Jeg skriver ikke så mye og sammenhengende om dagen, og det er vel derfor jeg tenker at det ikke er så mye å skrive om på skrivebloggen heller.
Jeg leser andres bøker, blogger om andres bøker, og så tenker jeg en del på skriving, og jeg gjør research.
Koronapandemien har nå preget verden i mye over et år. Det er etter hvert mange som har fått vaksinen, men det kan nok enda ta noen måneder før samfunnet kan åpne helt opp og ting kan bli mer som normalt.
Forhåpentlig har vi lært noe av denne tiden, og tar med oss videre det som har vært bra, som å vaske hender og generelt ha hygiene i mente, både hjemme og ute.
Kanskje kommer vi ikke til å ta opp igjen håndhilsing og klemming med det første. Kanskje vi kommer til å hilse med vinking, nikk og bukk når vi treffes?
Hei! Det er uansett hyggelig å se en oppdatering fra deg nå! Helt enig i at man ikke trenger å oppdatere bare for å oppdatere, når det ikke skjer noe man vil dele.
SvarSlettJeg er også enig i at det er fint om vi har lært noe fra denne spesielle tiden med Korona.
Hei Gro Jeanette, og takk for hyggelig kommentar :-)
SlettDenne gangen ble det et innlegg om nesten ingenting fra meg, det er jo greit å gi et lite livstegn fra seg en gang iblant. Jeg hadde begynt på flere innlegg før dette, men de ble bare liggende som kladd; det kjentes nesten som å ha skrivesperre. Da var det godt å få ut et lite innlegg; kanskje fikk jeg løs proppen :-)
Så var det veldig hyggelig å få en kommentar, et synlig tegn på at innlegget ble lest.
Ha en fin fredag, og god helg!
Av og til er slike livstegn viktige. :) Håper vi får klemme igjen. Jeg savner det :)
SvarSlettHei Susanne, og takk for kommentaren. Jeg er enig i at livstegn er viktige av og til. Jeg håper også vi kommer til å klemme igjen; kjærtegn er også viktige!
Slett