torsdag 7. oktober 2010

GRAVSTEINER

En vakker høstdag. Sola skinner fra blå-åpen himmel. Den skinner med september-distanse, uten ekte deltakelse. Solskinnet setter dagen i et nøkternt, konturerende lys, men varmer ikke.
Føttene mine trasker på kirkegården - omkranset av høstpryd ligger den som en vakker hage ved Guds hus.

Gravsteiner kaster lange skygger, som om de strekker seg etter hverandre og søker kontakt.
Blikket mitt finner en liten, værslitt, gråblass stein, nesten borte i overgrodd buskas.
«Pige Henrikke Hansdatter Hansplads
f 1876
hentet hjem til Gud Fader 1918»

Lange, svaiende gresstrå kiler gravstein-teksten i takt med brisens lette, små løft.
Gravsteiner kaster lange skygger. Små gravsteiner kaster mindre skygger.

Noen rader lenger bort finner jeg Martin. Den dagen han frøs i hjel, hengende som en klesklype over iskanten ved råket han selv brøt opp, besørget han at slektsgården fikk møte sitt øde.
«Odelsgutt Martin Poulsson Enerby
d 1957 12 år gml»

Gravsteiner kaster lange skygger. Noen gravsteiner kaster skygge inn i den store skyggen bak kirken. Denne skyggen er total, mørk, uten lyse spetter, og kald.

Gresset bak kirken er langt og fuktig. Noe ved luften blir dugg-friskt, men atmosfæren er tyngende trist.
«Vår lille solstråle er sloknet
Malene
f 12 april 1925 - d 3 mai 1932»

På toppen av Malenes gravstein står en liten due av hvit porselen. Den står halvt vendt over kanten, som om den kikker ned på Malene, prater med henne og kurrer fredelig over hodet hennes.
Gravsteiner kaster lange skygger. Den totale skyggen bedøver inntrykket av en enkelt skygge.

Ved utgangen, på den mest solrike delen av kirkegården, finner jeg en stor, svart gravstein.
«Bankchef Andreas Godtfred Hansen
f 2 mai 1910 - d 14 feb 1968
Høyt elsket, dypt savnet»

Solstrålene spiller i den kompakte, glinsende steinen, og i den overdådige, nesten selvlysende gullskriften.
Bankchef Hansen framstilles for meg som en høyt skattet, dyrebar person. To tørre, raslende sølvgraner står i stivnet givakt ved hver sin side av gravsteinen. Gresset har forlengst tørket til støv ved gravsteinens fot.
Gravsteiner kaster lange skygger. Noen gravsteiner kaster ikke skygge nok.

Oppgavebesvarelse til «Skrivekurs for skrivelystne» 1995

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar