SALGSBREV

I dag har jeg sendt ut salgsbrev om "Lyst-løgneren" til slekt og venner jeg håper har lyst til å lese fortsettelsen av "Vårløsning".
Jeg legger ut brevet her, i tilfelle det kan være noen flere som er interessert.

Til alle som leste og likte ”Vårløsning”!

I år kommer jeg med bok nummer to fra Svaldal-miljøet, og jeg håper du er klar for en ny dose romantikk og dramatikk fra moderne bygdemiljø!

I ”Lystløgneren” er vi tilbake i fjellbygda Svaldal, der Marie og Hallgrim innledet et lovende kjærlighetsforhold sist vi møtte dem. Nok en gang blir det litt ugreie mellom dem, men vi får håpe de greier å finne ut av det…
Lensmannen i Svaldal får tips om mistenkelige aktiviteter i Vestfjellet nattestid. Men er dette tipset til å stole på da det kommer fra Eva Styrbakk, en kvinne de tidligere har stiftet bekjentskap med og konstatert er lystløgner?
Snart åpenbarer det seg at det foregår litt av hvert i fjellheimen, og det går ikke lang tid før både Hallgrim og Marie befinner seg midt i begivenhetenes sentrum…

Utdrag fra boka:

Nå var Marie kommet til skogholtet like før svingen hvor sentrum av bygda kom til å åpne seg foran henne. Etter skogholtet skulle hun krysse veien og forflytte seg til gangveien på høyre side. Før hun kom så langt skvatt hun til ved den brå lyden av en stemme som ropte. Samtidig skled snuten av en stor, svart bil stille opp ved siden av henne. Hun snudde seg og så rett inn i ansiktet på føreren av bilen, en forholdsvis ung mann med et merkelig, spisst utseende og et usympatisk flir om munnen.

”Hva sa du?” spurte Marie høflig, da hun skjønte at det var mannen i bilen som hadde kauket og slik forsøkt å påkalle oppmerksomheten.

”Jeg sa: Lyst på en kjøretur?” Igjen dette lite tillitvekkende gliset. Marie ristet bestemt på hodet.

”Nei takk. Nå er jeg øyeblikkelig fremme ved målet for turen,” svarte hun med formell og avvisende tone.

Mannen i førersetet gliste enda bredere, og Marie la merke til at begge fortennene hans glimtet av gull. Uvegerlig grøsset hun og rygget for å komme rundt bilen og haste over på den andre siden av veien. Hun kom ikke lenger enn rett bak kjøredoningen før bakdøra brått slo opp, og ut jumpet to lange og hengslete fyrer i svarte skinnjakker. Før Marie fikk summet seg, hadde de brutalt tatt tak i armene hennes og bendt dem bak på ryggen.

Hvis du ønsker boka i postkassa ved utgivelsesdato, så send meg en e-post til randi.landmark@gmail.com.
Oppgi adresse og antall eksemplarer, hvis du skal ha flere enn 1.

Boka er ventet klar for utgivelse i mai, den blir på ca 250 sider og koster 249,- + 30,- i porto/ekspedisjonsgebyr.

2 stemmer, 5 1/2 stjerne

Jeg har fått to stemmer på Bokkilden!
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4072982
Personene som har avgitt stemmer, er fornøyd med produktet. Tusen takk, dette er jeg kjempeglad for!

Inspirert av det store tilfanget av julekataloger som daler ned i postkassa for tida, sendte jeg i dag e-post til barnehager i distriktet, som jeg kunne finne e-postadresse til. Her foreslår jeg at de kan kjøpe boka "Vårløsning" som julegave, enten som oppmuntring til de ansatte, eller kanskje de kjenner noen som er glad i den slags feelgood/kjærlighetsromaner.
Bokas hovedperson, Marie, er førskolelærer, så det var derfor jeg tenkte at barnehageansatte kunne være spesielt interessert.

Boka er født!

I dag mottok jeg et eksemplar av boka mi, sammen med et hyggelig brev fra forlaget. De gratulerer meg og virker fornøyd med resultatet, og det er sannelig jeg også!
Omslagsbildet (som jeg selv har fotografert) ble litt annerledes i fargene enn jeg hadde tenkt – noe mørkere, ikke fullt så søt pastell – men det synes jeg er helt i orden. Slik signaliserer boka noe mer modent, som om det er litt mer ved boka enn bare ren underholdning og ”kliss”.

I et tidligere blogginnlegg kom jeg inn på hva jeg føler, nå som boka er ferdig og skal distribueres til de som har forhåndsbestilt. 
Det er bare et par timer siden jeg fikk boka i hånda, så det er kanskje ikke så rart om jeg ikke kjenner noe spesielt – for det gjør jeg ikke. Jeg er tankefjern og distre, men det er ikke noe nytt…
Kanskje det er noe med at ”fødselen” har vært så lang og seig, at nå som det er overstått, er jeg bare matt og utkjørt? Gleden kommer kanskje piplende etter hvert?
Det er også noe med at jeg fokuserer aller mest på øyeblikket da leserne får og møter boka, og de reaksjonene som eventuelt kommer etter det.
Jeg vil nok bli lei meg hvis noen omtaler boka i negative vendinger, men det verste vil være om boka blir ”tidd i hjel” – at jeg ikke får én eneste tilbakemelding, eller at avisene ikke nevner boka mi med ett ord.
Slik jeg kjenner lokalavisene mine, så forventer jeg store og fine oppslag. Jeg kan jo bli skuffet der?
Jeg prøver å være forberedt på alt. Mest sannsynlig blir boka omtalt i lokalavisene, og kanskje blir det litt etterspørsel, men jeg forventer ikke stort salg eller mye blest.

I ettermiddag sendte jeg e-post til forlaget og takket for boka. Jeg sendte også ei liste jeg har laget over bokhandlere, aviser og andre media som forlaget kan kontakte i forbindelse med salg og markedsføring. Jeg regner med at en del folk som kjenner meg eller vet hvem jeg er, kommer til å være nysgjerrig på hva jeg har ”kokt sammen”, men det er ikke sikkert de er så nysgjerrige at de vil kjøpe boka.
Jeg kommer til å donere to eksemplar til biblioteket jeg jobber i, slik at kundene mine kan få låne og lese, hvis de vil.

Folk som vil lese boka, men ikke har lyst til å kjøpe den, får gjøre som man ellers gjør: Gå til folkebiblioteket sitt og be om at de skaffer den.

Jeg ser at forlaget har lagt ut informasjon om boka på hjemmesida si:
Gå til Publica bok og ta en titt! 

Til dere som har forhåndsbestilt: Jeg håper boka snart er hos dere, og at leseropplevelsen blir bra!