Klarer vi ikke vente?

Da jeg var liten ventet vi på jula. Du og du, som vi ventet. Snøen pleide å komme fra midten eller i slutten av oktober, og fra da husker jeg at jeg tenkte masse på jula. Og gledet meg. Men jeg visste at jeg måtte vente lenge enda, før julegodtet og julepakkene ble tatt fram.

Første søndag i advent var adventsstaken klar. Det skulle vel helst være lilla lys, men det hendte nok vi hadde hvite eller røde, kanskje fordi vi ikke syntes lilla var den aller fineste fargen, eller mor ønsket variasjon. Samtidig som adventsstaken ble satt fram, ble adventsstjerna hengt opp i kjøkken- eller stuevindu. Hvis vi hengte den i kjøkkenet, så kunne stjerna ses fra veien. I stuevinduet ble den bare til glede for oss selv, for stuevinduet vendte mot skogen og elva.
1. desember fikk vi også adventskalender. Det var kjøpt kalender som var stas, og den var til deling på fire stykker. Da åpnet vi hver fjerde dag. Og gjett om vi holdt nøye regning med hvem sin tur det var! Rekkefølgen tror jeg vi trakk om. Jeg husker mange år da det var plastdingser i kalenderen. Lukker jeg øynene kan jeg nesten kjenne lukten av dingsene – det luktet plast, selvfølgelig. Fargene var klare og fine. Jeg kan også høre for meg skranglingen av disse dingsene som lå innenfor lukene. Spennende!
Noen figurer var utstyrt med hull, så de kunne henges i en tråd. Eller de var utstyrt med en fot, da kunne de stå for eksempel i vinduskarmen.
Andre år var det sjokoladekalender – det tror jeg nok jeg syntes var aller mest stas, for vi spiste ikke så mye godteri da jeg var liten. Eller vi spiste vel en del, men fikk aldri nok!

Hele desember ventet vi på jula. Jeg kan ikke huske at det var så mye juleting i butikkene. De siste ukene før jul var det nok pyntet med girlandere og kuler i butikkvinduene, men det var ikke så mye som det er i dag, og aldri i verden om det ble tatt fram så lang tid før jul.

Vi pyntet juletreet på julaften formiddag hos oss. Og da tok vi samtidig fram juleduker, julegardiner, pyntegjenstander, glitter og stas. Kanskje hadde vi tjuvsmakt på klementiner og julekakene i adventen, men nå først var det faktisk lov å spise mengder av det. 
Jeg har holdt på denne tradisjonen med at advent er ventetid, jula starter først lille julaften. Da pleier vi ta inn juletreet og pynte det. Og siden vi pynter idet jula starter, så blir jeg ikke lei julepynten før kanskje 13. eller 20. dag jul. Men hos oss er vi ganske nøkterne med julepynt. Det flommer ikke over. Kanskje derfor også, at jeg holder ut med det til langt ut i januar.

I våre dager er det mange som ser ut til å starte julefeiringa 1. desember. Da pynter de huset, også juletreet. Så når jula faktisk begynner, da er disse folkene blitt lei jula. Det er uråd å vaske og tørke støv med alt det stæsjet framme, og juletreet begynte å drysse for lenge siden. Hvis man ikke har falskt tre, da. Disse folkene kaster gjerne juletreet ut og fjerner pynten 1. juledag, for da er de rett og slett lei. Det var koselig å glede seg til jul i hele desember, men når jula er der, så er det ikke noe stas lenger.

Advent, er det ingen som har noe forhold til begrepet lenger? Kanskje bare de veldig trofast religiøse, som mener at jula handler kun om Jesus Kristus, og ikke det gave- og kjøpekjøret som veldig mange er på.
Og så er det vel oss gamliser, da. Som husker hvordan det var da vi vokste opp, og tviholder på tradisjonene slik de var den gangen.

Men faktisk tror jeg mange har mistet evnen til å kunne vente.