Overskriften antyder kanskje at dette er mitt fjerde avslag i karrieren, men jeg har fått mange flere – uten at jeg helt vet hvor mange. (Dagens overskrift betyr bare at dette er fjerde blogginnlegg fra meg, om avslag.)
Avslaget var veldig skuffende denne gangen, fordi det kom på feelgood-romanen min. Per i dag er dette den romanen jeg har skrevet, som jeg har best tro på. Fordi den er rendyrket feelgood (selv om den kanskje kunne gått for å være en ren kjærlighetsroman, eller så vidt tenderer mot å være en moderne bygderoman), fordi den er akkurat passe lett, morsom og romantisk. Synes jeg.
Det er alltid vanskelig å bedømme sitt eget, likevel tror jeg ikke at jeg er uten evnen til å kunne bedømme objektivt. Særlig etter å ha lagt manuset fra meg og lest det på nytt, mener jeg at jeg evner å vurdere med et mer objektivt blikk, hva det kan være godt for.
Avslag gjør meg usikker, både på evnene mine og på taktikken jeg har valgt. Som jeg har vært inne på før, så er jeg en ganske sjenert og tilbakeholden person. Derfor har jeg vel på en måte skjøvet manusene mine foran meg. Jeg har tenkt at manusene får stå på egne bein – er de gode nok, så slår de nok igjennom.
Kanskje jeg må endre taktikk? Kanskje jeg ikke skal sende manus hit og dit, planløst? Kanskje jeg burde ta kontakt med ett og ett forlag – fortelle dem hvem jeg er og vise dem alt jeg har gjort, så langt, ikke bare ett utvalgt manus om gangen?
Kanskje det gjør mer inntrykk?
Det må være slitsomt å få avslag, bli refusert....
SvarSlettFor mange år siden skrev jeg en barnebok sammen med datteren min og jeg sendte manuset inn til et forlag. Jeg hadde ikke de store forventningene, det hadde mest vært en lek, og dattera mi var 10 år da vi skrev boka sammen, likevel husker jeg klumpen i magen.
Har du noen skikkelige kritiske lesere som kan gi tilbakemelding til deg før du sender inn manuset til forlaget?
Takk for kommentar, Solgunn. Slitsomt med avslag, ja - det er det. Bruker alltid litt tid på å fordøye det, og grubler mye. Lurer ofte på om det er verdt å jobbe så mye med tekster som "ingen vil ha."
SvarSlettSom du kanskje har fått med deg, er det skriving som er jobben min for tida. Og da er det kanskje ikke mer enn rett og rimelig at man skal ligge våken om natta og lure på hvordan i all verden man skal løse problemene som dukker opp...
Jeg har ei venninne som er en "erfaren" (hun leser veldig mye) og egentlig nokså kritisk leser, selv om hun helt sikkert er mer velvillig enn konsulentene i forlagene er.
Ellers har jeg jo gitt ut to bøker, og lærte mye i ferdigstillingsprosessen sammen med konsulent, som jeg bruker når jeg lager nye manus. Det er vel bare det at jeg ikke treffer helt, enten det gjelder språk eller innhold? Når det gjelder språk, så er det veldig mye man kan rette opp, men det tar tid. Og tid er penger. Det kan være at mine manus er for uferdige språklig - at forlagene ikke vil ta i dem før de er mer gjennomarbeidet, men dette tviler jeg egentlig på. Jeg tror ikke de liker/tror på ideen, konseptet.
Jeg prøver å forstå forlagene - det skal nok en del til før de satser på et ukjent navn. Og kanskje havner bøkene mine mellom noen stoler - det er underholdning, men ikke så lett som i seriene som kommer med ny bok annenhver måned. Og selv om jeg mener å treffe sjangeren feelgood, skiller den seg kanskje ut fra det helt trygge, som forlagene har erfart kan fungere?
Det skal ikke være lett! Men du er heldig som har en god venninne som leser tekstene dine, og nå er du jo så erfaren at du vet at det alltid ordner seg for flinke jenter. Dessuten har jeg hørt at Levi Henriksen ble refusert 70 ganger før han endelig fikk et ja!
SvarSlettSom refusert er jeg helt klart i godt selskap - der har du et poeng, Solgunn! :-)
SvarSlettJ.K. Rowling ble også refusert av flere forlag, og selveste Sigrid Undset fikk beskjed om å la være å skrive historiske romaner, for det hadde hun ikke noe dreis på...
Ja, jeg er veldig heldig som har ei slik venninne - det setter jeg stor pris på! Det er ikke bare gøy å lese halvferdige, eller litt ufordøyde ting.
Hvordan gikk det forresten med barneboka du skrev sammen med dattera di?