Positiv omtale

Som bokblogger (Pervoluto) har jeg ved et par anledninger mottatt forespørsler fra forlag om jeg ville ta imot anmeldereksemplar fra dem, for å lese og omtale på bloggen min. Jeg synes slike forespørsler er både hyggelige og smigrende – jeg blir glad når jeg skjønner at bloggen min blir lest, og at noen bryr seg om mine leseopplevelser og meninger. At bokbloggere generelt blir spurt om de vil ta imot anmeldereksemplar fra forlagene, ser jeg både som en anerkjennelse av bokbloggene, og et tegn på at litteratur kanskje blir omtalt for lite eller ensidig i tradisjonelle media.

Å tilby anmeldereksemplar til bokbloggere, var uansett en god idé, tenkte jeg, og våget meg til å spørre en bokblogger jeg har fulgt (jeg tror helt siden jeg selv begynte å blogge – så da må vi vel ha blogget like lenge, Beate og jeg?), om hun kunne tenke seg å motta et anmelder-eksemplar av debutromanen min, «Vårløsning» fra 2009. Beate har en ryddig og fin blogg, skriver godt, og jeg trodde at hun kunne like boka jeg har laget.
BEATE BLOGGER OM BØKER svarte uansett at hun gjerne ville ha et anmeldereksemplar, og mindre enn ei uke etter at hun mottok boka, blogget hun om den. Her kan dere se hva hun skriver:
«Vårløsning for bokblogger Pervoluto»

Jeg får lyst til å kommentere to ting Beate mener trekker ned det positive helhetsinntrykket av boka mi. (Jeg er kjempeglad for at hun kommer med konstruktiv kritikk!)
Hun mener for det første at handlingen opplevdes som forutsigbar. Det har én annen leser sagt til meg før – en mann – han hadde skjønt hvordan det kom til å gå, helt fra starten, sa han. Likevel er det mange som har sagt til meg at de syntes boka var spennende, så alle er kanskje ikke like dyktige til å gjennomskue plottet i bøker? Eller det kan være andre ting som gjør at boka likevel oppleves som spennende?

For øvrig vil jeg si at det er noe med underholdningsromaner som tilsier at det bør være en dose forutsigbarhet i dem. Når du griper til for eksempel en kjærlighetsroman, har du straks et sett med forventninger du ønsker skal innfris. Jeg blir i alle fall fryktelig skuffet hvis det ikke går bra med heltene til slutt – da føler jeg meg rett og slett snytt.

Bokomslaget nevner Beate som det andre negative punktet. Omslagsbildet gir Beate assosiasjoner om at dette er noe tungt noe – og det er det jo ikke. Jeg kan være enig i det hun skriver, men jeg var mest opptatt av fargene, da jeg valgte bildet. Pastellene skulle gi assosiasjoner om romantikk og noe lett – tenkte jeg. Men jeg skjønner at vi assosierer ulikt, og for å sikre seg, burde man nok valgt et annet, mindre ”poetisk” motiv.

Uansett er jeg kjempeglad for den fine omtalen. Det var en god oppmuntring! Tusen takk, Beate!