torsdag 12. april 2012

Fantasier om forlag

For meg fremstår forlagsbransjen som en litt stengt og gåtefull verden.
Jeg har inntrykk av at forlagene for det meste bare kan sitte helt i ro og vente på at forfattere skal sende inn manus til dem – de store, etablerte forlagene trenger ikke være særlig utadvendte, inviterende eller engang imøtekommende – de drukner i manus uansett.

I en kriminalroman jeg har skrevet – som skal utgis som e-bok om ikke altfor lenge – kommer jeg indirekte inn på hvordan jeg ønsker meg at forlag kunne ha jobbet for å finne de nye stemmene flere av dem sier de er ute etter.
I romanen har politiet ærend i det store, anerkjente (oppdiktede) forlaget Scarabæus, der de snakker med en konsulent ved navn Eilertsen, om et skrivekurs forlaget har arrangert.
Politiet vil gjerne vite hvem som kom på at forlaget skulle arrangere et slikt kurs.
Eilertsen svarer:

«Hvems idé det egentlig var? Vi diskuterte på et internt seminar en gang, dette med at forlaget har som grunnholdning at vi ønsker å finne nye fortellerstemmer. En i salen nevnte at vi fant strengt tatt ingen eller ingenting av den slags, alle nye stemmer vi har oppdaget de siste årene har selv oppsøkt oss, ved å sende inn manus eller synopsis, som så har vakt interesse hos våre konsulenter. Vi oppsøker aldri mulige kilder selv – aviser, magasiner, blogger – for å lete opp skribenter med synlig talent. Og da var det at en eller annen foreslo at vi kunne arrangere et kurs, ledet av en forfatter fra stallen her, som vi har tro på, der vi gjennom annonsering og andre former for utadrettet kommunikasjon ville kunne få inn søknader fra noen av de nye stemmene, og gi dem en mulighet til å få ei lilletå innenfor.»


Nå har jeg faktisk opplevd at fantasien min (i forhold til at forlagene kunne lete og speide etter talenter på nettet, i aviser og blader) på en måte har blitt virkelighet. Jeg blogget om en upublisert kriminalroman jeg har liggende – ga et lite sitat som antydet at den handlet om litteratur og forlag, og Ken Hansen i Tekstloftet forlag leste det jeg blogget om. Han spurte da om jeg ikke ville vurdere å få den publisert som e-bok på Tekstloftet, siden han mente det var bedre enn å la den ligge i en bortgjemt fil på PC-en min. Jeg kom til at det har han rett i. Han fikk lese romanen, likte den godt nok til å ville stå som utgiver for den, så nå skal det bli e-bok av den. Bare jeg blir ferdig med n-te korrektur…

Hurra for alle drømmer som blir til virkelighet, og hurra for Ken Hansen, en forlagsredaktør som virkelig har skjønt dette med oppsøkende virksomhet!

2 kommentarer:

  1. Så flott at det faktisk finnes forlag som selv sporer opp talenter! Det bør være en god blanding tenker jeg. Gratulerer forresten :)

    SvarSlett
  2. Takk for det Mari!
    Ja, det er virkelig flott med et forlag som sporer opp talenter. (Jeg kan skrive t-ordet nå, som du har skrevet det først, ellers hadde det blitt vel skrytete? :-)) Og jeg er sikker på at det er UHYRE sjeldent å bli "oppdaget" på en slik måte!!
    Det blir virkelig gøy og spennende å prøve seg med en e-bokutgave, og se hvordan det kan slå an.

    SvarSlett