onsdag 26. januar 2011

Forfatterdrømmer koster


I dag har jeg skrevet ut et manus på 246 sider. De aller fleste forlag ber nemlig om å få tilsendt manus som skal vurderes, på papir. Minst halvannen linjeavstand, og skriftstørrelse sånn og slik. Dette blir det en del papir av, og det går blekk! Masse blekk!
Jeg satte inn en ny blekkpatron i dag – den gamle ble tom etter de første 30 sidene – og innen jeg hadde fått ut hele manuset, viste displayet at også den nye patronen er nære på tom.
Patronen til skriveren jeg bruker koster 200,-.
Porto for en slik forsendelse ser ut til å være 130,-.

Så – da koster hver vurdering om lag 300,- fra min side.
Det ergerlige er å tenke på at utgiftene for en vurdering kunne vært nede i 0,- for meg, hvis forlagene ville akseptere å ta imot manus sendt med e-post.
Noen forlag sender tilbake utskriften din, om du ber om det – da kunne du i teorien bruke den om igjen til neste forsøk, hos et annet forlag. Men ofte vil man gå inn i teksten på nytt og gjøre forbedringer, slik at den utskriften man laget er blitt ”foreldet”, og uansett går i søppelbøtta.

Kan flere forlag tenke seg å ta imot manus sendt med e-post? Eller er dette bevisst, for å holde antallet innsendte manus nede?
Hvor mye leses av hvert manus som sendes inn? Og selv om de leser manusene i sin helhet, kunne ikke konsulentene greie å lese det på skjerm? Hvis de må ha papirutskrift, kunne ikke forlagene ta på seg den kostnaden? Hvor mye er forlagene villige til å investere i det å finne nye forfatterstemmer?

2 kommentarer:

  1. Du tror ikke forlagene også har like lite lyst til å bruke blekk og ark på deg da?

    SvarSlett
  2. Hei Anonym!
    Jo, jeg skjønner at forlagene ikke vil dekke kostnader til utskrift - de får helt klart inn mye som ikke er brukbart. Men noen forlag tilbyr å ta imot manus på e-post, så det går an! Jeg tror disse forlagene leser en del på skjerm først, og hvis de skjønner (for det tror jeg de forstår ganske fort) at manuset ikke er noe de vil ha, så stopper de å lese og lar være å skrive det ut. De få manusene de tror kan være noe, har de råd til å skrive ut selv. Jeg synes dette må være det mest rasjonelle og miljøvennlige totalt sett.
    Mange av forlagene går dessuten ut med at de "er på jakt etter nye fortellerstemmer", og da mener jeg de må ta med i betraktningen at en slik leting også kan koste dem noe. De har tross alt et budsjett - de tjener penger på det de holder på med.

    SvarSlett