Om man har lite tid til skriving, kan det være lurt å arbeide med korte tekster, som noveller, essays. Eller hva med dikt? De kan være superkorte. De kan likevel ta lang tid å lage, det er ikke det, men omfanget er normalt ikke så stort, annet enn at man klarer å ha tak i ideen selv om man må legge den vekk noen dager, uker eller måneder.
Det er vanskeligere om man skriver store tekster, som en roman, å holde tak i atmosfæren, ideen - "være i teksten", om man ikke kan jobbe med den ganske sammenhengende. Og kanskje merker jeg det ekstra godt nå som jeg begynner å bli litt opp i årene, som det heter, at det ikke er like greit å holde tak i et stort prosjekt. På samme måte som kroppen eldes og ikke er så utholdende lenger, slik virker det som hjernen også får litt mindre kraft og utholdenhet etter hvert som jeg blir eldre.
I dag har jeg lett etter dikt i gamle papirer og skrivebøker, og samlet dem i ei fil. Det som er litt morsomt, er at jeg finner dikt og andre tekster som jeg ikke kan huske at jeg har skrevet. Det er nesten så jeg lurer på om jeg har kopiert det fra noen andre, men det er nok faktisk jeg som har skrevet det. Men det er rart med det man lager ganske raskt i et inspirert øyeblikk. Man kan nesten få følelsen av automatskrift - at en kraft eller noe guddommelig har fått deg til å føre pennen eller trykke på tastaturet, slik at akkurat den teksten ble til. Og etterpå kan man altså få en slags fremmed følelse når man ser teksten; er det virkelig jeg som har skrevet dette?
Her er et eksempel på hva jeg fant i gamle papirer - en øvingsoppgave til kurset "Skrivekurs for skrivelystne" som jeg tok som brevkurs på 90-tallet.
Oppgaven gikk på å skrive et dikt om Munken Jan, med rim og rytme. Om du ikke har hørt om Gunde Svan, så er han en svensk skiløper som herjet på 1980-tallet. Jeg husker ham godt, og i diktet ble han med på grunn av rimet:
Munken Jan og Gunde Svan
ga blanke fa'n og tok ikke tran.
Munken Jan og Gunde Svan
tok ikke tran, men det gjorde fa'n.
Så gikk oppgaven på å bryte rim og rytme, for å se hva slags virkning det kunne gi, og da ble diktet slik:
Munken Jan og Gunde Svan
ga blanke fa'n og tok ikke tran.
Munken Jan ga Gunde Svan tran
Gunde Svan ville gi munken Jan tran
Han sa:
Nei takk!
Jeg synes det er veldig lærerikt og interessant å forsøke å skrive dikt innimellom. Har du forsøkt noen gang? Det er fint å kunne leke med ord, rytmer og rim. Jeg synes du skal prøve, om du aldri har gjort det før!
onsdag 21. juni 2023
søndag 14. mai 2023
Hvorfor jeg ikke søkte
En venn gjorde meg oppmerksom på at Gyldendal hadde tilbud om ettårig skriveskole, med søknadsfrist 24. april. Du kan lese om tilbudet her, selv om det nå altså er for sent å søke: https://www.gyldendal.no/artikler/gyldendals-skriveskole/
Den første tanken jeg hadde da jeg hørte om skolen, var "Det gidder i alle fall ikke jeg å søke på." Fordi jeg tenkte at svaret er gitt - jeg pleier å få nei uansett hva jeg forsøker på.
Deretter innvendte jeg overfor meg selv at det var da altfor negativt og pessimistisk av meg. Den som IKKE søker, får i alle fall ikke plass. Og jeg så også at det på samlingene forventes at hver enkelt kommer med innspill på de andres tekster. Sånt innbiller jeg meg at jeg er god på, så jeg kunne vært et godt hode å ha med i gruppa i så måte.
I fortsettelsen tvilte og trodde jeg ca annenhver dag. Men enden på visa ble at jeg ikke søkte. Fordi da jeg bestemte meg for bare å sende av gårde en tekst, oppdaget jeg at søknaden skulle sendes i posten, og søknadsfristen gikk ut samme dag.
Så sånn ble det med den saken. Så er det også en kjensgjerning at jeg er veldig egen. Jeg vil koke sammen min egen grøt, etter eget hode. Og det betyr ikke så mye for meg lenger, om jeg noen gang får avtale med et seriøst forlag eller ei. Jeg skriver alltid på et eller annet uansett, og det er det viktigste for meg.
Den første tanken jeg hadde da jeg hørte om skolen, var "Det gidder i alle fall ikke jeg å søke på." Fordi jeg tenkte at svaret er gitt - jeg pleier å få nei uansett hva jeg forsøker på.
