Søknad om tildeling av ISBN-nummer

I dag har jeg sendt inn søknad til Nasjonalbiblioteket om å få tildelt ISBN-nummer til Nydelig og en halv.

Søknadsskjema fant jeg på nettet; det er ulike skjema for utgivere som har blitt tildelt ISBN før, og for utgivere som ikke har gitt ut noe før.
Her finner du skjema for nye utgivere: http://www.nb.no/baser/isbnforlag/isbnskjemany.html

Det var overraskende enkelt å fylle ut. Jeg må oppgi hvor mange utgivelser jeg har planer om de nærmeste årene, og jeg oppga 1-10.
Jeg måtte også oppgi tittel og forfatter på første planlagte utgivelse, samt utgivelsesdato. Jeg synes det er litt vanskelig å si hvor mye jobb som gjenstår før jeg er klar til utgivelse, men jeg tok sjansen på at jeg er klar til 1. desember i år.

Konvertering til epub

Skjermdump av menyen i Calibre

Som nevnt i tidligere blogginnlegg skal jeg gi ut den neste romanen min som ebok. For å konvertere til epub-formatet hadde jeg først tenkt å hyre noen til å gjøre det for meg, men så ser jeg at flere mener dette er så enkelt at man kan gjøre det selv. Da må jeg jo bare prøve!

Etter råd fra en som har prøvd seg fram litt, har jeg lastet ned et gratisprogram fra nettet. Det heter Calibre og ser ut til å ha en grei brukerprofil. Programmet er lastet ned uten problemer, og det er mulig å velge norsk hjelpespråk.
Jeg har allerede forsøkt meg litt på konvertering, og jeg fant fort ut at .doc-filer ikke lar seg konvertere. Jeg har en gammel versjon av word og dermed er de aller fleste filene mine .doc-filer. Her må jeg enten oppgradere eller trikse og mikse litt, for .docx-filer går veldig greit.
Jeg har også forsøkt å konvertere en liten pdf-fil; det gikk også, men jeg synes det gikk mye saktere med pdf, og dette var bare snakk om et dokument på 1 side. Så best er det kanskje å gå via docx.
Det blir spennende å prøve å konvertere større dokumenter senere, og se om det tar "vinter og vår", eller om det også går ganske fort og smertefritt.

Den konverterte fila kan jeg enkelt sende fra Calibre til e-posten min, slik at jeg siden kan åpne epub-fila på mobil eller iPad og teste om fila ser grei ut.

Programmet kan også konvertere til en rekke andre filtyper, blant andre MOBI, som er formatet Kindle leser.

Ferdig med nok en nøye gjennomlesing av «Nydelig og en halv»

Nå er jeg akkurat ferdig med nok en nøye gjennomlesing av «Nydelig og en halv». Har kuttet litt, skrevet om her og der, rettet opp feil jeg oppdaget. Blant annet oppdaget jeg at to karakterer i boka plutselig skiftet navn underveis...

Neste skritt på veien blir å ta en utskrift. Å lese på papir fungerer for meg på den måten at jeg leser enda mer kritisk og nøye, og klarer å luke ut enda mer rusk i maskineriet.

Mens jeg leste gjennom nå, noterte jeg meg noen ting jeg må tenke gjennom og ta stilling til om jeg vil gjøre om. Jeg har det i bakhodet mens jeg leser på papir, så får vi se.
Hvis jeg ikke finner veldig mange feil ved neste gjennomlesing, begynner jeg å tenke på teksten som ferdig. Finner jeg veldig mange feil, blir jeg nok fristet til å legge teksten vekk noen uker, før jeg leser gjennom enda en gang.

Hvor mange ganger jeg har lest gjennom og luket? Det vet jeg ikke eksakt. Sikkert 10-20 ganger. Hver gang finner jeg noe å rette på, men det blir mindre for hver gang.

Jeg synes ikke man skal lese kritisk gjennom og plukke på teksten altfor mange ganger. Til slutt blir teksten loslitt og overarbeidet. Det gjelder å sette strek før man har ”gått for langt”, sette strek mens man enda har godhet for teksten man har skapt.

Siden jeg skal stå for publiseringen selv, får jeg ikke hjelp til å se teksten utenfra. Men de fleste skribenter greier å se teksten sin utenfra til en viss grad, og kan til en viss grad bedømme egen tekst objektivt – det er en treningssak. Og det er viktig med god tid, slik at man i perioder legger teksten helt vekk, får mulighet for å glemme den litt. Når man så tar teksten fram igjen, kan den oppleves som ny og frisk, og man kan få tanker a la: ”Har JEG skrevet dette!?”

