Jeg korresponderte litt med ei venninne forleden, og spurte om hun hadde lest noen bra bøker i det siste – for det er slikt jeg ofte har lyst til å høre om (vil gjerne ha tips om gode bøker, nemlig), og da svarte hun – sikkert med et lurt glimt i øyet – at hun hadde lest boka mi! Hun mener at dette må kunne kalles en krim, og den var tydeligvis ikke lett å legge fra seg. Hun skriver at hun stadig tok seg selv i å ha lagt den fra seg for å gjøre noe annet, men plutselig satt hun der og leste igjen uten at hun selv var helt klar over hvordan det hadde gått for seg. Samme leser mener dessuten at denne boka er bedre enn den første, den tok bedre tak i leseren og utviklingen var spennende, med mer action.
Dette at folk synes bok to er bedre enn den første (flere har nevnt det – særlig at den er bedre skrevet) er jeg spesielt glad for å høre – siden forlaget mente motsatt. Men det ligger nok noe i dette at du kan bli skuffet om du forventer eller helst vil lese en rendyrket krimhistorie.
En annen leser har fortalt meg at han ble rørt og beveget at en spesiell hendelse i boka – som jeg ikke vil si mer om – jeg kan jo ikke ødelegge spenningen! Da kjente jeg at jeg ble virkelig stolt. Tenk at jeg har greid å få noen til å felle tårer over personer og scener i boka – da må jeg vel være god?
Andre lesere sier at de gleder seg til neste bok, noe som må tolkes som at beretningen falt i smak!
Etter hvert som jeg fikk tilbakemeldinger om den første boka mi, forsøkte jeg – helt uhøytidelig – å kartlegge hva slags lesere som liker bøkene mine. Jeg fant ikke noe entydig svar. Både kvinner og menn har likt bøkene mine, der jeg trodde at jeg kanskje ville treffe kvinnene best. I avisa «Valdres» fikk jeg den foreløpig eneste bokanmeldelsen på trykk. Det var en mann som sto bak denne anmeldelsen, og han var svært positiv. «Forløsende spennende bygderoman» var overskriften.
Både unge og eldre likte «Vårløsning» – kvinner over 80 år, både middelaldrende og unge menn, samt jenter under 20 har lest og likt boka.
Både trente og utrente lesere finnes også blant ”tilhengerne”. Lesere som ikke har lest ei bok på kanskje ti år, og lesere som leser mellom 20 og 50 bøker i året – begge kategorier finnes blant leserne ”mine”.
Nøkkelen til hvem som liker bøkene må ligge i sjangeren, tema og stemningen i bøkene.
Hvis du lurer på om disse Svaldal-bøkene er noe for deg, så tror jeg at om du bare liker hardkokt krim og spenning, så bør du ligge unna. Men om du liker feelgood, kjærlighet, bygderomaner med islett av spenning og krim, bør du prøve bøkene mine. Små innslag av humor vil du også finne. Målet mitt er å skape en stemning av hygge kombinert med spenning. Spenningen vil jeg skape uten å ty til unødig spill av liv, altfor store voldsomheter og blodsutgytelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar