fredag 17. februar 2012

SELVRÅDERETT


I går leste jeg en interessant artikkel om småforlag på Barnebokkritikk. Jeg kjenner artikkelforfatteren, Morten Haugen; vi gikk samtidig på Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, som det het den gangen.

Haugen nevner tre ulike strategier som ser ut til å ligge bak småforlagenes virksomhet: selvråderett, restverdiredning og nisjekompetanse.
Det var ordet ”selvråderett” jeg bet meg særlig merke i, og kjente kunne passe for min del – jeg samarbeider jo med et lite forlag for å kunne realisere mine utgivelser.
Haugen forklarer ordet ”selvråderett” med «forfatterens mulighet til å bruke egne penger på å gi ut en bok når de store forlagene ikke er interessert» - altså en slags ”rett til å bli forfatter”, selv om man ikke blir antatt hos noen av de store, veletablerte forlagene.
Bare så det er sagt: Det er ikke slik at jeg faktisk kjøper utgivelser hos Publica. Publica kvalitetsvurderer manusene de får inn før de godkjenner dem for utgivelse, og jeg mottar konsulenthjelp for å ferdigstille teksten. Slik sett er gangen identisk med hvordan de store forlagene jobber.
Men så betaler jeg indirekte for utgivelsen, ved at jeg forplikter meg til å selge minimum 100 ex av boka før utgivelse. Rent bortsett fra at jeg ikke er noen selger og ikke liker akkurat denne jobben, ser jeg ikke noe galt i at jeg som forfatter ansvarliggjøres, bidrar til å skaffe inntekter ved å ta del i salg og markedsføring.
Det finnes andre forlag – som Kolofon – som tilbyr at man kan kjøpe utgivelser. Så vidt jeg kjenner til foretas det ingen kvalitetsvurdering her, og de tilbyr ingen konsulenthjelp, språkvask eller korrektur, men trykker teksten stort sett som forfatteren har bestemt at den skal være.

Nå har ikke jeg veldig bevisst valgt å samarbeide med et lite forlag, det har uvegerlig blitt slik, når ingen av de store er interessert. Og grunnen til at ordet selvråderett føltes som passende for min situasjon, handler mer om retten en forfatter har til å stå på sitt, som retten til å bli utgitt.
Jeg skriver hva man kan kalle ”snille” underholdningsromaner, kanskje fortrinnsvis for kvinnelige lesere – selv om også flere menn har lest og likt bøkene mine. Dette er en type underholdningslitteratur jeg begynner å forstå at de store norske forlagene ikke er interessert i. De vil antakelig hevde at ”slikt har vi forsøkt å gi ut, men det svarer seg ikke økonomisk.” Forlagene vil enten at denne type litteratur skal gis ut i form av lange serier, der hver bok er forholdsvis kort, slutter der det er mest spennende, og gis ut i stort, billig opplag. (Hver enkelt bok er forholdsvis billig å kjøpe, (stort opplag, billig papir og innbinding = lav pris) sammenliknet med enkeltstående underholdningsromaner gitt ut i mindre opplag.)
Eller forlagene velger å kjøpe den slags underholdningsromaner fra utlandet. Det er ufarlig å kjøpe utenlandske romaner i denne sjangeren; der har de jo sjansen til å se at salgstallene er gode i hjemlandet, før de får dem oversatt og gir dem ut i Norge.
Enkelte forlag gir ut originalt norske romaner innen sjangeren underholdning, men de er helst i chick-litt-sjangeren – og appellerer til de yngre kvinnene. Men disse originalt norske, enkeltstående romanene er i klart fåtall, sammenliknet med hva forlagene gir ut av underholdningsromaner av mer hardkokt kaliber – jeg tenker da på spenning og krim.

Jeg har etter hvert fått en del nei fra norske forlag til det jeg skriver.
Jeg kunne tenke som så: Det jeg skriver holder ikke mål, det er derfor de sier nei. Men jeg velger å stole på instinktene mine, som sier at: Jo, det du skriver er godt nok. Men du jobber innen en sjanger som forlagene ikke vil eller tør satse på.
Da er det godt at det finnes mindre forlag som våger, der de store vegrer. Publica forlag som jeg samarbeider med, oppfører seg på mange måter mer profesjonelt og smidig, synes jeg, enn hva jeg – for en stor del – har opplevd fra de store. Måten de svarer på mine henvendelser for eksempel: I sine svar "snakker" Publica til meg, de gjemmer seg ikke bak ferdigformulerte standardbrev. Jeg føler meg sett og blir behandlet med respekt hos Publica, der jeg ofte kan føle at jeg står med lua i hånda og venter underdanig og stumt, om jeg henvender meg til de ”store”.

Når det kommer til ferdigstillelse av produktet, har jeg også stor selvråderett som forfatter. Konsulenten sier tydelig ifra om hva hun mener, men jeg argumenterer imot, der jeg mener noe annet. Noen ganger gjør jeg som hun vil - fordi jeg ser at hun har et poeng, men det er alltid min mening som gjelder til slutt – slik har det i alle fall fungert for de tre bøkene jeg har ferdigstilt til nå. Jeg har også fått ha stor innflytelse på hvordan omslaget på bøkene mine har blitt seende ut.
Det er ikke sikkert jeg har vært like heldig med alle valgene jeg har tatt, men det er i alle fall mine valg.

1 kommentar:

  1. Flott innlegg,Randi! Det kan være mange grunner til at man velger å gi ut en bok selv, enten som eget forlag eller i samarbeid med et lite forlag. Den viktigste grunnen, som jeg ser det, er nettopp selvråderetten: Et stort forlag vil bestemme over det meste, ikke bare, eller nødvendigvis, bokas innhold, men omslaget, skrifttype/-størrelse, heftet/innbundet,etc etc, og legge store føringer mht aktivitet på markedet - tid, sted og metode. De har sin policy og filosofi. De har et større budsjett, men det er de som råder over det, viktig mht opplagstørrelse/nye opplag. For min del var det en stor opplevelse å følge boka mi hele veien, å designe coveret, å velge akkurat den illustrasjonen, det bilde inni, å ha en godt leselig skrifttype. Jeg liker å presentere boka selv, å holde foredrag og samtale med "mitt" publikum. At man har konsulenter og veiledere er en selvfølge om man velger å gå til et stort forlag eller ikke. Størrelsen på forlaget er ikke bestemmende for kvaliteten på produktet. Det er helt vanlig at musikere har eget studio og gir ut "plate", at kunstnere har egne gallerier er også vanlig. At forfattere har såpass tro på produktet sitt at de starter forlag er fortsatt mindre vanlig, men det kommer flere og flere. Lykke til videre. Jeg skal nå gå inn og google litt om bøkene dine. Spennende! hilsen Gerd

    SvarSlett