Det er vanskeligere om man skriver store tekster, som en roman, å holde tak i atmosfæren, ideen - "være i teksten", om man ikke kan jobbe med den ganske sammenhengende. Og kanskje merker jeg det ekstra godt nå som jeg begynner å bli litt opp i årene, som det heter, at det ikke er like greit å holde tak i et stort prosjekt. På samme måte som kroppen eldes og ikke er så utholdende lenger, slik virker det som hjernen også får litt mindre kraft og utholdenhet etter hvert som jeg blir eldre.
I dag har jeg lett etter dikt i gamle papirer og skrivebøker, og samlet dem i ei fil. Det som er litt morsomt, er at jeg finner dikt og andre tekster som jeg ikke kan huske at jeg har skrevet. Det er nesten så jeg lurer på om jeg har kopiert det fra noen andre, men det er nok faktisk jeg som har skrevet det. Men det er rart med det man lager ganske raskt i et inspirert øyeblikk. Man kan nesten få følelsen av automatskrift - at en kraft eller noe guddommelig har fått deg til å føre pennen eller trykke på tastaturet, slik at akkurat den teksten ble til. Og etterpå kan man altså få en slags fremmed følelse når man ser teksten; er det virkelig jeg som har skrevet dette?
Her er et eksempel på hva jeg fant i gamle papirer - en øvingsoppgave til kurset "Skrivekurs for skrivelystne" som jeg tok som brevkurs på 90-tallet.
Oppgaven gikk på å skrive et dikt om Munken Jan, med rim og rytme. Om du ikke har hørt om Gunde Svan, så er han en svensk skiløper som herjet på 1980-tallet. Jeg husker ham godt, og i diktet ble han med på grunn av rimet:
Munken Jan og Gunde Svan
ga blanke fa'n og tok ikke tran.
Munken Jan og Gunde Svan
tok ikke tran, men det gjorde fa'n.
Så gikk oppgaven på å bryte rim og rytme, for å se hva slags virkning det kunne gi, og da ble diktet slik:
Munken Jan og Gunde Svan
ga blanke fa'n og tok ikke tran.
Munken Jan ga Gunde Svan tran
Gunde Svan ville gi munken Jan tran
Han sa:
Nei takk!
Jeg synes det er veldig lærerikt og interessant å forsøke å skrive dikt innimellom. Har du forsøkt noen gang? Det er fint å kunne leke med ord, rytmer og rim. Jeg synes du skal prøve, om du aldri har gjort det før!
Hei - artig innlegg som jeg ikke oppdaget før nå. Kjenner meg igjen i det å gjenoppdage gamle tekster, og særlig det som ble skrevet raskt. Jeg kan som oftest koble det til en livssituasjon som jeg husker, og som dermed gjør at jeg også aksepterer teksten. Nå har jeg ikke skrevet mange dikt, så det er ikke så ofte jeg kommer over noe "ukjent".
SvarSlettEr enig i at korte tekster kan være veien å gå om ikke tiden og energien er på lag for de større manusene. Nå har jo jeg skrevet flest noveller, men noe som gjerne slo meg var at selv små tekst-universer kan romme mye. Det er ikke nødvendigvis raskere og enklere, men kanskje følelsen av å komme videre er litt lettere tilgjengelig. Den følelsen kan jo være akkurat den inspirasjonen man faktisk trenger for å fullføre.
Kommer det snart en novellesamling?
Hei og takk for kommentar! :-)
SlettEnig i at korte tekster kan romme mye, og det er spennende å forsøke seg på det også. Det er sikkert en treningssak, å klare å legge mye mellom linjene. Jeg synes ikke jeg har vært så god på det. Jeg har skrevet noen noveller (Som er utgitt i "Noen ganger holder det"), men ser kanskje på dem mer som kort-romaner. Jeg har kanskje en tendens til å skrive mye om lite, heller enn motsatt? Hvis jeg skulle skrive korte tekster nå, tror jeg faktisk jeg ville prøve meg på dikt. Jeg har kladdet noen nå i sommer/tidlig høst, det kjentes godt og nyttig for å bearbeide følelser.
Jeg har produsert lite tekst de siste årene. Eller jeg har DIKTET lite. Jeg skriver i jobbsammenheng, jeg skriver på den andre bloggen, så driver jeg research og tenker mye på skriving, men aller mest tid går til lesing, og det handler om årets bøker. Det er nyttig i jobben, samtidig som jeg liker veldig godt å lese.
Jeg vingler litt mellom å ville prioritere mer tid til skriving, eller bare gjøre som det oftest er enklest og koseligst, og da blir det gjerne lesing og helt andre ting som fyller fritida. Jeg er ikke supermotivert for å gå inn i vanskelige skriveprosesser, kjenner jeg. Med en gang jeg tenker på utgivelse, blir det uansett vanskelig, så det må jeg helst ikke tenke på.
Hei, jeg har visst ikke sett denne bloggposten før nå. Det kan være både morsomt, kreativt og hyggelig å skrive dikt! I ungdomstiden begynte jeg å samle diktene mine i små skrivebøker, som jeg nummererte i rekkefølge. Har skrevet om det på bloggen min. Jeg skriver litt dikt ennå, men det er mest ved spesielle anledninger. Føler jeg må være veldig inspirert først. Fortsett å skrive dikt, anbefales! :-)
SvarSlettHei Gro Jeanette, og takk for kommentar :-)
SlettArtig å høre at du også har skrevet dikt, og skriver litt nå også. Det er gøy og lærerikt å prøve seg på litt ulike ting.
God helg!