fredag 10. februar 2017

Ingen skrivetid

Engel i morgengry
på kirkegården i Hønefoss
Det nye året har så langt vært tungt når det gjelder skriveprosjekt. Eller hva skal man si: Det har ikke vært noe skriveprosjekt - det finnes ikke rom for det i livet mitt akkurat nå. Og det gjør meg egentlig litt ulykkelig.
Det er så uoversiktlig for meg på jobb om dagen - altfor mange tråder å holde samlet - og hjemme er det også nok å stå i med. Så jeg har ikke hatt overskudd eller tid til noe skriving, ikke engang til gjennomlesing, redigering eller korrektur. Selv om jeg har en dag fri i uka, så får jeg ikke roen til det jeg ønsker, nemlig å dykke ned i en tekst, drømme meg bort, skape, være kreativ, leke.

Det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Det kjennes som jeg får et trykk inni hodet når jeg ikke får noen ting ut; det blir til et negativt stress på toppen av det stresset jeg allerede kjenner på fordi hverdagen er mer hektisk enn jeg ønsker. Som 50-åring hadde jeg kanskje forestilt meg at livet skulle føles litt friere enn det gjør. Men det er for ille å syte også. Jeg har det jo egentlig veldig godt. Jeg lever i et velstående land, jeg har nok mat og klær. Jeg slipper å fryse eller sulte, jeg får tenke og si hva jeg vil. Jeg er privilegert som kan velge å jobbe såpass lite som jeg gjør. Og det kommer nok bedre og lysere tider.

6 kommentarer:

  1. Hei! Året er jo ganske nytt, ennå! Men ja, jeg forstår at du savner, og kanskje trenger, den tiden ved tastaturet. Som 50-åring (gratulerer!) er du heldigvis voksen nok til å rydde litt plass, nå vet jeg jo ikke så mye om hjemmesituasjonen, kanskje det ikke er mulig å legge om innkjøps- og matlagingsrutiner, vaske litt sjeldnere, begrense klesvask, trappe litt ned på det sosiale, sove 1 time mindre, etc - men jeg tenker at hvis du greier å spare inn 4-5 timer hver uke kan du ihvertfall få litt kontakt med skrivingen. Har inntrykk av at du har folk rundt deg som forstår behovet ditt.

    Noen ganger er det imidlertid like greit å bare ta en pause fra det man helst vil gjøre, plutselig kommer 25-timers dagene tilbake :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentaren, Hr Kreatur. Det var vel ikke helt riktig det jeg skrev, at jeg ikke har ledig tid. Det er rett og slett overskuddet som ikke er der. Jeg tenker av og til på en setning jeg satt og skrev med skjønnskrift da jeg for en god del år siden gikk på et kalligrafikurs: "De flinke jentene skriver dagbok, de andre har ikke tid."
      Det er nok bare så enkelt som at livet kommer i veien, eller livet tar opp hele veien en periode. Og sånn skal det jo være - hva er viktigere enn å leve, liksom?
      Livserfaring er jo noe en skal ha litt av når en har passert 50. Og livet har lært meg at ikke alt kan planlegges. Og godt er kanskje det.
      Det er mye igjen av 2017 enda, og jeg skal ikke henge med hodet så fryktelig lenge, håper jeg ;-)

      Slett
  2. Hei!
    Jeg kjente meg igjen i det med frustrasjon når man ikke greier å skrive i en periode. Jeg har vært i en tilsvarende periode nå i starten av året, det stoppet rett og slett litt opp for meg, jeg gikk tom for ord, på et vis. Men jeg ser at det begynner å løsne litt igjen heldigvis. Håper at det ordner seg hos deg også. Stå på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og takk for kommentar :-) Frustrasjon er vel det rette ordet for det man føler når man ikke får til å skrive, enten grunnen er den ene eller den andre. Så fint å høre at det har løsnet for deg - håper du kommer inn i en god skriveflyt! :-)

      Slett
  3. Jeg kan skrive under på den ja... Kjenner meg igjen så det holder. Og ja, det ER frustrerende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentaren, Cecilie. Vi får håpe på bedre tider, begge to; at vi får ut noe mer av alt vi bærer på :-)

      Slett