Det er en stund til november, men samtidig vet man jo at tida går fort, så i dag har jeg planlagt innholdet i foredraget. Så har jeg mulighet til å la det modnes og jeg kan eventuelt revidere i flere runder før jeg skal i ilden.
Fremdeles blir det veldig lite kreativ skriving, og det er vel mest fordi jeg ikke har roen inni meg som jeg vet kreves. Og nå har jeg også noe annet som ligger foran i prioriteringene, siden jeg har lyst til å prøve kriminalromanen min hos nok et forlag. Før jeg skriver ut og sender manuset, har jeg tenkt å lese gjennom det igjen - nå er det jo noen måneder siden sist og jeg kan komme til å oppdage noe jeg vil endre.
Hei! så spennende med lunsjforedrag! Er det mest for kolleger, eller er det et åpent arrangement for publikum? Tror jo det siste, men ble usikker. Uansett er det vel en del kolleger som hører på, og da er jo dette en finfin måte å bli bedre kjent, med sider som du kanskje ikke prater om til stadighet på jobben :) Det er alltid spennende å holde foredrag, har gjort det en del ganger før, og minst skummelt er det jo når man virkelig vet hva man snakker om - og det bør jo gjelde deg denne gangen, hehe. Lykke til!
SvarSlettHei og takk for kommentar! Litterær lunsj hos oss er et åpent arrangement - hvem som vil kan komme og spise matpakka si (ta med matpakke, vi spanderer kaffe/te) mens de hører foredrag. Til nå har vi hovedsakelig hatt Kunnskap til lunsj - da har foredragene hatt varierte faglige tema. Men nå vil vi også prøve Litterær lunsj, som da kan være forfatterpresentasjoner, litteraturanbefalinger eller andre litterære tema.
SlettKollegene mine vil sannsynligvis ikke ha mulighet for å høre på foredraget mitt, kanskje med unntak av en eller to. Arrangementet foregår mens vi har åpent, så noen må betjene publikum.
Jeg "plager" nok ikke kollegene mine med forfatterdelen av meg i det daglige, men om de spør, så forteller jeg gjerne hva jeg holder på med for tiden eller hvordan jeg jobber fram tekstene mine, alt etter hva de er interessert i å vite.
Å holde foredrag er spennende, og for sjenerte folk som meg kan det av og til være i overkant nervepirrende. Men jeg synes som deg at det er mindre skummelt når man snakker om ting man kan eller brenner for. Da greier man å holde fokus der man skal, nemlig på tema, og da går alt så mye lettere.