Deretter innvendte jeg overfor meg selv at det var da altfor negativt og pessimistisk av meg. Den som IKKE søker, får i alle fall ikke plass. Og jeg så også at det på samlingene forventes at hver enkelt kommer med innspill på de andres tekster. Sånt innbiller jeg meg at jeg er god på, så jeg kunne vært et godt hode å ha med i gruppa i så måte.
I fortsettelsen tvilte og trodde jeg ca annenhver dag. Men enden på visa ble at jeg ikke søkte. Fordi da jeg bestemte meg for bare å sende av gårde en tekst, oppdaget jeg at søknaden skulle sendes i posten, og søknadsfristen gikk ut samme dag.
Så sånn ble det med den saken. Så er det også en kjensgjerning at jeg er veldig egen. Jeg vil koke sammen min egen grøt, etter eget hode. Og det betyr ikke så mye for meg lenger, om jeg noen gang får avtale med et seriøst forlag eller ei. Jeg skriver alltid på et eller annet uansett, og det er det viktigste for meg.
tirsdag 10. januar 2023
Bloggeråret 2022
På denne bloggen var det lite aktivitet i 2022; kun 3 innlegg gjennom et helt år! På Bokstabelig talt hadde jeg 100 innlegg, noe som er rekord. Da leste jeg altså over 100 bøker i 2022 - ja, for jeg blogger ikke om riktig alt jeg leser. For eksempel bøker jeg ga opp halvveis eller ikke likte noe særlig, eller det er bøker jeg har brukt til research.
Denne statistikken gjenspeiler hvordan 2022 var på lese- og skrivefronten for meg. Jeg leste mange ganger mer enn jeg skrev. Jeg er ikke så opptatt av nyttårsforsetter, men når et nytt år starter, kan det jo være en fin anledning til å gjøre opp status og forsøke å stake ut en kurs videre.
Jeg tenker jeg skal prioritere å skrive mer, og da bør jeg nok kutte ned på lesinga. Jeg har stor nytte av lesinga i jobben, når det skal formidles litteratur. Men siden jeg ikke har lesetid i jobben og bruker fritida på dette, må jeg kjenne at dette er riktig bruk av fritida. Jeg elsker å lese, og det krever ikke like mye å lese som å skrive, selv om jeg må være skikkelig påkoblet siden jeg i etterkant skal kunne formidle det jeg leser.
Det kjennes på mange måter behagelig å ikke ha noe "skrivekrav" hengende over seg. Samtidig savner jeg å kunne lukke meg inn i skriveboblen og utforske hva som kan være å finne der, når jeg gir meg over til fantasien og skaperlysten.
Godt nytt skriveår til alle som har en drøm om å skape tekst!
Denne statistikken gjenspeiler hvordan 2022 var på lese- og skrivefronten for meg. Jeg leste mange ganger mer enn jeg skrev. Jeg er ikke så opptatt av nyttårsforsetter, men når et nytt år starter, kan det jo være en fin anledning til å gjøre opp status og forsøke å stake ut en kurs videre.
Jeg tenker jeg skal prioritere å skrive mer, og da bør jeg nok kutte ned på lesinga. Jeg har stor nytte av lesinga i jobben, når det skal formidles litteratur. Men siden jeg ikke har lesetid i jobben og bruker fritida på dette, må jeg kjenne at dette er riktig bruk av fritida. Jeg elsker å lese, og det krever ikke like mye å lese som å skrive, selv om jeg må være skikkelig påkoblet siden jeg i etterkant skal kunne formidle det jeg leser.
Det kjennes på mange måter behagelig å ikke ha noe "skrivekrav" hengende over seg. Samtidig savner jeg å kunne lukke meg inn i skriveboblen og utforske hva som kan være å finne der, når jeg gir meg over til fantasien og skaperlysten.
Godt nytt skriveår til alle som har en drøm om å skape tekst!
lørdag 10. desember 2022
Surdeig - helt enkelt
| Her er starten på deigen. Etter å ha stått en times tid kan man se at det begynner å skje noe; det bobler |
| Resten av melet + frø og kjerner blandes godt sammen. Dette kan du fint gjøre manuelt |
Liker du hjemmebakt brød? Jeg er veldig glad i brød, og hjemmebakt er best!
Jeg har bakt brød siden jeg flyttet på hybel i ungdommen. Jeg hadde bare en liten hybelkomfyr, men det var akkurat plass til to brødformer. Brødene delte jeg i to, og puttet i den lille fryseboksen øverst i kjøleskapet.