Jeg kjenner at jeg svinger mellom tvil og tro på prosjektet. For det meste har jeg tro på at historien er fin, men av og til tenker jeg: ”Skal jeg virkelig gi ut dette? Tenk om jeg bedømmer helt feil, tenk om det er bare møl?” Det er vel noe av det viktigste og vanskeligste når man er alene om å skape, bedømme, finslipe og endelig sluttstille en tekst – evnen til å bevare troen på at dette har noe for seg, at dette er liv laga.

Nydelig og en halv

Endelig fridag igjen i dag. Jeg ordnet noen ærender i byen i dag tidlig, deretter var det klesvask og brødbaking, men etter formiddagsmat har jeg sittet og lest og rettet i «Nydelig og en halv.»
Tittelen er et uttrykk jeg har hørt eks-bridgemakkeren til mannen min bruke, typisk er det et han kan bruke etter å ha fått en dram eller et glass øl som har smakt ekstra godt; «Ah! Det var nydelig og en halv!»

En gang jeg hørte han brukte dette uttrykket, tenkte jeg at det der, det kunne jammen meg vært tittelen på ei bok. Fundere, fundere...
Og nå er det tittelen på ei bok jeg skal gi ut!

Det er Stine, hovedpersonen i boka, som kategoriserer; naboen hennes er så kjekk, helt "Herr perfekt" liksom, og når vennene hennes sier at «Å, han er skjønn! Hvorfor sjekker du ikke opp ham!», så avviser Stine det med «Han der? Han stiller nok dessverre i en klasse noen hakk over meg, han er "Nydelig og en halv", ikke sant, bare å glemme...»
Vel, det får vi jo se på.

Akkurat nå var det nydelig og halv med en dag ved tastaturet. Regnvær og gråvær utenfor vinduet mitt, helt perfekt skrivevær! Regn ute, men sol inne! :-)

Nok et nei – og nå er det nok

Dette er et utkast
til forside. Det kan være det
blir en "løkkeskriftroman"...

Så fikk jeg endelig konkluderende svar fra forlaget som satt med feelgoodromanen min.
Jeg purret dem to ganger før sommerferien, hadde nesten gitt opp å høre noe som helst fra dem, men så kom det et foreløpig svar mens jeg var bortreist på ferie: Forlaget hadde sett på manuset mitt, men ikke tatt noen avgjørelse enda. Da ventet jeg selvfølgelig litt til. Men i dag kom svaret, og det er nok en gang nei.
Forlaget skriver at manuset ikke dermed er uinteressant eller dårlig skrevet, det passer bare ikke i deres utgivelsesplan.

Greit nok. Denne gangen må jeg ha vært veldig forberedt på at svaret ble negativt, for jeg kjente skuffelsen bare som et lite blaff. Jeg hadde – før jeg sendte fra meg manuset denne gangen – bestemt meg for at dette er siste forlag jeg prøver det på. Manuset skal få se dagens lys, men uten ekstern ”fødselshjelp”. Og da blir det ebok.

Det er flere gode grunner til å gi ut selv:

Disse rundene med sende manus, vente på svar, kjenne håpet leve sitt lykkelige, korte liv, for så nok en gang å bli kvalt av et avslag. Disse rundene er så deprimerende, hvorfor skal jeg utsette meg selv for det, når jeg kan slippe?

Jeg er utålmodig. Rundene med forlagsvurderinger tar en liten evighet. Jeg føler at jeg ikke har tid til dette ”tullet”. Jeg vil se resultater.

Jeg kan også regne opp en tredje grunn: At jeg på denne måten får lov til å bestemme selv hvordan boka skal være. Det er vrient å være sin egen konsulent, men jeg har gjort det en gang før, og greier det nok igjen.

Da er det bare å sette i gang. Lese, rette, vaske. Og så få profesjonell hjelp til å konvertere til epub-format, for det har jeg bestemt meg for at skal gjøres skikkelig.

Boka skal hete Nydelig og en halv, og her er noen ord om handlingen:
Stine ser på seg selv først og fremst som karrierekvinne.
Selvfølgelig skal hun også ha mann og barn en dag, men det har ingen hast!
Men så fyller hun 35, på samme tid som hennes aller beste venninne gifter seg og dermed gjør Stine til den siste i gjengen som er singel. Med ett innser hun at hun ikke har all verdens tid; hun må finne en kjæreste straks! Heldigvis har hun venninner med gode råd om hvordan hun skal finne drømmemannen…