Ved nærmere ettertanke syntes jeg han var inne på noe, og nå har jeg altså laget en alternativ slutt.
Det har tatt tid, det har gått veldig trått.
Med mulighet for konsentrert skriving bare en dag i uka, er det vanskelig å holde tråden. Jeg pleier ikke å planlegge i detalj hva jeg skal skrive, det meste kommer først når jeg sitter der og skriver.
Det er krevende i den forstand at jeg må være inni handlingen, være i stemningen, kjenne de impliserte tett på, og så skjer det som skjer, og oppgaven min blir "bare" å skrive det ned. Det oppleves som å være med i handlingen selv - nesten så man føler man må dukke om noen langer ut en ørefik over bordet! - og det er en veldig spennende måte å jobbe på. Men som sagt krever det at man har sammenhengen, har greid å dukke seg ned i plottet igjen, er på riktig sted og i riktig stemning. Det har ikke vært lett å få til når det kan gå en hel uke mellom hver gang.
Men nå har jeg altså fått ned noe jeg tror kan fungere. Nå lukker jeg den fila, lar den hvile og godgjøre seg over sommeren. Så skal jeg til høsten sy sammen slutten med resten av romanen, og kanskje prøver jeg den hos et annet forlag, eller kanskje bare publiserer jeg den selv som e-bok.
Jeg begynner nemlig å gå lei av å sende manus til forlag. For 10 uker siden sendte jeg et feelgood-manus til et forlag jeg ikke har sendt noe til før. Forlaget har en utgivelsesprofil jeg tror kan passe til det jeg lager. Og jeg kunne sende manuset med e-post, noe jeg synes er glimrende! (Kan ikke enda flere forlag åpne for det?)
Da jeg sendte manuset, fikk jeg en automatisk "Fraværende"-melding, der det sto at manus var mottatt, og jeg ville få svar innen 6-8 uker.
I forrige uke var det gått 9 uker, og jeg purret dem, spurte om de hadde fått anledning til å se på manuset jeg sendte. Fullstendig tyst.
I dag har jeg purret for andre gang, men det aner meg at jeg antakelig ikke får noe svar nå heller. Og det aner meg at dette enten blir a) Om x antall uker: "Nei takk, vi vil ikke ha manuset ditt", eller b) Jeg frafaller hele greia, fordi jeg har mistet lysten til å samarbeide med et forlag som ikke engang gidder å svare skikkelig på e-poster de mottar.
Tålmodigheten begynner å bli tynnslitt, det er det som er saken.
Men nå er det sommer, og jeg tar noen ukers ferie fra skrivingen. Tror jeg...
God sommer til dere alle!
Hei!
SvarSlettDet hørtes spennende ut med den nye slutten du lager på manuset ditt! Jeg har også et eldre manus jeg burde gått i gang med igjen, men som jeg har latt hvile ganske lenge.
Når det gjelder forlag er jeg helt enig med deg. Jeg har vært borti et par av dem som rett og slett ikke gidder å svare en gang, og det er både demotiverende og irriterende. I tillegg til at et manus føles veldig personlig, og man blir dermed veldig skuffet og lei. En gang purret jeg opp manus ved å ringe dem, og da fikk jeg høre at de slett ikke hadde fått noe manus på mail fra meg! For noen måneder siden tok jeg manus med meg og leverte det hos forlaget selv, i utprintet versjon. Jeg har ikke tatt kontakt enda (kanskje jeg burde), men det skulle ikke forundre meg om jeg får samme beskjeden nå... Enda tidligere (et annet manus på et annet forlag) så fikk jeg plutselig svar etter et halvt år, med beklagelse der forklaringen var et bytte av redaktør hos forlaget. Hm...
Noen ganger er det fryktelig fristende å skrive litt mer inngående og nøyaktig om det på bloggen, men vil jo ikke akkurat ødelegge for meg selv og manuset mitt heller...
Kjenner jeg kunne skrevet mye om dette!
Stå på! :-)
Hei Gro Jeanette!
SlettDet er tydelig at forlag (de fleste) bare kan velge og vrake blant manus og håpefulle forfatterspirer. Og da er det kanskje ikke så farlig om man oppfører seg som folk og svarer på henvendelser innen rimelig tid... Nei, jeg synes de oppfører seg temmelig ovenfra-og-nedad, mange av dem.
Jeg kunne også skrevet masse om dette.
Kriminalromanen "Døden på skrivekurs" er min kreative bearbeidelse av nedturene jeg har hatt i forbindelse med mine forsøk på å bli antatt av et anerkjent forlag. Det var en fin og terapeutisk (?) måte å "hevne" seg på.
Og jeg som umiddelbart tenkte at når det tar lengre tid enn de antyder, så må det bety at de ihvertfall er interesserte i å gjøre en grundig vurdering :) Hvis det definitivt ikke var interessant, ville de vel gjort ganske kort prosess. Så amatør er jeg :)
SvarSlettGodt du er tålmodig, ser ut til å være nyttig i denne sammenhengen.
Det kan være riktig å tenke slik, Hr Kreatur. Én gang har jeg i alle fall opplevd at svaret drøyde nettopp fordi de i forlaget var usikre - de likte det jeg skrev, men ikke nok, når det kom til stykket.
SlettDenne gangen er jeg redd det er ren og skjær slendrian som ligger til grunn for seint svar. (Og kanskje må jeg innstille meg på at jeg ikke får noe svar overhodet.) Det har ikke kommet noe svar på de to purringene mine, heller, så det virker ikke lovende.