Den gangen bakte jeg med gjær, og oppskriften fikk jeg av mor mi. Jeg syntes jeg fikk bra dreis på det etter hvert, bortsett fra at brødene kunne bli litt tørre/henge dårlig sammen.
De senere årene har jeg bakt med surdeig. Det er jo mange som er blitt opptatt av surdeigsbakst. Prosessen som skjer med surdeig (fermentering) er bra for tarmen. Det er enkelte stoffer i mel som noen kan reagere på, som ved fermentering blir brutt ned. Om du blir oppblåst og ikke trives med gjærbakst, så kan surdeig være noe å prøve i alle fall. Men uansett synes jeg surdeigsbakst er så enkelt, og resultatet blir bra stort sett hver gang, så jeg vil anbefale det uansett om du tenker helse eller smak.
Det er ikke vanskelig å lage sin egen surdeigsstarter, men jeg må innrømme at jeg har ikke lagd den jeg bruker. Den fikk jeg. Kanskje du har venner eller kjente som baker med surdeig; da kan du sikkert spørre om å få en starter. Det er lett å ta ut litt av en starter og dele med andre, og jeg tror de som baker med surdeig bare synes det er hyggelig å bli spurt om å få litt.
Hvis du vil lage selv, så er det egentlig bare å google og se hva du finner, men Gry Hammer er virkelig god på dette og har delt en framgangsmåte/oppskrift her: https://gryhammer.no/hvordan-lage-din-egen-surdeigsstarter/
Du har sikkert hørt snakk om at å holde liv i surdeigsstarteren/mate den kan være vanskelig. Å bruke den jevnlig er vel den beste måten å holde liv i den på, ellers kan det være lett å glemme å mate den. Jeg baker brød og pizza ca en gang i uka. Da tar jeg av ca 2 ss av starteren hver gang til deigen jeg skal lage, putter tilbake tilsvarende mengde mel og vann og blander godt. Da holder i alle fall starteren min på futten. Jeg bruker noen ganger grovt mel, andre ganger fint, og jeg holder meg til spelt, da jeg synes det fungerer veldig greit.
Jeg ser at andre tar hele starteren ut, tar tilbake mengden de trenger til starter, og kaster det som eventuelt blir til overs. Er det fordi de synes det er ekkelt at starteren blir gammel, tro?
Jeg oppbevarer starteren i et lite glass i kjøleskapet. Når glasset blir veldig tilgriset, tar jeg et rent jeg flytter starteren over til når jeg allikevel er i gang med baking og mater den.
Brød
Med utgangspunkt i Gry Hammers brødoppskrift som jeg fikk kjennskap til for flere år siden, har jeg prøvd meg fram og tilpasset oppskriften litt, og denne bruker jeg nå fast. Den er eltefri og genialt enkel!
Den opprinnelige oppskriften finner du her: Tre vakre surdeigsbrød blir til, på gryhammer.no
Ingredienser:
1 kg siktet spelt
1 kg grovmalt spelt (I den opprinnelige oppskriften er det 1,5 kg grovt med og 0,5 kg fint mel)
ca 1,8 liter vann
1 ss salt
2 ss surdeigsstarter
0,5 liter vann og ca 0,5 kg finmalt spelt blandes i en stor bakebolle, sammen med 2 ss surdeigsstarter.
La dette stå og godgjøre seg ca 1 time. Om det blir stående noe lenger, gjør ingenting.
Deretter: Tilsett ca 1,3 liter vann, 1 ss salt og resten av melet. Rør godt sammen.
Ta gjerne i litt frø, som gresskarkjerner, solsikkekjerner, linfrø, sesamfrø og/eller hakkede valnøtter etter ønske. Om du har i veldig mye frø og kjerner, kan det fort bli 4 brød i stedet for 3.
Sett lokk på bollen, eller dekk til slik at det blir tett.
Så kan deigen stå til neste dag, 12-24 timer. Om sommeren kan det bli litt varmt å la deigen stå på kjøkkenet, da setter jeg den i kjelleren der det er kjøligere, men stort sett står deigen på kjøkkenbenken.
Det hender jeg lager deigen på formiddagen en dag, og steiker brødene om kvelden neste dag. Men det har også hendt at jeg har laget deigen en kveld og stekt på dagtid neste dag - du lærer etter hvert å se an deigen, hvor mye den har hevet og om den bør stå lenger før du steiker. Hvis du er utålmodig, kan brødene heve dårlig og bli veldig kompakte. Det varierer nok litt (i alle fall med min starter) hvor mye futt det er i starteren. Er det mye futt i den og du er redd det blir for mye heving for fort, kan du sette deigen kaldt. Surdeig som står varmt, hever fortere.
