SPRÅKVASK

For folk som ikke sysler veldig mye med tekst, kan ordet ”språkvask” virke litt absurd, kanskje. Hva gjør man? Strør på vaskepulver og vann, liksom? Gnir og gnukker litt?

Det kunne vært gøy å prøve, men man kan ikke gå så bokstavelig til verks, selvfølgelig.

Det man gjør er å gå nøye gjennom teksten, for å oppdage og luke vekk feil, slums og
urenheter i språket, og rette opp alt som skurrer eller halter.

Rene språkfeil må selvfølgelig ut. Og/å-feil, sjekk at verb er bøyd riktig og satt i riktig tid. Er du nybegynner kan det fort skje at du skifter tid underveis i teksten uten å merke det selv, fra nåtid til fortid og tilbake. En annen typisk feil er – hvis historiens tid er fortid – at man glemmer å sette verbene i fortid av fortid, når man omtaler ting som har foregått før romanens tid.

Er du sikker på at ordet staves slik du har tastet det ned? Automatiske stavekontroller er ikke alltid til å stole på – hvis du skal skrive om rein, men staver det regn, reagerer ikke stavekontrollen på det. Bruk ordboka, om du er i tvil. Selv bruker jeg ordbok på internett – det er kjempekjekt bare å hoppe inn dit, og slå opp akkurat der og da jeg trenger å sjekke noe. Her ligger både Bokmålsordboka og Nynorskordboka. (De som står bak disse: Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet)

Luking, stussing eller kvisting

Noen setninger bør kanskje rett og slett strykes i sin helhet – fordi de ikke henger helt sammen med resten, eller fordi innholdet – når sant skal sies – er komplett uinteressant, bare pratsomt. Eller kanskje det er en setning som bare sier det samme som står andre steder. Gjentakelser kan fort bli kjedelig. Tenk deg at du klipper en hekk – hvilke kvister skal kuttes for at fasongen blir tydelig og slik du i utgangspunktet ønsket at den skulle ta seg ut?

Stokke ord 

Andre setninger rister man løs og setter sammen på nytt, fordi de var klønete eller urytmiske, eller rett og slett til å misforstå.

Finne andre ord 

Her og der må man bytte ut ord, kanskje fordi man har en hyppig bruk av spesielle ord. Et eksempel er Tom H. Dalbak, som brukte ordet ”bunndyr” i romanen «Den siste bjørnen i Vassfaret.» Jeg ble veldig begeistret da jeg leste ordet første gangen! Men da det dukket opp flere steder i teksten, var det ikke så originalt og snedig lenger.

Poenget er at litt sære ord stikker seg fram og blir lagt merke til, derfor må disse brukes nennsomt.

Variasjon er viktig. Begynner du mange setninger med ”Så…” eller ”Jeg…” eller noe annet uvariert? Prøv om det går an å ta tak inni setningen et sted, og vreng den så du får en annen start.

Er det noen spesielle ord eller typer ord som går igjen i teksten din?

Når du leser gjennom teksten for å vaske, bør du legge merke til ord som kommer igjen i samme setning, eller samme avsnitt. Kan du variere? Hvis du ikke greier å få til variasjon, og samtidig få fram eksakt hva du ønsker å si, med å bytte inn et synonym, kanskje du kan skrive om setningen, så du unngår å gjenta ord for tett på hverandre?

Tomme småord
Er det noen småord du har lett for å putte inn både her og der? Selv – det er lenge siden – var jeg ram til å bruke ordet ”litt”. Da jeg etter hvert merket det, fikk jeg nesten aversjon eller skrekk mot ordet ”litt” – det formelig fløt ”litt-er” i hele teksten. For mange tomme småord skjemmer teksten, modererer, forsinker, gjør bilder mindre skarpe.

Tegnsetting og setningslengde

Det er spørsmål om smak og behag, men personlig synes jeg ikke om altfor lange setninger, eller tekster som gir et massivt, ugjennomtrengelig inntrykk, ved at man gir leserne minimalt med luft eller opphold. Jeg foretrekker lettleste tekster, helst uten for mange lange, innfløkte ord og fremmedord. Hvis du vet at du foretrekker noe annet, så er det et valg du tar. (Men spør deg selv og hold hånda på hjertet: Liker du å ta med fremmedord mest fordi du ønsker å imponere? Bryr du deg om at leseren forstår hva du forteller om?)

Etter min mening bør man alltid ha i mente at teksten faktisk skal leses. Ha omtanke for leseren! Det tror jeg må være en tommelfingerregel.
Del opp lange setninger, bruk komma og punktum. Men sett ikke for mange kommaer heller, husk det skal være flyt i teksten også!

Være konsekvent 

Både innen bokmål og nynorsk finnes det en rekke valg du kan ta, både i forhold til kjønn og bøying av substantiv, i bøying av verb og i forhold til sidestilte former av ulike typer ord. Hvis du for eksempel velger å skrive ”frem”, ikke ”fram”, så gjennomfør dette i hele teksten. Velg former som passer sammen – vil du skrive konservativt eller mest mulig moderne/radikalt, eller vil du gå for et dialektpreget språk? 

Eksempel:

Hvis du velger ordet ”frem”, bør du også skrive ”fremtid” og ”fremst”, ikke ”framtid” og ”framst”.

Rytme og tone 

Det er ikke så godt å si eksakt hva som gir god rytme og tone i en tekst, men du merker det nok, hvis teksten halter og tonen føles ubehagelig. Man kan få følelsen av høyt stemmeleie – som at alt i teksten blir ropt mot deg – eller at det er for lavmælt – som at det virker utydelig og vagt, vanskelig å få helt fatt på.

Et godt råd kan være å lese teksten høyt for seg selv. Når du leser høyt vil du lettere kjenne hvor det halter og på andre måter ikke stemmer.

Det er mange moment å huske på når man skal sjekke språket i tekster, jeg tror ikke jeg klarer å gi en utfyllende liste her.

Ofte er det både fint og nødvendig å få hjelp fra en utenfra, som ser teksten din med helt friske øyne.

Og til slutt:

Ikke tro at en veldig godt vasket tekst automatisk vinner redaktørenes hjerter. Jeg har selv brent meg på dette – jeg har følt at tekstene mine har vært veldig ferdige og fullkomment logiske innenfor sitt eget univers, og trodd at «Nå! Denne gangen…!»

Men når redaktørene ikke tror på ideen som ligger til grunn for teksten, så hjelper det ikke, samme hvor godt gjennomarbeidet den er. Det er hva jeg har erfart, i alle fall. Flinkhet er ikke nok. (Dette har jeg tenkt en del på når jeg har fulgt med på TV-programmer som «Idol» og liknende – å være flink er ikke nok.) Det må være noe mer – en styrke, en overbevisning, en original tone? Noe ubestemmelig, kanskje? Den dagen jeg har knekt koden og har funnet det ubestemmelige som gjør at jeg vinner fram hos forlagene, skal jeg juble!