Fjerde reise for feelgood-manuset

Feelgood-manuset mitt er nå på vei til et fjerde forlag for vurdering. Forlaget som hadde det sist, returnerte det til meg, da jeg ba om det.

Så langt har manuset oppnådd hederlig omtale (men likevel et tydelig neitakk) hos ett forlag, gjennomsnittlig intetsigende avslag fra forlag nummer to, og hos forlag nummer tre fikk jeg som forfatter en oppmuntrende tilbakemelding og forslag, som jeg foreløpig har valgt ikke å gjøre noe med.
Nå skal vi se hva fjerde forsøk kan føre til. Som vanlig er jeg svært håpefull, samtidig som jeg forsøker å være forberedt på det verste. I fall jeg skal få et nytt nei, har jeg tenkt gjennom hva neste skritt skal bli. Jeg synes det hjelper å se framover og planlegge hva som videre kan prøves. Det nytter ikke å grave seg ned, gruble over gamle nederlag eller bli bitter, og den som gir seg oppnår i alle fall ingenting.

Ellers er jeg i kreativ skrivemodus om dagen. Jeg har kommet godt i gang med en ny idé. Denne gangen ei barnebok – for litt større unger enn det jeg har skrevet før, og på nynorsk.
Etter å ha hatt pause på et par dager (helg), bruker jeg alltid litt tid på å komme tilbake i den rette stemningen. Jeg begynte skriveøkta i dag med å lese gjennom det jeg skrev forrige uke, og rettet og plukket litt samtidig.

Jeg bruker intuitiv metode på dette manuset også, men planlegger og pønsker litt ved behov. Det er som den intuitive metoden lar meg få se litt og litt av veien framover mens jeg skriver. Av og til kommer det til en sving eller et veidele, og da må jeg stoppe opp en stund, tenke meg om og gjøre noen valg. Veldig ofte fungerer det godt å gå en rolig tur mens jeg tenker. Jeg prøver å leve meg inn i handlingen, akkurat der det har stoppet litt opp, og veldig ofte får jeg innskytelser om hvordan handlingen best skal utvikle seg videre. Andre ganger kan jeg dagdrømme etter at jeg har lagt meg om kvelden, eller utveier og ideer kan plutselig som deilig, kjærkommen nedfallsfrukt, ramle ned i hodet på meg – når og hvor som helst. Mens jeg pusser tennene, mens jeg henger opp klær, mens jeg kjører bil eller leser avisa. For meg er det aller mest gøy å få bruke intuisjonen til å utvikle handlingen i bøkene mine. Å planlegge alt i detalj før jeg setter meg ned og skriver, er langt fra like spennende.