ENSOMHET

Jeg sitter i rommet som er mitt
Her er litt lys og mye mørke
Hvem vet hvor stort rommet er;
i alle retninger er mørket tøyelig.

Jeg sitter i rommet som er mitt
Utenfor vet jeg om en lang, smal gang
der andre mennesker møtes
og beveger seg mellom eget og andres rom.

Jeg sitter i rommet som er mitt
Som jeg satt da døren min en gang ble åpnet
og en strime av lys søkte seg inn mot meg
- kunne avsløre hvem jeg er.

Jeg sitter i rommet som er mitt
Skrittet mot døren er for stort
og verden utenfor forblir utenfor
- jeg er utenfor.

Jeg sitter i rommet som eremitt
Ingen utenfor vil komme innenfor
En gang ble døren åpnet
og jeg gjemte meg i det tøyelige mørket.

Oppgavebesvarelse til «Skrivekurs for skrivelystne» 1995