jeg fikk var språket mitt karakterisert som ”greit normalspråk”. Uttrykt slik høres det ikke ut som jeg skriver særlig godt eller talentfullt – det lukter ikke av litterær kvalitet og kunst, nei.
Men det er da mange lesere som ønsker et lett og ”normalt” språk? Forstår ikke forlagene at det ligger hardt arbeid bak et lett språk, og at jeg bevisst har valgt å skrive lett? Blir de rett og slett lurt av det lette språket mitt? Tenker de at det er for banalt, og egentlig dårlig?

Eller har ikke refusjonene noe som helst med språket å gjøre? Er det innholdet? Jeg er overbevist om at det finnes mange lesere som gjerne ønsker underholdende romaner, i et lett språk, som er preget av en munter stemning, med god og glad handling. Ekte feelgood, med kjærlighet og humor. Hvorfor satser ikke forlagene mer på kjærlighet og feelgood? Må alt dreie seg om krim, vold og blod? Hvorfor kan de ikke gi meg en sjanse til å vise at det finnes lesere som ønsker gode alternativ til krim og spenning?

4 kommentarer:

  1. Hei. Nå fant jeg tilfeldigvis fram til bloggen din, og kondolerer med avslag. Slikt er trist, men som min gamle stefar alltid sa: "Den som gir seg, er en dritt."

    Så stå på videre :)

    SvarSlett
  2. Hei uppsalahansen!
    Takk for hyggelig kommentar. Nå fant jeg bloggen din også - interessant!
    Jeg har mottatt mange avslag etter hvert, og blir ikke målløs av sjokk og undring lenger, slik jeg ble i starten. Men etter hvert avslag kjenner jeg at jeg blir "stadig forvirret". Hva vil forlagene ha? Må man være kjendis for å få innpass? Må man skrive innfløkt og innadvendt, kunstnerisk nyskapende? Hvor skal man legge inn støtet for å forbedre sine sjanser - på innhold eller språk/uttrykk?
    Svaret jeg har kommet til så langt, er at jeg bare må jobbe videre. Og jeg fortsetter med å lage ting jeg selv kunne tenkt meg å lese.

    SvarSlett
  3. Synd med avslaget, men ikke gi opp! Jeg tror så absolutt det er et stort publikum der ute som vil ha en lettlest feelgood roman. Jeg leser mye variert, liker veldig godt lettleste bøker, men det er ikke så veldig mange bøker i denne sjangeren som ikke er en serieroman fra 1800-tallet som kjøpes i kiosk. Synd. Men, som sagt... ikke gi opp :) Kanskje du selv kan skape litt blest rundt denne romanen og utgi den selv?

    SvarSlett
  4. Hei igjen, Beate - og takk for hyggelig kommentar! Hvis jeg absolutt ville ha boka ut, uansett hvordan, så finnes det muligheter for det. Men akkurat nå jobber jeg for å bli antatt av et anerkjent forlag, som kan og vil bruke noe penger på markedsføring.
    Nåløyet er bitte-bitte lite, forlagene refuserer det aller meste av det de mottar - og det har jeg for så vidt vært klar over hele tiden - og det er mye som skal klaffe for å komme gjennom! Ikke minst er det nok viktig å treffe en leser i forlaget som er interessert i den typen bøker jeg lager.
    Jeg prøver videre. Den som intet våger, intet vinner!

    SvarSlett