Forfatterdrømmer koster II

Det sto en interessant artikkel i A-magasinet i dag, om det magasinet kaller ”litterær speed-dating” mellom håpefulle forfatterspirer og representanter fra redaksjonen i Cappelen Damm.
At et forlag velger å komme forfatterspirer i møte på denne måten, synes jeg er en god nyhet. Forlagsbransjen virker ellers stengt og gåtefull for de fleste av oss.
Cappelen Damm har holdt på med disse ”Redaktørens hjørne” en stund, og de skal visstnok gjennom disse møtene ha oppdaget tekster/ideer som har vakt interesse.
”Bravo!” til Cappelen Damm – og er det flere forlag som kan tenke seg å gjøre noe lignende?

Artikkelen forteller også at antallet personer med forfatterdrømmer er økende. For meg – som er nettopp en slik person – er dette en litt dårlig nyhet. Konkurransen blir stadig hardere, som om den ikke var hard og tøff nok fra før.

Forfatterdrømmer koster, skrev jeg i forrige blogginnlegg. Men utgifter til blekk, papir og porto er selvfølgelig peanuts i forhold til den virkelig store investeringen vi gjør i drømmene våre. All tiden. Tid vi i stedet kunne brukt på lønnet arbeid.

Må det egentlig være så vanskelig å bli forfatter? Er det meningen at vi skal slite så fryktelig? Vel, motgang gjør sterk, så lenge du ikke knekkes av den. Hver motbakke vi forserer bedrer kondisjonen og vi får brynt utholdenheten vår. Hvor mange flere motbakker greier vi, før vi gir opp? (Hadde enda antallet motbakker vært en kjent størrelse!) Hvor mange avslag, hvor mange omarbeidelser, hvor mange flere runder med manuset ditt orker du? Kan det skje at folk gir opp, som ikke burde gitt opp?

Er det noe forlagene kan gjøre for å lette strevet vårt? Ja, de kunne åpne opp dørene, slik Cappelen Damm har gjort. Lette litt på det hemmelighetsfulle sløret. Fortelle oss hvordan bransjen er, la oss forstå at det ikke er lett å bedømme et uferdig manus – se gullet i det uferdige – gullet innimellom all grusen.
Så gjentar jeg det jeg skrev sist – om forlagene i større grad kunne tatt imot manus på e-post, og eventuelt tatt på seg kostnadene av utskrifter - hvis de MÅ lese på papir, så hadde det betydd en litt lettere hverdag for oss, og litt mindre utgifter.