Mer om intuitiv skriving

Jeg har tidligere på bloggen rost den intuisjonsstyrte skrivingen – den har ført mye godt med seg for meg. Det er også en morsom metode å bruke, fordi man stadig kan bli overrasket mens man skriver. «Oi,» kan man tenke. «Var det slik den scenen kom til å ende? Artig.»

Men nå har jeg kommet til at man ikke bare kan benytte seg av intuitiv skriving, noen ganger er man nødt til å planlegge også. (Selv om det er aldri så kjedelig.) Etter å ha jobbet ganske lenge med en krimidé etter intuitiv metode, måtte jeg innse at jeg hadde rotet jeg meg bort. Eneste måten å få til helheten i boka, var å kartlegge hva jeg hadde laget så langt, planlegge hvor jeg ville, for så å sette opp, trinn for trinn, hvordan de enkelte delene av boka skulle pusles sammen. Noen puslespillbiter passet ikke inn i bildet jeg omsider hadde komponert, slik at noe av det jeg hadde laget ble forkastet. (Bortkastet arbeid, altså, bortsett fra skrivetreningen det utgjorde.) Noen biter manglet, måtte lages og sys inn i sammenhengen. (Det måtte skrives om litt her og der i de andre kapitlene, for at alt skulle henge sammen.)

Jeg mener at jeg er i en læringsprosess i forhold til dette å skrive – jeg prøver og feiler. Slik jeg ser på planlegging versus intuisjon nå, så bør man benytte en blanding, særlig om man arbeider med en stor tekstmasse, slik som en roman er.