onsdag 28. januar 2015

Inspirerende innspill

Jeg blogget forrige gang om avslag nummer to på et nytt feelgood-manus. Dette manuset er foreløpig vist til to forlag, og etter avslag nummer to kjente jeg meg motløs. Ikke fordi to avslag er mye, men fordi jeg fikk se konsulentens uttalelse, og den var veldig kritisk. Mye av kritikken vil jeg si var basert på gal innstilling til manuset - jeg har skrevet en underholdningsroman, og konsulenten vurderte som om jeg hadde forsøkt å skrive en seriøs roman om ei kvinnes leting etter livspartner. Boka handler om ei kvinne på 35 som plutselig synes det haster med å få tak i mann, men den er altså primært skrevet for å underholde.
Selv om jeg tenkte på kritikken som skivebom, ble jeg litt lei meg.

Nå har det seg slik at jeg også har et eldre manus, dette til en kriminalroman, som jeg nylig sendte til et relativt nystartet lite forlag. Dessverre avslag der også, men dette avslaget var veldig oppmuntrende. Han som hadde lest manuset, mente kriminalromanen var velskrevet, dessuten spennende, bortsett fra slutten. Han rådet meg til å skrive om slutten på romanen og prøve manuset hos noen andre. Han mente at noen burde gi ut manuset, selv om han ikke så mulighet for at hans forlag kunne gjøre det.
Vanligvis pleier jeg å vende det døve øret til når noen foreslår endringer eller påpeker ”feil” i manuset mitt. Så lenge de ikke skal arbeide videre med manuset sammen med meg, så lytter jeg ikke til dem, fortsetter heller å følge mitt eget forstokkede hode. Jeg har tenkt at så lenge de ikke skal utgi manuset, så er eventuelle råd til meg helt uforpliktende for dem, sikkert ikke særlig gjennomtenkte og følgelig ikke så mye å bry seg om.

Denne gangen tror jeg likevel at jeg vil lytte til rådet jeg fikk. Jeg skal forsøke å skrive en ny slutt.
Det aller beste nå er at jeg føler meg inspirert til å skrive om – jeg gleder meg til å ta fatt.
For jeg ble rett og slett barnslig glad for rosen jeg fikk. Og det er når jeg er glad og fornøyd jeg best kan skape. Som det heter i undertittelen til Øyvind Hammers bok Hammerkoden (Schibsted, 2015);
«Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig.»


Jeg ser fram til å dykke ned i historien igjen, kjenne på stemningen, observere, vurdere og analysere de ulike hovedpersonene, hvilke muligheter ligger i universet jeg har bygget. Hvordan skal hovedpersonene spille annerledes sammen for at slutten skal bli en ny? Det blir spennende å se.

2 kommentarer:

  1. Hei! Du er så aktiv, enda du påstår at du har roet litt ned, hehe :) Jeg er imponert! Og så kjekt med en sånn tilbakemelding, selv om det er uforpliktende fra forlaget, så er det jo flott å få innspill på f.eks. hvor svakheten i manuset ligger. Deres mening så klart, men siden du ble inspirert, er du sikkert litt enig i det de skrev. Krim må være vanskelig, tenker jeg! Greit å lage et plot som fungerer, akkurat det tror jeg er bare gøy, men å nøste opp på riktig måte og alt det der, ikke gi for tydelige hint underveis, men samtidig tydelige nok til at leseren oppfatter de, osv. Balansekunst, det der. Hvis bare avslutningen trenger å jobbes med, så må jo det bety at du langt på vei har lykkes med mye annet i det manuset :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei igjen Hr Kreatur! Veldig hyggelig med kommentarer fra deg :-)
      Jeg er nok ikke så aktiv akkurat nå. Mye av det jeg sender rundt nå, er flere år gamle ting. Men jeg var skikkelig produktiv de årene jeg ikke jobbet utenfor hjemmet, det tør jeg vel å si.
      Kriminalromanen jeg nevner i innlegget over, skrev jeg råteksten på i 2010. Den har vært bidrag i et par romankonkurranser og har vært sendt noen forlag ellers også.
      Det oppleves som positivt å få tilbakemeldinger som er mer konkrete, det er det. Selv om jeg av og til har fått tilbakemeldinger jeg bare blir sint og lei meg av, og har tenkt at de kunne latt være når de bare har noe surt, i hasten sleivet sammen å komme med. Men det er i alle fall bra å få tilbakemeldinger som gjør at jeg skjønner de har lest hele manuset. Sikkert ikke så velvillig som jeg har ønsket, men likevel.
      Krim er jo så mye "rart" i våre dager, og jeg er ikke så sikker på om det er det vanskeligste å skrive. I utgangspunktet er krim noe formelbasert, så du bør ha evnen til å tilpasse skrivingen din til en ramme. Men det tror jeg de fleste greier, og mange er til og med mest komfortable med akkurat det.
      Jeg fikk inntrykk av at denne leseren mente jeg hadde lyktes med "alt", unntatt slutten.
      Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra to andre forlag også, men de har altså ikke likt det tilstrekkelig til at de tør å satse på manuset mitt.
      Jeg får bare fortsette å prøve, så lenge det er forlag igjen som ikke har lest det.

      Slett