Her er det bare å prøve seg fram og øve seg; når du har fått bakt noen ganger, vil du ha lært deg hvordan starteren ser ut når den har mye futt, og du vil se på deigen når den er klar for steiking.
Deigen er såpass tynn (som tjukk grøt) at du må øse den opp i formene. Deigen jeg har oppskrift på blir til 3 ganske store brød. Smør formene før du har i deigen. La gjerne brøddeigen stå i formene for litt etterheving, ca en times tid eller mer; du vil skjønne etter hvert om dette er nødvendig, og evnt hvor lenge deigen bør etterheve. Det kommer gjerne opp noen bobler, og du ser at deigen er blitt større - da er det klart for steiking.
Sett ovnen på 250 grader varmluft. Når ovnen er varm, sett inn brødene og la de stå i ca 2 min, før du skrur ned til 160 grader varmluft. Der skal brødene stå i ca 1,5 time.
Pizza
Surdeig kan brukes til mer enn brødbaking!
Selv lager jeg pizza ukentlig. Deigen lager jeg av ca 3 dl vann, 2 ss surdeig, 1/2 ts salt, og siktet spelt til passe deig. (Jeg vet, mange hater den vendingen. Men om du har bakt med gjær tidligere, så vet du omtrent hvor fast pizzadeigen skal være når du har passe mye mel.)
Så står deigen ett døgn. Da har den som regel hevet til mer enn dobbel størrelse, og den har ofte blitt mer klissete enn den var da jeg satte den bort dagen før.
Jeg tar masse mel på bordet og heller/graver deigen ut av bollen og lar den lande i mellaget på bordet. Med så lite håndtering som mulig, får jeg delt den i to leiver og lagt dem på bakepapir som jeg har gjort klar på bordet. Jeg strør godt med mel på toppen, og kjevler ut til de blir ganske tynne.
Så legger jeg på saus og det jeg ønsker av topping.
Jeg setter steikeovnen på 230 grader, vanlig over- og undervarme, men lar steikeplata stå i ovnen mens den varmes opp. Når ovnen er varm, sklir jeg pizzaen på bakepapiret opp på den varme plata; da får steiken en god start.
Jeg liker pizza som er godt steikt, så den står i ovnen ca 15-20 minutter - da er bunnen sprø og god.
Surdeig kan også brukes i pannekaker, vafler, boller og tacolomper. Kanskje jeg skriver mer om det en annen dag?
Jeg strevde med å få bildene på plass i innlegget, så de fleste kommer samlet nederst i artikkelen.
Håper dette kan være til inspirasjon; selvgjort er velgjort!
| Brøddeig ferdig hevet |
| Deigen øst i formene |
| Surdeigspizza |
| Ferdig kjevlet... |
| ...og ferdig stekt 😋 |
| Det ferdige brødet |
søndag 4. september 2022
Lang bloggpause
| Dette er et gammelt bilde; hekken har ikke fått høstfarger enda, men de kommer nok snart! |
Jeg har kommet til at jeg vil fortsette. Selv om jeg ikke har så mange lesere, og det ikke er så mange kommentarer på det jeg legger ut, så betyr det mye for meg å ha denne slags "synligheten".
Jeg ble kanskje litt stressa over at det kan gå måneder mellom hver gang jeg skriver noe her på Interscribo, men har bestemt meg for at jeg skal slutte å la meg stresse for sånt. Jeg skriver når jeg har lyst.
På Pervoluto kommer jeg med nye innlegg jevnt og trutt, for jeg leser så mye og har stor nytte av å skrive om leseopplevelsene. Jeg forsøkte å skrive bare for min egen del mens jeg var usynlig på nettet, men da merket jeg at jeg formulerte meg halvhjertet og dårlig. Jeg skjerper meg, når jeg vet at noen kan komme til å lese det jeg legger ut.
Jeg holder alltid på med noe skrivearbeid, men jeg ser ikke for meg at jeg skal forsøke meg på flere romaner med det første. Jeg har noen påbegynte ideer, men det krever mye konsentrasjon å skrive store tekster og klare å holde seg inne i ideen til enhver tid. 22. august holdt jeg et bok-til-film-foredrag på biblioteket der jeg jobber, og jeg skal holde et i neste uke. Det er egentlig veldig fint å skrive kortere tekster, type foredrag, mens jeg er på jobb og har lønn for det. Skjønt jeg har brukt en del fritid på det også, for det kan være vanskelig å samle tankene på jobben - der er det mye som skjer hele tiden, og arbeidsoppgaver står i kø.
Nå banker høsten på døra. Da er det kanskje litt lettere å samle seg om lesing og skriving, eller hva synes du?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
